Snart jul, snart heim!

Fåkk å råkk!


I natt søv e i ei grott unner Longyearbreen. Dæ va fint å litt kaldt. I går kraup, eller rettere sagt åla vi oss innigjønna dennan grotta. Dæ va fint og litt trangt. Idag har e gjort svært lite. Dæ e den andre dagen her oppe e har gjort svært lite så dæ egentli vel førtjent. Gikk heim i fra grotta mett på dagen. Dæ va mørkt å kaldt. Fikk litt julstemning.

Førtellt nu kanskje litt lite om dennan grotteopplevelsen, men den va fin.

Satt nu nettopp og læst på bloggan tel mine kjære søskenbarn. Ho eine i Tromsø å ho anner i Portugal. Dæ e alltid fint å læs litt om ka folk gjør om dagan. Såg der inne at dæ va 2 måna sia sist e hadd skrev nå, så då fann e ut at dæ kanskje va på tide. Dæ e jo ikkje akkrurat sånn at live mett har vor kjedeli og lite innholdsrikt selv om bloggen har hadd pause. Nei dæ e kankje heller motsatt.
Akkurat ka e har gjort e vel ikkje så enkelt å sei, å e trur muligens dæ ikkje e så interressant å læs heller så deffør droppa e dæ. Men e kan jo nevnes tre S`a som har aktivisert me i dæ siste:
1. Svalbard på langs
2. Skolearbei
3. Sosialisering

Om di to siste pungtan e dæ vel ikkje så masse å utdyp (i å mæ at nermere 2/3 av norges befolkning gjær d samme.) Når dæ gjeld dæ først punkte e jo kanskje dettan nå som bør utdypes litt:
E å to i klassen ska gå Svalbard på langs i April som praksis og fordypningsstudie. Japp der veit dokker dæ. E selvfølgeli masse meir e kan sei om dæ, men e trur det blir det før denne gang.




En liten teng kan jo nevnes å dæ e at mørketid heime e intet, her bi man døgnvill og snodi. Deffør bei dettan innlegge som dæ bei.


Men fint e dæ!

Ingebjörg på svalbard!

Da va tiden kommet för å start bloggekarieren i fra det kalde nord. Först kan dä nevnes at e bor i lamme to svanska, e låna nu den eine svenskens dator, så det e grunnen tel at det innimellom kommer bokstava som vi normenn hold oss för god för!
Akkurat nu e dä söndag i naustet her på denne öya som ligg fra 74-81 grader nord. (Shit har ikkje tenkt på at det faktisk va så langt)Når e sei söndag så e dä verkeli det. E sett her i ullstilongsen, rundt et lite triveli kjökkenbord, og har akkurat fått i me frokosten som i dag bestod av havregrynsgröt laga av dansk sterilisert og long lasting kumelk. Grunnen tel at e nevn dette faktumet i slutten av förrige setning e för at dä rysta me egentli ganske masse at e som datter av en ekte norsk bonde sett i Norges land å drekk kumelk frå Danmark! Ja e sku skjemmes dä sku e, men dä finnes en grunn. Kalven ingebjörg drekk ca 4liter melk i uka. Her oppe på denne ö kosta en liter Tine lettmelk 27,50,- og heilmelka så masse som 32 Norske kroner!Dä vi sei 110kr i uka, 440kr i måneden og 5280 kr i året! Ja så sånn e dä med den saken. Dä kan jo nevnes at e av og tel slår på stortromma og klaska tel mä ei tinemelk, og at forbruket har gått ned tel kanskje 2l i uka. Lev man på Svalbard e dä dyrt för mat, mens alkohol og tobakk e usakli belli. (5kr för en snusboks vel og merke som e gåt ut på dato då men alikaväl..) Kan vel sei at Ingebjörg ikkje går inn i rekken som hälseapostel etter dettan året..Nok om dä.

Ja her sett e altså i Nauste(som huset e kalla) Ut av vindue ser e rett på di utruli fantastiske fjellan på anner sida av Adventfjorden. Dä ligg sny på di, temperaturstokken ligg på -1 og sola skinn. Sku egentli ha tatt me en tur ut, men vi får sjå om e får lånt me ei rifle först. Ja sånn e reglan. Ska man utaför byen må man ha mä se våpen.



Nu tenkt e e sku gjenngje litt av det som har skjedd her oppe di siste uken. Dettan e faktisk förste helga sia e kom at e ikkje har hadd nå på agendaen.
Vi starta med en 10dagers bretur tel en heilt fantastisk svär bre som heit Nordenskjoldbreen. Her lärt vi om redning på bre. Dä vil sei at vi lärt alle knuta, tau og taljesystema man kan bruk når ei ulykke har skjedd. Vi bei heisa ner i bresprekk för så og kom oss opp igjen sjöl, og vi sku heis anner folk opp. Turen vart avslutta med en redningsaksjonsövelse kor gruppen laga case för kvaranner. Og kem va dä då som va så korttenkt å meldt se frivillig tel å vär en Fransk bevisstlaus turist som hadd fallt ner i ei 7m dyp bresprekk..o yes!Ingebjörg Schröder er hennes navn. Egentlig va dä jo inget problem, men når det vist se at gruppa som sku redd me brukt en tim för di fannt ut kor vi va også en halv time för de fikk me opp så bei den franske turisten ikkje särlig bevisstlaus, kaldt va det! Men men en erfaring det også.

Skoledagan går för det meste i turplanlegging og etterarbeid. Ingen leks, og ingen pröva. Kan dä bi beire? Vi har også hatt fag som geologi, biologi, og glasiologi. Her lär di oss bärre det heilt basic lärdommen som vi treng för å vär guida. Ka heit den blomstern, den vanligste bergarten her i området, derför e isbreen blå osv. Kjempeintressant og artig kunnskap.

Ellers har e värt ei helg på jakt, og ei helg kor e har tatt våttkortet för kayakkpadling(redning, teknikk osv)
Jaktturen va heilt fantastisk. Nydelig ver, flotte folk og 17 ryper. Ska jo seies at dennan rypa ikke e av de klokaste skapningan på planeten jorda. De bärre sett der mä rypauan sine og ser ut som et spörsmålstegn når kameraten ved sida av dett om. ikkje har di vett på å gå, og i allefall ikkje tel å flyg, sprött! E kan vel sei at dä ikkje e heilt dä samme som å jakt heime, lite adrenalin som fossa gjönna kroppen. Men men god middag bei det i allefall!

På fredag kom vi heim i fra en 4dagers zodiak-tur. Zodiak e store gummibåta som går temmeli fort. Dissan sku vi bruk för å kryss Isfjorden som e 3 mil lang! Värgudan va ikkje heilt mä oss, og vi kom oss bärre ca 3km fra Longyearbyen för vi satt opp camp, og der bei vi väranes di neste dagan. Va litt ute å krusa uten bagasje, men bei ikkje heilt vellykket når en båt punktert, en med lekasje og en med en motor som va nokka ustabil..Dä va ingen lärera med på turen, og du kan sei det bei ei utfordring når 23 persona sku sei si meining. Masse snakk og lite action. Sku vel helst ha sett det motsatt.


Ja nu e dä ei vekk med krusing med sysselmannen för det bär ut på tur igjen. Så som dokker skjönna bor Ingebjörg i ullklean, og har ei konstant inn og utpakking av sekken,og trives godt med det. Svalbard e en fin plass og studiet e topp!

E takka herved den Norske stat för at di sponsa så sinsykt flotte opplevelsa!







Over og ut!

Aktivitets dager i Chang Mai.

Daa va det berre to uka igjen tel e ska vend snuten heim tel moderlandet og i den forbndelse har e venndt snuten ut mot havet.

