Kambodsja, et land hvor forskjellen mellom fattig og rik er stor, et land med en grusom historie, et land hvor størstedelen av befolkningen er bønder, et land med "det smilende folket", et land jeg skal jobbe og oppholde meg i over to måneder.
Mange har hørt om diktatoren Pol pot og Røde Khmer, som sørget for en rekke folkemord i Kambodjsa på 70tallet, men å forstå historien til dette landet var mer avansert enn jeg hadde trodd. Jeg har nå tenkt å skrive litt om det jeg har lest..
Kambodsja ligger sør-øst for Thailand, sør for Laos og vest for Vietnam, og har ca 14,5 mill. innbyggere. Phnom Penh er hovedstaden, men størstparten av befolkningen bor på landsbygda og er risbønder.
Mange har hørt om diktatoren Pol pot og Røde Khmer, som sørget for en rekke folkemord i Kambodjsa på 70tallet, men å forstå historien til dette landet var mer avansert enn jeg hadde trodd. Jeg har nå tenkt å skrive litt om det jeg har lest..
Kambodsja ligger sør-øst for Thailand, sør for Laos og vest for Vietnam, og har ca 14,5 mill. innbyggere. Phnom Penh er hovedstaden, men størstparten av befolkningen bor på landsbygda og er risbønder.
Kambodsja var en gang i fortiden et mektig rike i sør-øst Asia ( vi snakker mange hundre år tilbake..) Byen Ankor med tempelkomplekset Ankor-Wat var en gang verdens største by. Store konger styrte khmerriket(Bla.Kambodsja, Thailand, Laos, Vietnam) fra nettopp denne byen, og landet hadde store rikdommer. Etter århundrer med forfall og kriger ble Kambodsja Fransk protektorat i 1863 som del av det franske Indokina. Som fransk koloni hadde folk flest det bra i Kambodsja. Det ble stor vekst i byene, og utdannelse under fransk disiplin ble mer og mer vanlig. 
I 1953 fikk endelig Kambodsja sin selvstendighet. Det var prins Sihanouk som var Konge under denne tiden, og det er vel diskusjon om han kan ta all æren for selvstendigheten. På tross av mye korupsjon i denne tiden ble Prins Shianouk respektert som en god konge og landsfader. Han var dyktig, smart og populær både i Kambodsja og internasjonalt. Folket hadde nok mat til å fø seg og sine, de fleste hadde jobber. Med hjelp fra USA og andre store nasjoner ble infrastrukturen bedre med gode veier, og kommunikasjons mulighetene bedre. Røde Khmer var et lite venstrevridd parti i denne tiden, og hadde lite innflytelse på styre i landet. Men i hemmelighet begynte partiet og bygge opp en liten elite med bla. Pol Pot (eller hans egentlige navn som var Saloth Sar)
I 1959 startet Vietnamkrigen som del av "den kalde krigen", hvor Nord-Vietnam anngrep sør-Vietnam. USA støttet Sørvietnam i frykt for at kommunismen skulle spre seg til hele Sør-øst Asia. Kambodsja var en nøytral stat, men i 1969 startet USA massive bombeanngrep mot Kambodsja. Det var president Nixon og utenriksminister Henry Kissinger som tok beslutningen. Bombeanngrepene ble holdt hemmelig for den amerikanske befolkningen og kongressen, og målet var vietnamesiske geriljabaser og transportruter gjennom Kambodsja. På mindre enn et år ble 3630 bombeangrep gjennomført. Bortsett fra mange sivile dødsofre ble konskvensen at den vietnamesiske griljaen trakk lengre inn i kambodsjas jungel. USAs bobefly og de Vietnamesiske styrkene krenket Kambodsjas grenser, arbeidsledigheten var enorm og økonomien var elendig. Kambodsja hadde ingen hær å stille opp med og var avhengi av hjelp fra de store landene. Folket på landsbygda følte seg nå truet, ikke bare av bombene men også av den vietnamesiske geriljaen som var kjennt for sin brutalitet. Mange flyktet mot de store byene, og krevde at staten måtte gjøre noe. Prins Shinanouk var i Paris, og han truet ministerne med hennrettelse siden de ikke greide og holde volden i sjakk.