Foer vi kom ner hit va vi altsaa nord i Thailand i en by som heit Chang Mai. Der satt vi ikkje paa lat raeva men verkelig aktivisert oss med alt byen kunn telby (det foeltes i allefall saann) En dag va vi altsaa aa saag paa tigran, aa e maa sei at det e med blanda foelesa e igjen gaar aa ser paa dyr i fangenskap..men det e vel baerre en gang i livet e har muligheit tel aa ligg aa klapp en tiger paa magen, saa daa maatt det jo proeves.Tigern va svaer(ca 800 kg) lat og veldig vakker.Tuk tuk sjofoeren som kjoert oss meint selvfoelgelig at dettan ikkje va nok, saa det bei baade ape farm og slangefarm foer han osa oss heim. Dettan va foerste gangen tanken slo me om at Thaifolkan e sinnsykt flenk aa hjelp kveranner og tjen penga paa oss turistan. Han tuk-tuk-sjofoeren tjent ikkje ei kron ekstra med aa kjoer oss rundt tel di anner plassan, og valgt frivillig og bruk heile dagen saann at anner kun tjen penga paa oss..en egen klan trur e di e...

Neste paa programmet va litt meir actionfyllt, og foer min del va det haerlig og kjenn adrenalinet bobel litt i kroppen, etter all dennan avslappinga. Vi for i jungeln og slang oss fra tre tel tre 45 m over bakken i 9 tima. Ja det maa kanskje nevnes at det va med hjelp av en vaier,trinse, og en saele..Den lengste vaiern va 300m saa der fikk man god fart..arti arti!

Det siste vi sku aktiviser oss med det va trekking, paa norsk kallt "aa gaa paa tur". Dettan vart kanskje ikkje heilt som vi forvennta, men vi va godt frnoeyd da vi va ferdig.
Dagen begynnt med at vi bei kjoert rundt paa alle dissan farman. Det begynnt jo med nokka saa inspireranes og haerlig som en Orkidefarm. Her va vi inne der akkurat tidsnok tel at kristne marit fikk gaadd paa dass, saa hadd vi sedd nok. Live e nu etter mett syn vitteligen for kort tel aa gaa aa glan paa potteplanta!

Men vi va ikkje ferdig med di obligatoriske turistgjoeremaalan, saa neste stopp va slangefarm. Her tenkt vi jo at vi hadd vor foer, men trur du ikkje di hadd to farma i dennan byen. Saa det bei nok et show kor de kjoessa cobra, drefsa paa pyton og bada med kvaeleslangen..verka som "slangetemmeran" synna det va meir arti og skrem folk enn at de va sykt modig eller imponeranes paa nokka vis. Kristine Marit synns vel livet e foer kort tel og bi skremmt saa ho gikk ganske saa fort der i fraa. Det kan jo ogsaa nevnes at e har sott inni et konge-cobrabur med 5 cobraslanga i og tappa en av de paa nesen med en pinne. Det kan ogsaa nevnes at vesst den hadd bet me hadd e matta komma me paa sykehus i loepet av en halvtim, eller saa hadd det vor takk og farvel. Nu tenk nok du "aaah saa typisk Ingebjoerg ska spell toeff og utfordre skjebnen paa et saann idiotisk teng" Men daa ska dokker vett at det va en av de fjottan som jobba der som foertellt me at e maatt gjae det vesst e sku faa svar paa kosjn slang det va. E fikk jo ikkje svaret foer e akkurat hadd faadd raeva ut derifra aa slangen roeyst se opp og bretta ut de vengan.... huff daa bei e redd ja..10 cm unna en kongecobra..fjott!

Naar vi nu va ferdig med farminga vart det lunch foer vi endelig kunn bynn aa trek, som vi hadd vennta paa. Guiden vorres kalla se Mr Whiskey og va en 38 aar gammel fannt som hadd unga i kver en landsby og en kommende i frankrike..men koselig det va han. Han foertellt oss litt av kvert der vi vandra paa stien opp tel landsbyen paa toppen av fjellet. Kan sei at e merka at man har vor paa feri ei stund, foer e pusta og paesa som om e sku hadd kols i 10 aar. Det va en velsignels daa regne kom og droeppa kalde droppa paa ryggen. Det skjula jo ogsaa de ekstreme svettflekkan under arman og i raeva, ja saa velsegna va det!
Da vi kom opp fikk vi oss ei bambushytt (kor vi sku soev) en dusj og etterkvaert ogsaa middag. Foernoeyd, mett og sliten satt vi ute under stjernan mens Mr. Whiskey spella gitar og jalla i vei. Alt va perfekt foer ei god natts soevn...men saan bei det ikkje. Det begynnt med at e la me uttafoer myggnettingen foerdae det rett og slett ikje va mygg ute. Men daa et eller anna krafsa opp i gjoenna foettern mine bei e soet i stemmen og kroeyp inn under nettet tel Kristine og Reidun. Sa gjekk e og Kristine Marit inn i en svaert filosofisk gate, og diskutert alle de store spoersmaalan her i livet. Ja vi va svaert eni i masse og kunna sekkert ha leoyst alle vaerdensproblema, men det kom et diskret grynnt i fra han briten som va i lamme oss(som e har gloemt og fortell om, men han gjor ikkje masse av se saa ja nu veit dokker at vi va en tel)og vi skjoennt at det va paa tide og soev. Da e nesten va inne i droemmeland, og den intense lyden av sikadan hadd bynnt og fade, saa satt ho reidun i et monsterhyl. Ja hadd e ikkje vessta at ho laag atmae me saa har e trudd at det ha vor hylet tel ei som hadd sedd mannj mae ljaaen og brorn hannes. I allefall saa va ho Reidun og ho Kristine i sittende stiling i loepet av millisekunder, og tre millisekund etter det hadd de begge faadd lommeloektan paa. E for min del laag fortsatt i min fredelige sovestilling, stum og med litt hoegar puls. e trur e e en saann som bi stiv av skrekk...null hyl, null bevegelse. Det vist se at det va et ukjennt levende taslende dyr som hadd tatt ruta over annsiktet hennes. "Vaate tassende, klamme foetter hadde den..naa kan man bare glemme nattesoevnen min.."kom det fra Reidun, som etterkvert balla se inn i diverse klaer og fallt i soevn like foer vi sku staa opp...Ja ja e man i jungeln saa e man vel det..

Dagen etter bei det neroverbakka, fossefall, elefanntridning og rafting. Nedoverbakkan va saker for laaran. Elefanntridning va tregt, hompat og lite underholdene. Rafting va som aa fer ner vassdalselva i gummibaat( en saann man kan kjoep hos han Jhon)med andre ord svaert rolig. De adrenalindraapan faar e spar tel seinar ja..

Vi var alle enige om at det hadde vaert en fin tur!


Nu e vi altsaa soer for Bankok og lev sydenliv, alt vel og alle med godt humoer!

Jau..

Ja daa va det kanskje paa tide at froeken Schroeder skriv et innlegg igjen. Det har vaert et godt opphold og akkurat det e ikkje min feil, men meir dettan nette i asia som ikkje e saa glad i nettsida. E har jo ogsaa vor en del av det som staar paa Tore sin blogg, saa vest leseren foel at den har gaatt glipp av naa saa kan det anbefales aa sjaa paa nettsida: www.torejazz.blogg.no

Foer oeyeblekke sett e nu i Luang Parabang i Laos. Dettan e en liten idyllisk by som vi kom tel i gaar etter en minnevaerdig busstur!
Som kanskje naan veit har e aa Tore vor en svepptur i Kina (litt artig at e kan sei det, men set va verkelig en svepptur) kor det ikkje bei tur tel tibet, men heller en tur i pandapark. Naan vil kanskje sei at det va en smule skuffende, men neida Tore vart saa begeistra foer de dyran at han meint det va vert heile turen. E foer min del bei meir skuffa over at det va saa kontrollert, dyrt og komlat og kom se te Tibet at pandapark bei meir foer aa ha gjort naa i Kina. Vi va begge enig om at soer-vest kineseran va et svaert lite servicevennlig folk, og teng bei tungvindt naar de ikkje kun et ord engelsk. Saa ka va ikkje beire saa enn aa flyg oss ner i varmen igjen, og moet ho Kristine Marit og ho Reidun i Vientiane i Laos.

Vientiane e hovedstaden i Laos, men det e svaert lite som baer praeg av at dettan e en hovedstad. Lite aa gjaer og generellt liten by. Men vi fikk med en gang foelelsen av ro i kroppen. Kuul stemmning( for aa sei det paa Torevis), og en stor kontrast tel baade Vietnam og Kina kor det kryr av folk, bila, mopeda og ikkje minst tuting...ahh. Naar e og Tore hadd nu "chilla" rundt i naan daga, kom kristine + foelge. Di va noksaa utpeist etter en strabasioes og ikkje minst lang busstur, saa e bei inponert naar de va eni i aa hiv se paa buss igjen dagen etter. Trur Kristine ska skilder bussturen paa sin blogg, saa se :www.kristinemarit.blogspot.com

Ellers saa kan det jo infaarmeres om at reisefoelget mett altsaa Tore, e lei av aa skift hotell, sett knoerva baki bussa og konstant planlegging, saa han foerlat oss og flyg ner tel Thailand. Han ska slapp av paa ei strand inntell vi fer heim den 16 Mai. E fer videre mae de anner tuppen, og vaarres foerste plan e 2 dagers baattur paa Mekongelva inn tel nord i Thailand. Saa faar vi sjaa ka spennanes vi ska nu finnpaa der.

Sku seffern ha lagt ut litt bilda men..har ikkje mae apparate...faar bi neste gang..

Tut og kjør!

Då va Ingebjørg førlatt Samrong før denne gang og dratt ut på reisefot i lamme han Tore. Vi møttes i Phnom Penh førr å fiks Visum tel både Vietnam og Laos. Akkurat det med visum gikk lett som en lek fordi vår ganske innpåslitende resepsjonsLars fiksa det førr oss. Så altså, vi mått vær i byen i tre daga, og sia verken e eller mitt reisefølge e litt unner middels interessert i typiske turistteng, så bei nok dennan byen ikke det heilt store. Men vi ska ha at vi gjor et hedelig forsøk kor vi besøkt både "killing fields" og museumet "S-21", uten det heilt store wæo-trynet. Så alt i alt vil e sei at dennan byen ikkje e nokka å heng i juletreet.




Fra Phnom penh tok vi først ei lita jolle (på kambodsjapapiret va det et cruiseskip) med en voldsom stemme (døv i øran etter de tre timan) ned Mekongelva og inn i Vietnam. I Vietnam tok vi en ny båt ned ei lita avstekkerelv som va meget idyllisk og fin. Vi merka ganske fort at teng gik i et ganske anna tempo i Vietnam enn i Kambodsja. Ho Guide-Guri osa fram og telbake i båten mens ho sku førtell oss om apebrua, fiks overnatting og ta bilda av oss samtidig. Litt av ei dame! I allefall, ho Guri fiksa oss ombord på bussen som sku frakt oss avgårde tel Saigon.

Når e sei buss, så tenk kanskje du en sånn stor en som han Per kjør, men nei. Dettan va en minibuss som kanskje i Norge villa vor 7seter men som i dissan landan (ja kor de har litt høgar befolkningstettheit) va en 12seter. E og Tore vart selvfølgelig tjuka heilt bakerst. Den første kilometern hadd vi det ganske komfty med 4 seta førr oss sjøl, men så kom han Homo-Helmut og han Kaktus-Kent ombord. Ja det e ikkje uten grunn dissan to har fått sine navn nåkka e ska kom telbake tel. Vi va nemlig fleire merkverdige sjela ombord deriblandt ho Pølse-Pia og ho Gaulegiri som gjor det heile tel en ganske saftig og variert lapskaus.
Vi kan jo begynn med han Homo-Helmut som kanskje e den som førtjen navnet sett best. Som sakt bei vi plassert i baksetet, kor Tore satt innerst med vindue, så e, så H-helmut også han K-Kent. E som då satt atme han Helmut merka at han begynnt å oppfør se litt rart. Han "søvna" etter et halvt min. å handa hannes landa oppå låre mett x anntall ganga. E syns dettan va litt snodig oppførsel, og du tenk kanskje at det va jo ikje så homofilt, men då Tore å e bytta plass (etter hannes nok så kjekke "de kan nu ikke vær så ille") så tok det se opp. Handa landa på Tore sett lår mange ganga, og Tore prøvd på den høfligaste måtn å få den vekk. Når haue hannes også landa pa skuldra såg e at unge Johansen syns at det va nok. Men det fanntes ingen fluktveia og Tore mått fint klar se i 3 tima med Homo-Helmut ved sin side. Bortsett fra han så hadd vi jo ho Gaule-Guri som også satt sett preg på den nokså klamme tilværelsen. 5-6 år gammel stirranes feit jennt med en stemme som kunn ha smekka ho banjo-Kari i bakken. Gneller og gnål, hyling og skrik, eller va det en sang ho prøvd se på? Når då sjåføren peisa opp volumet på radioen, Gauleguri gaula en og en halv tone unner sangen ho hørt på på mobilen, ho Pølsepia spredd en saftig odør av røyka flæsk, og han Homo-Helmut fannt se et nytt bytte (Kaktus-Kent) så va det egentlig ganske festlig og sett og observer. Vi kom oss levende tel Saigon men bei selfølgelig lurt av de to som sku kjør oss tel hotellet. Ikkje lett når man kommer tel en ny valuta og e litt dåli i hauregning.. Men men



Som sakt merka vi fort at teng i dettan landet gikk i et litt større tempo. Saigon va en by med masse folk (7mill), mopeda, og lyd. Men byen hadd sin sjarm og va masse reinar og ryddiar en Phnom Penh. Her va vi berre ei natt før vi heiv oss på en nattbuss tel en plass som heit Nha Trang, kor vi e nu. Som han Tore så fint sa "Det hær e jo helt kult. Koffør har ikke saltensbilruter et sånn herre konsept?". Bellig og komfortabelt men kanskje ikkje heilt etter EU-standard. Vi bei i allefall fenga av nattbusskonsepte, så det e fatøyet vi ska reis videre nord med i morra.



Nha Trang e flott og fint med beach og sol, og store bølga. Godt å ha et hav å kjøl se ner i når magen bi så varm at man kan steik biff på den. E her jo ikkje hadd så masse av den slags. Men badeliv og damer i trekanthatt med frukt tel happy hour pris bi man også lei av, så i morra bær det videre tel en anna by litt lenger nord her. Men først litt snorkling blandt korallrevan her...digg!

Førr fleire bilda, sjekk ut Tore sin blogg!



Ingebjørg og Tore benytta annledninga tell å ønsk alle ei God Påske!
Kjøss og klæm!

Smil tel verden saa smila den telbake!

Nu nerma det se slutten paa oppholdet mett her i den lille landsbyen Samrong. Paa onsdag gaar ferden videre mot Vietnam, og e gleda me tel og kom me videre.