18 Mars i 1970 kuppet general Non Lol makten i Kambodsja, og dømte prins Sihanouk til døden. Stridsvogner og soldater inntok Phnom Penh, telefonforbindelsen ble brutt, flyplassene stengt, og portforbud ble innført. Det nye regime, Khmer-republikken, søkte hjelp fra USA og Sør-vietnam og viste seg for å være svært brutale i sin fremgangsmåte.
Etter overtalelse fra Kina går prins Sihanouk motvillig med på å alliere seg med kommunistpartiet Røde-Khmer. Nord-vietnam stod for militære og støttegrupper, mens penger å våpen kom fra Kina. Denne enhetsfronten hadde som mål og styrte Non Lols republikk, og brukte prins Shianouks popularitet og internasjonale renomè for å nå folket på landsbygda. Da hadde folket valget, støtter du Non Lol og USA, eller prins Shianouk og Røde-Khmer?Majoriteten støttet heller Røde-Khmer enn den brutale Non Lol.
Selv om de fleste støttet Røde-Khmer visste de lite om hva de egentlig stod for og hvilke tanker de hadde om Kambodsjas fremtid. Eliten av partiet hadde store planer om en kommunistisk revulosjon for landet og opererte i all hemmelighet i jungeln.
17 april 1975 gjør Røde Khmer innmars i Phnom Penh, Pol pot tar makten og kaller landet Demokratiske Kampuchea. Folkemassene samler seg i boulevardene for å hylle sine befriere, men forvirrelsen blir enorm da de nye herskerne tvinger alle til å forlate byene. Gamle, unge, og syke, uansett hvem, må de dra.
Folk fikk ikke ta med seg noe, bare ta med deg det du har i hendene å begynn å gå. De får beskjed om å gå til landsbygda de kommer fra. Mange har ingen steder eller landsbyer og dra til, men de må gå uansett. Tømmingen av byen er dålig organisert, tusner på tusnes skal komme seg ut av byen med soldater på alle kanter som skyter og roper at folk skal gå. Mange dør langs veiene i den vanvittige heten. Ikke er det vann og ikke mat. På en dag hadde folk ikke kommet lengre enn et par kilometer. Evakueringen skal skje hurtig og brutalt, men hvorfor spør mange seg?
Argumentet som blir brukt er at det nye regime er at de er redd for at USA skal bombe byene, men fra revulosjonærenes side var evakueringen ideologisk. De så på byene som undertrykkelsens sentrum. Levde ikke folk i byene på bøndenes arbeid? Nå skulle de starte i år 0 og Kambodsja og innbyggerne skulle forandres helt grunnleggende. Alle skulle ut på landsbygda å arbeide, de skulle bygge opp landet. Alle skulle ha like vilkår, like klær, likemye mat. Ingen skulle eie noe, ingenting var personlig, for alle var en del av organisasjonen og skulle arbeide for revulosjonen. Den som ikke hadde tro på revulosjonen hadde ingen fremtid.
Folket ble samlet i store jordbrukskolektiver hvor de måtte arbeide på rismarkene fra morgen til kveld. De bygde hus av palmeblader og bambus. Kvinner, menn og barn ble separert for familie fantes ikke, organinsasjonen var din familie. Barna ble hjernevasket og ble småspioner for organisasjonen, så man måtte passe hva man snakket om når barne var tilstede. Det var dårlig stillt med mat. 250g ris fordelt på 5 personer var matrasjonen for en dag i et område, andre steder var det enda verre. Generalene som hadde ansvar for de ulike områdene var redde for sine overherrer. Selv om de ikke greide å produsere nok ris av det som krevdes fra de som styrte, løy de på papiret. De tok fra matrasjonene for å dekke hullene i regnskapet. Det førte til at de som styrte krevde enda større produksjon nestegang . Dermed ble det enda mindre mat igjen til folket. Folk sultet i hjel mens Kambodsja eksporterte ris til Kina.