Selv om e nu e ganske rastlaus paa aa kom me her i fraa saa kan e ikkje anna enn aa sei at oppholdet her vil e nok husk resten av livet. E bi aa savn dissan menneskan her som e har bidd saa godt kjennt med. Aa e bi aa savn det enkle livet med ingen bekymringa. Naar e nu snakka om folket her saa vil e nu gje de naan linja i bloggen min fordi e synns de fortjen en liten oppmerksomhet.

Sia forste dagen e kom hit har e ikkje bidd mott med anna en vennlige gesta og smilanes fjaes, man folt se verkelig velkommen fra forste stund. Naar man da faar sjansen tel aa bi kjent med dissan folkan, saa ser man jo at det ligg masse bak dissan smilan. Fra 1975 tel 1997 har menneskan her opplevd krig og elendigheit. Di fleste som e rundt 45 aar har opplevd at nere slektninga har blitt drept, de har maatta jobba i 14 tima om dagen for aa faa litt for lite og spis, familien demmes e blitt splitta, og saa masse masse meir. 30% av folk mellom 40 og 50 slit med alvorlige psykiske problema.
Den siste krigen va altsaa i 1997, daa maat Rode Khmer se se slaatt av det statlige militaeret etter en 3mnd lang kamp. Aa siden den krigen har menneskan her faatt fred. Selv om dettan e 13 aar sia, saa merka man at folk flest lev bare fra dag til dag. Mange sei at de ikkje tor aa tro paa framtida. De lev i nuet og e glad for at det e fred. Paa tross av alt det de har opplevd saa bi vi mott med et smil. E det kanskje saann at vi paa et slags vis symboliser fred? vi hadde jo ikke komma hit hadde det vaert uroligheta her...kem veit..

Det tar lang tid og bygg opp et land etter saa mange aar med urolighet. Ikke har Kambodsja et ordentlig rettsystem, ikke har det et politi man kan stol paa, ikke har man ytringsfriheit, ikke har man system innenfor helse og utdanning som fungera. Aa da kan man skjonn at folk ikke tenk saa masse lenger enn tel neste dag. Kambodsja e fattig og faar masse penga fra andre land,men naar samfunnet e gjennomsyra av korupsjon saa kommer svaert lite av pengan tel de som verkelig treng det. Folket bi taperan. Selvfolgelig forsvinn ikkje alt, men e kan gje et eksempel paa at det e vanskelig med bistand.
"Leger uten grenser" hadde lenge en liten klinikk her i Samrong. I begynnelsen va folk skeptisk, men da de etterkvaert fikk rykte paa seg for aa gjor folk frisk, og det heilt gratis, saa daa stromma folk tel. Klinikken kun behandel 100pas i uka mot det offentlige sykehusets 10. Dettan gjord at det offentlige sykehuset fikk mye faerre pasienta, og selvfolgelig tjente mindre. For to aar siden stengt staten "leger uten grenser" sin klinikk, og saa de ikke fikk arbeid her mer. Behovet for kunnskap og hjelp e stort her, men det e vanskelig aa hjelp uten at man traakka naan paa taerne.

For e dro tenkt e jo at e villt faa et innblikk i kosjn det villa vaer aa jobb som sykepleier i et u-land. Det kun vaer fin aa sjaa vesst e nu en gang sku jobb i en bistandsorganisasjon. Det som e et faktum e at ja e har faatt innblikk i kordan det e aa vaer sykepleier i et u-land, men ikkje kordan det e aa jobb i gjennom en inrenasjonal organisasjon i et u-land. Det e to vidt forsjellige teng. Selv om sykepleieran her e utdanna med 3 aar, saa vil e sei at kunnskapsnivaaet e lavt. Eller e kan egentlig sei at e e usekker paa om det e kunnskap eller holdninga det handla om. Mange ganga verka det som om sykepleieran veit ka som e det beste for pasienten men de gjaer det ikke alikavel. Koffor? har e sport me, e det fordi at di kun kan utfor arbeid som legen har sagt at de ska gjaer, veit di ikkje kordan de ska gjaer det, eller orka de rett og slett ikke aa gjaer teng de ikke har bidd fortalt de ska gjaer? Ikke lett aa sei...Et eksempel her: en gutt som va opperert og hadde inne et kateter 3 dagen paa rad hadde store smerta i blaera. Sykepleieren sa han trodde det endten var tett, eller at han hadde faatt en infeksjon. Jeg stillte sporsmaal om han skulle gjore noe med det, og han saa han maatte vennte til legen kom for han kunne gjore noe. Kan du ikke prove, gutten har veldig vondt? men nei, ingenting ble gjort for dagen etterpaa da legen gikk runden. Kateteret ble fjaernet og gutten ble bedre. Jeg tenker paa at de smertene den gutten hadde det dognet kunne han ha vaert foruten hadde sykepleieren gjort jobben sin. Kanskje handler det om kultur, kanskje holdninger, kanskje kunnskap...Jeg tror ikke jeg kunne arbeidet her saa lenge fordi det er vanskelig for meg og overse alt som skulle vaert gjort. I tillegg er det vanskelig aa komme som nyutdannet sykepleier og stille sporsmaal ved legens vurderinger uten at de foler seg nedverdiget og irriterte. Man maa virkelig gaa forsiktig frem, og man maa vurdere om man skal la dem faa gjore det paa sin maate, eller om man skal prove og si at det kan vaere lurt og gjore det saann. Jobber man gjennom en internasjonal bistandsorganisasjon vil jeg tro man faar bruke sine kunnskaper paa en annen maate, og at det er enklere for samvittigheten fordi man vet man har gjort sitt beste.

Det er en britisk sykepleier som jobber paa sykehuset gjennom en britisk organisasjon.Hennes oppgave er aa prove aa faa sykepleierne til og jobbe med dokumentasjon og observasjon av pasientene. Hun sier at det er en svaert vanskelig oppgave. Sykepleierne vil ikke gjore mer arbeid uten at de faar mer betalt. Aa faa tradisjoner ut av et yrke er ikke lett, heller er det ikke lett og si at dette er en mye bedre maate og gjore det paa...ska ikkje vaer enkelt..

(her bei det go dialektblanding gitt..tante Marit du faar les utn laererbrillan paa)

En teng e nu i allefall sekkert at e har laert her nere, og dae e at e ska aldri klag. Kanskje lett aa sei her aa nu, men e har sedd masse elendigheit og det faar me tel aa tenk paa kor helig e e som har levd et saann liv som e har,og som ogsaa har muligheten tel og opplev det e gjaer nu. Det sett litt perspektiv paa teng. Trur det kunna vor sunnt for mange innafor helsebransjen aa hadd se et lite opphold i et land som dettan. Daa har man kanskje slutta aa soet aa klaga paa alle smaa bagatella og unodvendigheita. Saa kunna man ha vor litt meir fornoydd med tilvaerelsen.
E jo ganske sprott at jo meir man har jo meir klaga man. Folkan her nere klaga ikkje, og de smila masse. Saa e oppfordra alle bloggerlaesera herved tel aa:

SMIL TIL VERDEN, SAA SMILA DEN TELBAKE!

Takk og farvell!

Bilda!

Stemmningsbilde fra en ettermiddag e sykla fra jobb. Dissan karan henta vatn i fraa "innskjöen" som ligg i byen. E hadd nok faatt all slaks sykdomma hadd e tatt en liten slurk av dettan svaert gromsaate vatne, men vatn maa man ha!


Her e dae bryllupsfest i lunchen, og det gikk ned x anntall enheter, og Mr. Kaan va svaert ivrig med skaalinga..


Her pröva Ing se paa dansegolve paa begravelsesfaest. Tradisjonell Khmerdans e ikke lett..


Monk+kanin


Kinesisk nyaar, og familien faar lykke med seg i det nye aaret gjennom at monken drefsa vattn over de mens han gjalla i vei.


Litt smaa annspennt uttrökk her, men dae e baerre fördae e ikkje kunn laen me paa hennern og sett som en Khmerjennte skal sett framför monkan..uggh!


Her messes dae för fulle lunger!


Her dro to av voulenteeran, og familien ba oss paa restaurant.


Herjing med minstemann Paris. Saa haerlig unge!


Jhanna (8aar) laga middag tel me.


Vasking paa sykehuset. E sport försektig en sykepleier om han ikke va overaska over all driten. "Kosjn kan e bi overaska? Dae ser masse verre ut hjemme hos me.."


OK dettan ser svaert groteskt ut, men e sku berre illustrer kor masse man kan blö av et lite kutt i skolten. Denne damen hadd faatt en parasoll i haue, og blodspruten verkelig sto!


Her vaska pasientan se sjöl og klean sine. Og det förundra me ikkje om de drekk vatne ogsaa.


Dettan e et vanlig syn. At söster gaar aa baer paa lillebrors IV-vaeske med hjelp av en pinne.


En nufödt liten krabat..


Ing skjekka röntken bilde.


Kvaer ettermiddag faar vi besök av kjyr som gaar aa spis og drit paa sykehusomraadet.


Ska e vaer aerli bynn e aa bi drit lei av aa skrap senger!


Barneavdelinga.


Avslapping.


Her e ei utruli kul dame e mött paa en av mine sykkeltura rundt i smaa landsbya. Ho saag ganske skummel ut, men holdt paa aa flir se ihjel da ho saag bilde av se sjöl..arti!


Bading i skjettvattn!


Rismark.







Ei förnöyd jennt i en by langt borte..

Fest og morro!

E har mang en morran vaakna av den mildt sakt inntense gneldringa av en musikk som gjalles ut av naan gigamikrofona fra kl 5 om morran tel kl 2 paa natta. Ka e dae her? tenkt e i begynnelden, men svaret va ikke vanskelig og finn. Det e bryllupssesong i Samarong og i dag har e deltatt paa mitt andre Kambodsjanske bryllup.

Som sakt för saa e faest og feiring nokka de kan i dettan landet. Naar det kommer tel bryllup e det absolutt inget unntak. Her e det alt fra frukbaering til haarklipp, og heile sulamitten vara tre dager til ende. E veit at min gode tante marit hadde svaert med planlegging tel sine gjesta som kom fra det ganske land da ho gifta bort dattera. Men sorry og maatte sei det, det bi en muselort i en höystakk(veit ikkje om man kan sei det saann men dokker skjönna)i forhold tel dettan.
Her e det snakk om 600 gjesta som ska ha mat og kanskje en plass og bo. Grunnen tel at de ber saa mange e för at de ska grei aa finansier det heile. Alle gjestan betal minst 10dollar til brudeparet, aa det förvenntes at man dukka opp naar man e bedt. De som har store bryllup kommer kostnaden opp i 60 000 dollar, saa mennern som har tenk aa annskaff se ei jennte som e litt höyt paa straa maa pinadö jobb för og ha raad tel aa gift se med ho. För ja det e mannen som ska betal för det heile.

I gaar va vi med og bar frukt heim tel huset tel brura. Vi starta kl 7 om morran, og för di dom synes dettan va tidlig saa kan de berre tenk paa brura som staar opp kl 03 paa natta för aa start og smink se. Naar det gjeld fruktbaeringa va det om aa pass paa aa ikkje möst fruktfatet för det betydde evig ulykke. E greid fint aa balanser mine dragefrukt i land saa e ska ikkje ha paa me skjyld vesst dettan giftemaalet gaar i vasken.

Paa kvelden va vi invitert paa fest paa sykehuset. Det va personale som sku feire kvinnedagen. Her la vi ut pressenninga paa bakken uttaför kvinneklinikken, ogsaa fikk vi laer aa lage Khmermat. Kan vel ikkje sei e vart like dreven som kvinnfolkan her paa aa lag vaarrulla, men mine vaa nu spiselig i allfall.Mens kvinnan laga mat spella mannfolkan volleyball, og pasientan saag paa. E kan vel egentlig sei at e merka svaert lite av ka vi feira, men god mat og drikka va det i alle fall! Utrulig trivelig sammenkommst som gjor at e blei enda mer kjennt med personalet paa sykehuset. Og för de som lura saa kan e o förtell at de verkelig e omsorgsfull her og sörga för at e kom me trykt hjem.

I dag fikk vi tre voulenteeran som e igjen her laan oss ordentlige Khemer-kjola för vi gikk paa dagens bryllupsfest.Dennan festen starta kl 11 paa formiddagen og vara tel ca kl 2. Man fölt se verkelig stasa opp, og det sku ikkje staa paa oppmerksomheit. E trur alle 1200 öyan va retta mot oss da vi annkom.. De hadde aldrig för sett Barangs i tradisjonelle khmer klaer för, derför va vi litt av en atraksjon.( sku igjen önska at opplasting av bilda hadde funka saa kunna dokker faatt sett, men faar bi tel seinar) Tradisjonell Khmermat og mengder med öl hör ogsaa heime her. Selv om jentn ikke drekk nokka serlig her, saa va det veldig vektig at vi gjor det. Högt drekkepress og mengder med skaaling..hoho heilt utrulig altsaa.

Saa det ska ikkje staa paa fest og morro för min del. E merka at man vekelig faar ta del i deres hverdag, og det e göy at man bynn aa kjenn annsikta og menneska.
Resten av helga bi nok mest avslapping, saa faar e sats paa at snörre i nesen og trökke i skolten vil demp se litt.

Livet i Samrong

Kl er 5 om morgenen, hanen galer og lyset beggynner og fylle rommet. Det er en ny dag i Samrong og mens Ingebjörg fortsatt sover begynner Jhanna paa 8 og skrangle med kaseroller og kar. Hun skal lage frokost slik hun alltid gjör mens resten av familien gjör seg klar til en ny dag. Ingebjörg vaakner halv 7 som regel för vekkerklokken. Hun reiser seg opp, er selvfölgelig ogsaa denne morgenen klam paa hele kroppen av temperaturen som ogsaa om natten er betydelig höyere enn hjemme i Norge. Hun staar opp gaar inn paa badet og kaster vann i fjeset for aa vaakne mer. Frokosten staar klar paa bordet og som alle andre dager er det en fin baguette og stekt egg. I starten var det mye ris, men familien har faat beskjed om at vestlige spiser mye bröd og faaretrekker dette til frokost. Jeg vet ikke helt, hadde det bare vaert mors hjemmebakte bröd saa. Man blir ganske fort lei av finbröd og egg.

I allefall naar Ingebjörg er ferdig med frokosten sier hun "lieh hai" til mor og minstemann i huset. De er allerede godt i gang med klesvasken ute paa tunet, og smiler og vinker tilbake. Sykkelturen til sykehuset tar ca 20 minutter og denne turen liker ingebjörg veldig godt. Folk i byen er i full gang med dagens gjöremaal, og smiler naar "barrang" kommer syklende forbi. Den svale vinden stryker over armer og ben mens Ingebjörg traakker avgaarde. Solen har ikke rokket og före temperaturen paa 30 tallet saa dette er kanskje den eneste tiden paa döynet hvor hun ikke er vaat av svette.