De som tidligere hadde vært respektert, prinser, ministre, munker og lærere ble nå dypest foraktede, mens bønder hadde høystatus. Men makten satt hos soldatene som i blandt førte bort mennesker om natten. Hvor de ble av visste ingen. Det fantes ingen lover, men i praksis var alt forbudt. Ikke be til Buddah, ikke spørre for mye, ikke lov å snakke utenlands språk, plukke frukt i hagen eller tenke på den gamle tiden. Folk visste ikke hvem de kunne stole på, og mange ledere ble henrettet fordi de var mistenksomme.."du plukket opp blader for å spe ut rissuppen din, hvorfor? er du ikke en del av orgenisasjonen? er du en fiende?" pang!.. du er død...
Et av revulosjonens kjennetegn er hemmelighetskremmeriet. Ingen visste hvem som egentlig styrte landet. De var fanget i sitt eget land og måtte gjøre det de fikk beskjed om ellers risikerte de døden. Radioen var alt av kommunikasjon noen hadde tilgang til, men på den var det kun propaganda. Det ble opprettet flere fengsler som var være enn mange av konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Folk som tidligere hadde jobbet i grupper mot kommunismen ble hentet inn, torturert for at de skulle anngi andre personer, deretter ble de drept. Hvis tre personer annga samme navn, ble den hentet inn og drept. Slik fortsatte det, hvor også mange av Røde Khmers egne menn ble henrettet. Torturen ble utført med tenger, pisker, kniver, elektrosjokk, vann eller medisinske ekspirimenter.Ingen utenfor Pol Pots innerste krets var fri for mistanker.
Disse grusomhetene varte fra 1975-79 og ingen vet hvor mange som egentlig ble drept. En, to, tre millioner..kanskje enda fler?
Men 7 jan. 1979 fører Vietnam en lynkrig mot Røde Khmer og Kambodsja. De inntar Kambodsja uten særlig motstand. Røde Khmer løses opp og flykter inn i jungelen, men det utføres geriljakriger mot det nye regime. Røde Khmer får støtte fra blandt andre Kina og USA for og bekjempe Sovjet og Vietnam. På nytt dør mange mennesker, og de lever i konstant frykt. Da den kalde krigen er over i 1989 trekker de Vietnamesiske troppene seg ut av landet, prins Sihanouk blir igjen kronet til konge.
I 1993 avholdes det første frie valget (mer eller mindre). I 1998 dør Pol Pot og Røde Khmer går i oppløsning.
I 1953 fikk endelig Kambodsja sin selvstendighet. Det var prins Sihanouk som var Konge under denne tiden, og det er vel diskusjon om han kan ta all æren for selvstendigheten. På tross av mye korupsjon i denne tiden ble Prins Shianouk respektert som en god konge og landsfader. Han var dyktig, smart og populær både i Kambodsja og internasjonalt. Folket hadde nok mat til å fø seg og sine, de fleste hadde jobber. Med hjelp fra USA og andre store nasjoner ble infrastrukturen bedre med gode veier, og kommunikasjons mulighetene bedre. Røde Khmer var et lite venstrevridd parti i denne tiden, og hadde lite innflytelse på styre i landet. Men i hemmelighet begynte partiet og bygge opp en liten elite med bla. Pol Pot (eller hans egentlige navn som var Saloth Sar)
I 1959 startet Vietnamkrigen som del av "den kalde krigen", hvor Nord-Vietnam anngrep sør-Vietnam. USA støttet Sørvietnam i frykt for at kommunismen skulle spre seg til hele Sør-øst Asia. Kambodsja var en nøytral stat, men i 1969 startet USA massive bombeanngrep mot Kambodsja. Det var president Nixon og utenriksminister Henry Kissinger som tok beslutningen. Bombeanngrepene ble holdt hemmelig for den amerikanske befolkningen og kongressen, og målet var vietnamesiske geriljabaser og transportruter gjennom Kambodsja. På mindre enn et år ble 3630 bombeangrep gjennomført. Bortsett fra mange sivile dødsofre ble konskvensen at den vietnamesiske griljaen trakk lengre inn i kambodsjas jungel. USAs bobefly og de Vietnamesiske styrkene krenket Kambodsjas grenser, arbeidsledigheten var enorm og økonomien var elendig. Kambodsja hadde ingen hær å stille opp med og var avhengi av hjelp fra de store landene. Folket på landsbygda følte seg nå truet, ikke bare av bombene men også av den vietnamesiske geriljaen som var kjennt for sin brutalitet. Mange flyktet mot de store byene, og krevde at staten måtte gjøre noe. Prins Shinanouk var i Paris, og han truet ministerne med hennrettelse siden de ikke greide og holde volden i sjakk.