Hun er absolutt ikke alene paa veien paa denne tiden, for det er nemlig veldig mange barn som skal til skolen. "Hello!!" gauler de etter henne, og hun svarer höflig tilbake. Hun möter mange som har lastet mopeden saa full av grönnsaker at ser man det bakenfra ser det ut som et kjörende marked. Mopedene er pakket med mennesker, og rekorden i anntall mennesker paa smamme moped er kommet opp i 5. Paa sykehuset blir hun hilset velkommen av den blide damen som eier en liten shappe paa sykehusomraadet. "suisidai"(god dag) sier Ingebjörg naar hun gaar forbi. Til svar er det alltid et knis og en liten sjenert haand som vinker tilbake. Inne paa sykehusomraadet er det alltid masse folk, og det vil si at ingebjörg faar svaert mange stirrende öyne som undrer litt paa hva hun gjör her. Etter hun har gaatt runde med legene er det "dressing" med Mr. Kaan. Mr. Kaan er alltid blid og smiler fra öre til öre naar han ser Ingebjörg. "sok saabai te?"(hvordan gaar det?) spör han, "sok saabai"(fint) svarer ingebjörg. Dressing er i hovedsaak rensing av saar og bandasjeskift. Noen ganger kommer det inn folk som er skadet og trengs og lappes sammen. Ingebjörg synes arbeidet er spennende og laererikt, og er glad for at Mr. Kaan gjerne forteller og forklarer mens han arbeider.
För det blir lunch rekker Ingebjörg aa brette en del kompresser sammen med vaskedama. Dette arbeidet synes ingebjörg er litt möysommelkig og tregt. Men naar hun vet at det trengs klager hun ikke. Mange lurer nok paa hva det er aa brette kompresser, og det skal jeg forklare. Paa dette sykehuset er det daarlig med ressurser og penger, og utsyr som vi i Norge tar som en selvfölgelighet finnes ikke her. bla. maa vi klippe og brette gasbind som personalet kan bruke som kompresser. Faar og faa disse steril maa de i en maskin som etter boken skal gjöre dem sterile. Problemet naa for tiden er at di mangler en del til maskinen (som er umulig aa faa tak i siden disse er saa gammle at de er ute av produksjon) Slik at det er usikkert hvor sterile kompressene egentlig blir, men har man inget valg saa har man ikke det.

I allefall fra 11 til kl 14 har ingebjörg lunch, da ligger hun mest i hengeköya og slapper av etter at maten er inntatt. Saa baerer det til bake til sykehuset paa ettermiddagen. Da er Ingebjörg endten med paa opperasjoner, eller saa gjör hun faarefallende arbeid som aa reparere vifter, vaske rom, male senger. Ingebjörg synes det er litt tungt og arbeide ute i varmen. i allefall mellom 2og 4 for da er sola midt paa himmelen og selv i skyggen sildrer svetten. Det er bare aa drikke nok vann saa man ikke svimer av.
Ca klokken 5 er det tid for volleyball. Da spiller alle i personalet volleyball midt paa sykehusplassen, men alle paarörende som publikum. Som regel spiller di om penger og da faar ikke ingebjörg vaere med, for det er ikke passende for en jente og gamble med penger. Men noen ganger faar hun vaere med og selv om hun ikke legger penger i potten saa gjör de andre det. Ingebjörg faar ganske mye oppmerksomhet siden hun har spillt volleyball för og greier fint og henge med. Dette synes hun er veldig göy! Helt gjennomsvett sykler hun hjem og kjenner det svir i öynene av den stramme lukten av brendt söppel som sprer seg gjennom byen. Beboerne brenner alt av söppel rett utenfor huset, og naar mange tusen gjör dette samtidig, legges det en dis av röyk som et lokk over hele byen.

Klokken 7 er det middag, og etter det er det en dusj. Eller det vil si at ingebjörg staar midt paa badgulvet og skuffler vann over seg. Hun begynner og synns det er ganske saa deilig at det ikke er noe varmt vann. Det kalde vannet er forfriskende, men alle fluene, myggene, biller og edderkopper kunne hun ha vaert foruten. Da klokken er slaat 8 er som regel Ingebjörg kröpet under myggnettingen,og paa vei inn i drömmeland. För hun sovner tenker hun litt paa alle der hjemme, og kjenner i noen sekund at det hadde vaert veldig godt med et snöbad. Men aller mest tenker hun at hun er utrolig heldig som faar oppleve allt dette.

Saann gaar nu dagan..

Japp daa va enda en uke gaatt og det gjennstaar med en oppdatering paa Ing sett liv. Ja först anngaaende navnet ja, e kom jo paa den geniale ideen og kall me för Ing allerede fra förste dag, og det va slettes ikkje dumt. Nu huska nemlig alle navnet mett, og ikke minst klar alle og uttal dae...e tar all aera för det ja!

I matveien e dae fortsatt ris dae gaar i...bortsett fra at familien nu har skjönna at vi e fan av bröd paa morran. Saa her e dae fremskritt. Nu e dae ikkje ris og fesk, men bröd og fesk, evt.egg, aa e ska ikje klag paa dae. Vesst vi nu snakka om dae litt meir udelikate kan e jo berett för de intresserte at magen hadd holdt se stabil heilt tel e skröyt av dae. Daa sku han plutselig slaa se vrang, og Ing tibrakte ei natt paa et noksaa enkelt dass med selskap av mengder med mygg...akkurat dettan annbefales ikke. Dae som va bra va jo at det gikk fort over igjen, og e ber tel alle der oppe(eller nere eller kor de e) om at dae ikkje bi veldig mange runda tel. Liksom litt ubehageli naar man ikkje veit om dae e 1 elle 2...oy kanskje litt langt her nu...ja neste pungt

Ungan her nere e fortasatt ikkje lei av aa rop etter me naar e sykla min daglige tur paa jobb."Hellllooooo!!" Trur e snart har verdensrekord i aa bruk det ordet. I gaar vart e ogsaa stoppa av en munk som kom baeranes paa en kanin, og naa gress. Dae verka som han villa prat,men visst se ganske fort at han va ganske masse beire paa aa smil og sei ""Helo,how are you?,what is your name?"enn akkurat dae aa för en samtal..men men ikkje ofte man möt en smilende munk med en kanin paa armen.

Naar dae gjeld jobben, kan man kanskje sei e har steg litt paa rangstigen, i fra aa skrap og mal senger tel litt meir sykepleierelatert arbeid. E har ved en tiliar annledning nevnt Mr. Kaan. En liten , tykk mann med brilla og et stort smil. Han har denne uka tatt oss villig med paa sine oppgava, og dae har vaert ganske groteske greier dennan uka. Mandag begynnte med ei trafikkulykke kor 20 persona va innvolvert annkom sykehuset. En person döde paa stedet, en annen döede av anafylaktisk sjokk(alergisk)fördi de gav ho antibiootika ho ikke taalte, de andre va hart skadd.Ulykka skjedd da traktorvogna de satt oppi tippa i en nedoverbakke hvor de hadde ganske höyt tempo. Det va 5 barn kor tre bei sendt videre tel Siam Reap, mens de andre som hadd ganske seriöse hodeskada bei vaeranes. Da vi kom paa sykehuset den morran va dae som aa vaer med i en krigsfilm, fulstendig kaos med folk overalt! Det va ikke mange lega som va paa vakt daa de kom( en lege og en sykepleier), og her e dae ingen krisealarm, saa de fikk gjör saa godt de kunne. De hadde lappa sammen som best de kunne, og ikke noe meir enn det. I allefall va dae sterke inntrykk oog gaa rundt der, saerlig naar det er saa lite man kan gjöre. Kan jo berett at baade gutten og jenta ser mye beire ut nu, hevelsan har gaatt ned og de kan aapne öyan sine. Men dae e nok et saar som vil ta mange aar för dae leges og det er traumen, og hendelsen i seg selv...det er mye frykt i öynene deres..

Trafikkulykker er det svaert mye av. Sarte sjeler bör hoppe over dette avsnitt pga. kanskje litt mye detaljer her.. Folk som krasjer med mopedene, folk som kjoerer i fylla, eller de uovervinnelige traktorene.( det er ingen vanlig traktor, men en slik med fryktelig langt styre..vanskelig og forklare) I allefall er det sykepleierne som faar jobben med og lappe sammen disse opprevna kroppene som kommer inn. Jeg har vaert med og hjulpet paa en del av dem, og her er det ingen naade. De er sparsom med lokalbedövelse, og sterkere smertestillende enn 300mg paracetamol maa man se langt etter. En hadde pungtert öyet sitt fordi han hadde saget fliser uten öyebeskyttelse. Han fikk 300mg paracet og ble sendt to timer i bil til Siam reap. ( i tillegg maatte han laane penger av kompisen faar aa faa raad) En hadde brekt en arm og et ben, samt store skrubbsaar paa hele kroppen. De har ikke gips her, og veldig faa skinner, saa bruddene maa lege seg selv.
I dag assisterte jeg da de skulle sy sammen annsiktet til en jente som hadde krasjet med mopeden uten hjelm. Hun fikk haldigvis medisiner slik at hun sov mens det ble gjort.men huden og musklene over det höyre öyet var flerret opp slik at man saa rett inn til skallen. Hun vil nok ikke kunne se normalt med det ene öyet og annsiktet vil bli deformert for resten av livet, fordi hun ikke brukte hjelm. Saa moralen er bruk beskyttelse!

En annen episode var en mor og sönn som kom inn med store brannskader. Og da mener jeg store. Kvinnen hadde brannskader paa over 80% av kroppen, og sönnen paa kanskje 50%. De hadde skulle skjekket om bensinkonteineren deres var tom, og fyrte derfor en fyrstikk inn i aapningen. Den eksploderte og de maatte sitte i en kjerre i en time för de kom til sykehuset. Dette er nok det faeleste jeg har sett. Sykehuset hadde ingenting de kunne gjore og ville sende dem med ambulanse videre til Siam Reap, men de maatte vennte paa de paarörende i et halvt dögn för de kunne dra. Da vi kom laa dama i gangen og skalv, med et lite ullpledd over seg. Helt utrolig at den dama fortsatt var i live da ambulansen dro... Saa groteskt og utrolig det enn höres ut saa er det et faktum det Mr. Kaan sa da de dro, "That's how it is when you are poor". Verden e urettferdig...

Dokker lura kanskje paa kosjen e takla alt dettan som e skriv om. Dae e ikke lett og sei, men e fann i allefall ganske fort ut at e ikkje kan tenk för masse paa at verden e urettferdig, og at menneskan bi behandla langt unner dae man kan taalerer. De har inget valg, og det handla om penga. Ogsaa trur e dae e vektig og tenk paa at en hjelper gjör alltid sett beste, og det gjör de her ogsaa. Det e vektig og sjaa sammenhenga naar man ska finn ut koffer teng e som dae e.

Tel aere for d Mamma!

Hoho i dag har e foer andre gang dennan uka vaert med paa et keisersnitt. Aa nu maa e baerre skriv et lite innlegg her, saa faar dokker meir utbrodering i helga. I allefall e har faatt me en god venn i mr. Kaan, som e sykepleier paa sykehuset her. Om han e bidd min venn fordae e snakka engelsk eller fordae e e svaert hyggeli e foreloepig uvisst, men han e i allefall svaert gira paa aa laer se engelsk, saa vi faar meir enn gjawerne vaer med naar han utfor sine smaakirurgiske inngrep osv. I allefall saa fortalt e i morrest at ho mamma e jordmor, og det synes Mr. Kaan va stor stas. Saa da vi sto inne paa operasjonssalen, og kirurgen akkurat gjord se klar tel og snitt livmora, kom Mr. Kaan sprenganes mae I-poden min. "you have to film to your mama!"saa han og langa inn videokamera(eller I-poden som man kan film med). Og e saa gjord...saa for alle de som vil se en kambodsjansk baby kom tel verden faar gje me et vink, hi hi...
Fraesstn en fantastisk opplevelse!...og mamma e skjoenna koffoer du har valgt det yrket ja ;)

Halvgale haner, kruttfyllte kinaputter, messende munker og grillede griser...Velkommen inn i Tigerens aar!

Denne helgen har altsaa de kinesiske kambodsjanere oensket det nye kinesiske aaret velkommen. Det er altsaa ikke noe de fleste her i kambodsja feirer, men har du en anelse kinesisk gen inni deg, vil du ikke unngaa en unnskyldning for en god fest. Vi vaaknet paa morgenen av hanen som galte, dette er ikke noe nytt for den galer hvert 5min fra kl 5 om morgenen...i allefall etter aa ha inntatt dagens frokost som denne dagen ikke bestod av ris men faktisk baguett, ble vi invitert opp i huset. Her satt vi paa gulvet og ventet i spenning og ante lite om hva som skulle skje. Plutselig strenet det inn 7 munker i sin lekre orange munkehabbit. Sammen med oss paa gulvet satt, gamlemor og gamlefar som tidligere hadde vaert nonner( i allefall det jeg kunne skjoenne), og paa gulvet var det ordnet masse mat og drikke som sto stablet opp foran buddastatuen. Hus har de i dette landet, husene har rom men ikke saa mye mer. Det finnes ikke en moebel. Her sover man paa gulvet, og maten spises ogsa der.

I allefall satt vi naa der i den prektige stillingen vi har laert at man skal sitte. Bena boeyd paa siden og haandflatende sammen.Stillingen er helt forjaevlig aa sitte i lengre enn 5 min. Saerlig for noen sarte vestlige rumper som er vannt til stresslessene hjemme i Norge. Etter en stund begynnte gamlefar og gjalle ut en slags konstant messelignende sang, og resten av familien hang seg paa etterhvert. Da de var ferdig etter ett kvarters tid, var det munkenes tur, og her snakker vi noen som har gjort leksa. Munkesangen klinget i orene, roekelsen fylte lungene og hemmet all luktesans, og jeg proevde febrilskt diskret aa skifte stilling fordi begge bena sov..Da munkesangen stillnet, og vi fikk en mulighet til og stoette oss paa hendene, tenkte jeg at naa var det nok ferdig, men neida...Naa satte alle i gang for full hals, mens en av dem surret en sytraad rundt maten og til alle munkene. Sjefsmunken tok opp en kvist og begynnte og sprute vann ut over oss mens han messet i vei..morsommt og se ulike tradisjoner og ting man gjoer i sermonielle sammenhenger.

Da det hele var over og mukene glade oste avgaarde paa motorsyklene sine, var tiden inne for aa se paa hanekamp. Hanekamp er egentlig forbudt her i Kambodsja, men er alikevel noksaa vanlig. Man maa bare betaler en sum penger til politiet og saa er det greit. Hanekampen faaregaar som foelger:

Kampen faaregaar i en ring som kanskje er 5m i diameter. De to hanene som skal ut i kamp maa vaere i samme vektklasse, og de maa vaere tapet over hovedkloa slik at de ikke skader hverandre betydelig. Eieren av hanen blir enig med motstanderen om hvor mye de skal satse, dette kan feks vaere 250 dollar. Den ene hanen taper hvis han er skadet i begge oeynene, brekt en fot, eller det som oftest skjer at den gir seg og springer unna motstanderen. Kampen bestaar av 5 runder, med 10 min. pause mellom hver runde. Hvis ingen av hanene har vunnet etter dette, vil ingen vinne..