18 Mars i 1970 kuppet general Non Lol makten i Kambodsja, og dømte prins Sihanouk til døden. Stridsvogner og soldater inntok Phnom Penh, telefonforbindelsen ble brutt, flyplassene stengt, og portforbud ble innført. Det nye regime, Khmer-republikken, søkte hjelp fra USA og Sør-vietnam og viste seg for å være svært brutale i sin fremgangsmåte.
Etter overtalelse fra Kina går prins Sihanouk motvillig med på å alliere seg med kommunistpartiet Røde-Khmer. Nord-vietnam stod for militære og støttegrupper, mens penger å våpen kom fra Kina. Denne enhetsfronten hadde som mål og styrte Non Lols republikk, og brukte prins Shianouks popularitet og internasjonale renomè for å nå folket på landsbygda. Da hadde folket valget, støtter du Non Lol og USA, eller prins Shianouk og Røde-Khmer?Majoriteten støttet heller Røde-Khmer enn den brutale Non Lol.
Selv om de fleste støttet Røde-Khmer visste de lite om hva de egentlig stod for og hvilke tanker de hadde om Kambodsjas fremtid. Eliten av partiet hadde store planer om en kommunistisk revulosjon for landet og opererte i all hemmelighet i jungeln.
17 april 1975 gjør Røde Khmer innmars i Phnom Penh, Pol pot tar makten og kaller landet Demokratiske Kampuchea. Folkemassene samler seg i boulevardene for å hylle sine befriere, men forvirrelsen blir enorm da de nye herskerne tvinger alle til å forlate byene. Gamle, unge, og syke, uansett hvem, må de dra.
Folk fikk ikke ta med seg noe, bare ta med deg det du har i hendene å begynn å gå. De får beskjed om å gå til landsbygda de kommer fra. Mange har ingen steder eller landsbyer og dra til, men de må gå uansett. Tømmingen av byen er dålig organisert, tusner på tusnes skal komme seg ut av byen med soldater på alle kanter som skyter og roper at folk skal gå. Mange dør langs veiene i den vanvittige heten. Ikke er det vann og ikke mat. På en dag hadde folk ikke kommet lengre enn et par kilometer. Evakueringen skal skje hurtig og brutalt, men hvorfor spør mange seg?
Argumentet som blir brukt er at det nye regime er at de er redd for at USA skal bombe byene, men fra revulosjonærenes side var evakueringen ideologisk. De så på byene som undertrykkelsens sentrum. Levde ikke folk i byene på bøndenes arbeid? Nå skulle de starte i år 0 og Kambodsja og innbyggerne skulle forandres helt grunnleggende. Alle skulle ut på landsbygda å arbeide, de skulle bygge opp landet. Alle skulle ha like vilkår, like klær, likemye mat. Ingen skulle eie noe, ingenting var personlig, for alle var en del av organisasjonen og skulle arbeide for revulosjonen. Den som ikke hadde tro på revulosjonen hadde ingen fremtid.