Naar hanene er klare til kamp, det vil si dynket litt i varmvann, stellt og pjusket med, slippes de inn i ringen. De hanene vi saa hadde vaert ute en vinterdag for, hadde ikke akkurat vunnet premie i sjoennhetskonkuranse gitt...Det var ingen kjaere mor da kampen startet. De flakset i hverandre, sparket og hakket saa fjerene foyk! Helt syykt og se pa de dumme dumme hanene som helt uprovosert kastet seg inn i hverandre. Forsavidt ganske morro og samtidig se paa mannfolkene omkring som var saa syykt engasjert...en viss likhet?
I pausen var det tid for eieren og stelle og fikse opp hanen sin, akkurat som og se naar treneren fikser opp bokseren sin mellom rundene. en klut med varmtvann paa vinger og taer, samt og stikke hull paa blodutredelsene, det saa til og med ut som hanen noyt det! Kampen endte med at den ene underkastet seg etter aa ha faatt rikelig med juling.

Paa kvelden var det tid for mat og ol. All maten spises fra felles boller, og alle sitter paa gulvet, ungene synes imidlertidig at kinaputtene og fyrverkeriet var det mest morsomme. Etter en del ol var festen over og vi gikk til sengs langt over leggetid. Klokken var faktisk halv tolv, noe som var tre timer senere enn normalen..Ja for saann er det. Folk gaar til sengs kl 8, hele familien unge som gamle, og saa staar de opp naar hanen begynner aa gale kl 5. Jeg skal aldrig skaffe meg en hane...

En er bedre enn ingen..

Naa har det gaatt en uke til , aa hei som tiden gaar! Denne uken har jeg jobbet paa sykehuset. Vakten er fra kl halv 8 til 11 saa har vi lunch til kl 14, saa jobber vi til kl 17.

Sykehuset her er det eneste i denne provinsen. De har flere helsesentre men ingen flr skehus. Det er inndelt i flere "ävdelinger", kirurgisk, medisinsk, pediatri, tuberkulose og HIV, foeden og gyn. Til sammen kan det vaere opp tl 200 pasienter, men det er ikke nok senger til alle saa noen faar sove paa gulvet. Naar jeg sier avdeing vil det si et rom med 12 senger i. Rommene er paa bakkeplan med aapne vinduer og doerer,ingen madrasser, ingen aircondition, ingen vask eller vann inne, ingen toalett inne, men masse fluer. Utenfor rommene ute paa plenen sitter paaroerende. De maa lage mat til pasienten eller slektningen her, og sitter ellers bare aa ser paa hva vi holder paa med. Det er fire toaletter men tror to av dem er tette, og det er en plass ute hvor man kan vaske seg.

Tilsammen er det 6 leger og 10-15 sykepleiere som jobber her. Men denne uken har det bare vaert to leger fordi de andre har vaert paa kurs. Rutinene er som foelger. Om morgenen har legene et moete hvor de snakker om pasientene, etter dette gaar de runde og ser til pas. Det er ganske stor forsjell paa legene i hvor mye de gjoer paa disse rundene. Noen spor ikke pas. et eneste sporsmaal eller undersoker dem, mens andre er flinkere. Naar de er ferdige med runden, drar de til mottagelsen eller til private klinikker. Sykepeierne gjor ingenting annet en det de faar beskjed om fra legen. De gjor ingen observasjoner som blodtrykk, puls, temp, ikke en gang paa nyopererte. Etter de har hengt opp vaeske og gitt antibiotika, noe som absolutt alle faar, setter de seg og ser pa tv.

Malaria, luftveisproblemer, og diare er de vanligste diagnosene. I tillegg kommer ganske mange trafikkskadde inn. I dag hade vi en som hadde blitt slengt av traktoren sin og faat ganske heftig e kutt og brannsaar. Han ble foert inn paa en sal hvor de behandler smaaskader. Gutten var kanskje 15 aar og hadde fatt foten bandasjert paa et helsesenter dagen foer. Naa kom han inn og sykepleieren reiv av bandasjen som satt temmelig godt fast i saaret, gutten hylte av smerte, mens broren proevde og holde han nede. Da jeg spurte hvorfor de ikke brukte vann slik at kompressene losnet enklere saa han at det var bra og rive det av for da kom skitten i lamme. Etterpaa da han skulle rengjore var det absolutt ingen kjaere mor, han gnikket og gnudde, forst med vann, deretter tok han jod over hele saaret, igjen MYE skrik...Etterpaa skulle han til og legge paa bandasje rett paa saaret. Da jeg spurte om de ikke hadde noe viste det seg at joda det hadde de. "var det dette du mente?"sa han og dro frem en eske Jelonet(en saarbeskytter som hindrer bandasjen i aa feste seg i saaret.) Puh tenkte jeg, da blir det i allefall litt mindre smertefullt i morgen. Men hvem vet om de vil bruke det da? De har lite ressurser, og enkelte lite kunnskap.

Da jeg var med paa blindtarmsopperasjonen foltes det som om jeg var mad i en Bollywoodfilm. Midt under opperasjonen, gikk anestesi spl ut for aa royke, det kom en annen inn som tok bilde av opperasjonsaaret(mens de oppererte) og viste det til pasienten( en 15aar gammel jente)som var vaaken. De noterer ingenting under operasjonen, og ar blodtrykket bare en gang i blandt. I allefall da han som hadde vaert og royket kom tilbake satt han paa musikk fra mobilen paa full guffe. Kirurgen og sykepleieren brydde seg lite, bare fortsatte som om dette var helt normalt...helt syyk opplevelse.

Siden rutinene er som de er er det ikke mye sykepleieoppgaver jeg faar gjoere, men jeg hadde erlig talt ikke hvisst hva jeg skulle gjort. Ordet "pleie" finnes ikke her. Man maa klare seg selv med mat, hygiene osv. Naar ogsaa spraaket er vanskelig, ingen snakker godt engelsk, blir det madisiner igjen...og det tror jeg spl. her kan bedre enn meg.
Saa det vi har gjort denne uken har vaert og fikse senger. Skrapet, vasket og malt dem blaa...aa de ble fine gitt! Vi har vasket en opperasjonssal, hvor noe av moeblene aldri hadde vaert vasket..denne ble ogsaa veldig fin! Ogsaa har vi gaatt runden med legen hver morgen, og hvert med paa operasjoer.

Jeg skal legge ut bilder her senere naar jeg kommer til mer siviliserte strok, dette nettet gaar alt for tregt. Ja foressten saa glemte jeg at jeg lovet jo og fortelle deg mamma hvordan det gikk med den dama som hadde preeklamsi. Legen her paa sykehuset torte ikke aa ta keisersnitt saa han ville sende henne til et storre sykehus. Dama hadde egentlig ikke raad og betale de 50dollar det kostet med ambulansen, men hun fikk hjelp fra en frivillig organisasjon hvor pasienter som henne kan soke om penger. Saa hun dro og det tror jeg var siste liten.

Jeg kan bli frustrert over tilstanden her paa sykehuset, men disse menneskene klager aldri! Ingen pasienter har et vondt ord og si om hvordan de blir behandlet. Kanskje er det fordi de ikke vet bedre, kanskje har de en mye hoyere toleranse enn oss, og kanskje de har opplevd saa mye vondt i livet at dette ikke er noe man kan klage over?....ikke vet jeg, men jeg blir i allefall paamindt hvert minutt hvor heldig jeg var som ble foett i Norge. Maa jo ogsaa tilfoye at jeg til tider blir imponert over hva legene faar til her paa tross av utrolig lite ressurser. De hjelper tross alt noen fra elendigheten selv om tallet kunne vaert mye hoeyere med litt mer kunnskap. For en er jo bedre enn ingen!

AA her kommer litt bilda :)