Folket ble samlet i store jordbrukskolektiver hvor de måtte arbeide på rismarkene fra morgen til kveld. De bygde hus av palmeblader og bambus. Kvinner, menn og barn ble separert for familie fantes ikke, organinsasjonen var din familie. Barna ble hjernevasket og ble småspioner for organisasjonen, så man måtte passe hva man snakket om når barne var tilstede. Det var dårlig stillt med mat. 250g ris fordelt på 5 personer var matrasjonen for en dag i et område, andre steder var det enda verre. Generalene som hadde ansvar for de ulike områdene var redde for sine overherrer. Selv om de ikke greide å produsere nok ris av det som krevdes fra de som styrte, løy de på papiret. De tok fra matrasjonene for å dekke hullene i regnskapet. Det førte til at de som styrte krevde enda større produksjon nestegang . Dermed ble det enda mindre mat igjen til folket. Folk sultet i hjel mens Kambodsja eksporterte ris til Kina.
De som tidligere hadde vært respektert, prinser, ministre, munker og lærere ble nå dypest foraktede, mens bønder hadde høystatus. Men makten satt hos soldatene som i blandt førte bort mennesker om natten. Hvor de ble av visste ingen. Det fantes ingen lover, men i praksis var alt forbudt. Ikke be til Buddah, ikke spørre for mye, ikke lov å snakke utenlands språk, plukke frukt i hagen eller tenke på den gamle tiden. Folk visste ikke hvem de kunne stole på, og mange ledere ble henrettet fordi de var mistenksomme.."du plukket opp blader for å spe ut rissuppen din, hvorfor? er du ikke en del av orgenisasjonen? er du en fiende?" pang!.. du er død...
Et av revulosjonens kjennetegn er hemmelighetskremmeriet. Ingen visste hvem som egentlig styrte landet. De var fanget i sitt eget land og måtte gjøre det de fikk beskjed om ellers risikerte de døden. Radioen var alt av kommunikasjon noen hadde tilgang til, men på den var det kun propaganda. Det ble opprettet flere fengsler som var være enn mange av konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Folk som tidligere hadde jobbet i grupper mot kommunismen ble hentet inn, torturert for at de skulle anngi andre personer, deretter ble de drept. Hvis tre personer annga samme navn, ble den hentet inn og drept. Slik fortsatte det, hvor også mange av Røde Khmers egne menn ble henrettet. Torturen ble utført med tenger, pisker, kniver, elektrosjokk, vann eller medisinske ekspirimenter.Ingen utenfor Pol Pots innerste krets var fri for mistanker.
Disse grusomhetene varte fra 1975-79 og ingen vet hvor mange som egentlig ble drept. En, to, tre millioner..kanskje enda fler?
Men 7 jan. 1979 fører Vietnam en lynkrig mot Røde Khmer og Kambodsja. De inntar Kambodsja uten særlig motstand. Røde Khmer løses opp og flykter inn i jungelen, men det utføres geriljakriger mot det nye regime. Røde Khmer får støtte fra blandt andre Kina og USA for og bekjempe Sovjet og Vietnam. På nytt dør mange mennesker, og de lever i konstant frykt. Da den kalde krigen er over i 1989 trekker de Vietnamesiske troppene seg ut av landet, prins Sihanouk blir igjen kronet til konge.
I 1993 avholdes det første frie valget (mer eller mindre). I 1998 dør Pol Pot og Røde Khmer går i oppløsning.
Jeg kunne skrevet mye mye mer, men nå er jeg trett...men en ting sitter jeg igjen med etter å ha lest alt dette. Jeg undrer meg hvorfor vi har hør så lite om denne historien? Det er ikke lenge siden disse grusomhetene fannt sted, folk på mine foreldres alder kjennte all fortvilelsen og smerten..Kanskje er det bare jeg som ikke fulgte med i timene...vennt litt jeg hadde aldri nyere historie jeg..men er det en unnskyldning god nok?
Jeg kommer til å møte mange mennesker som har opplevd dette...vil jeg noen gang forstå hva de har gått gjennom?...aldri..
