VÅR!

VÅR!




Nu såg e at dæ e akkurat en måned sia sist e skribla ner nån av mine tanka, så e tenkt at dæ e vel på tide å la tankan som flyt få en plass på denne vakre bloggesiden...





Dæ bynn å bi vår i Trondheim by...Fuglan søng, e treng ikkje ha på den tjukke jakken, hestehoven væks i de eksosførgifta grøftn, knoppan på trean vises, å så e dæ den lukta. Ja i går når e va nok så lei av å læs om primær arteriosklerose, prostaglandiner,atelektase, å chushing syndrom, då fann e ut at e trengt en pause å fresk luft. E tok kamera mæ me å gikk ut, å dæ va då e kjennt den lukta, den heilt spesielle lukta av vår...dæ e rart å dæ høres jo væl filosofisk ut, men dæ e sannt, dæ lukta vår...å Ingebjørg kjennt humøre stig..





E traska avgåre å smila, ikkje bærre av lukta, men også førdæ dæ va så varmt, e gikk i bærre gensern å bynnt å legg merke tel alt, alle di små tengan som e vanligvis ikkje legg merke tel når e stressa avgåre...Dæ e spennanes å finnt å sjå kor masse rart som finnes bærre man ser gått nok.





Dæ flottaste mæ turen va nok då e kom tel et hus. Ja et hus som e ei stund sto å lurt på om dæ gikk ann å bo i..vesst dokker ha sedd episoden mæ norges hærligste,når di e på Jæren å di snakka mæ en gammel mann som samla på alt muli skrot, så e dæ akkurat dettan syne som møtt me..


E gikk ei stund å luska rundt huse, tok litt bilda, å konkludert at vesst dæ sku bo nån der, så snakka vi narkomane...Plutseli fikk e øye på et tel hus bærre 100 meter lengre bort. Dæ huse her va akkurat som dæ e nettopp hadd utforska, om ikkje enda værre...men i motsetning tel dettan så satt dæ to herremenn uttafør. E sto stille ei stund og tenkt på ka e sku gjær, e hadd jo tross alt vor å luska på eiendommen tel (mest sannsynlig) en av di to. E fann fort ut at dæ luraste va nok å gå bort å beklag me. Så e gikk bort å slo ann en prat.





Dissan to, som e fortsatt trur va narkomane, (eller i allefall et støkke nere på den sosiale rangstigen,) satt å tok ut kobber av førskjelli skrot( i all hovedsak ledning).


" De e pæng i allt, æ får 134 kr kiloen.." kunn han eine førtæll. E fikk ikkje ta bilda av di, før han eine meint dæ va unødvendig å bruk opp bildan på to sletne kara...


Dæ høres kanskje trasi å trist ut, men når di satt der ute i sola å skravla, så såg dæ ut som di trivdes, smila å flirt. Då e gikk der i fra så tenkt e over dettan møte..å e vart a en eller anna grunn litt gla. Gla før at dæ va fint ver å at dissan mannan kun sett der ute i finvere å gjennvinn kobber, å trives mæ dæ. E sei ikkje at e trur di hadd et strålende liv, men di hadd dæ bra der å då, å e vart minna på enda en gang kor vekti dettan e. Kos de mens du kan!


E sa dæ va muli e stakk innom en anna gang, å dæ ska di ikkje sjå bort frå at e gjær :) Man kan lær så masse av menneska....

"Live e kort, så husk å lev!"

En helt!

Då va dæ vel på tide mæ et lite innlægg igjen...

Nu sett e i min lille(eller nok så store) leiligheit, e gjær egentli ingenteng. Sett å ser ut av vindue kor snyen bærre lava ner i store mængder, e vældi flott dæ bærre han kunna vor her ei stund...eller nei nu ska e jo bort heile dennan uka, så då kan dæ jo vær dæ samme...Å kor ska då dennan frøken Schrøder. Jo, ho skal nordover, til ladet med de mange reinsdyr....nei ikkje nordpolen å julenissen, men tel vidda. Ja den o`store vakre finnmarksvidda. Der ska e på tur å på jakt, blandt busker å kratt...kanskej mæst kratt...men om vi får rypa e jo et anna spørsmål...ja før i dean tia så bynn jo steggen å bi nkså vårkåt, å då tar di ikkje så lætt tel vengan, men de spreng som om dæ sto om liv...ja å dæ gjær dæ jo førsåvidt....

Så etter nån dagers jakt, så ska e inn tel Alta sentrum, før då e dæ klar før starten på nord europas lengste hundekjøringsløp: Finnmarksløpet!

Ja dæ e ikkje dæ at e e så oppdatert i dennan hundekjørerværden, men Ida Karlstrøm frå Langfjordbodtn ska kjæmp se i gjønna 100mila. 8 daga mæ slit, kulde å gjennomsnittlig 2 tima søvn i døgne...ja ho e steinhard! Dæ e rart at vi menneska e sånn, kjæmpa å laga store utfordring før oss sjøll, laga en konkuranse av dæ...

Han Nansen sa dæ at:

" Idretten har mistet en del av sitt verd ved at kappestriden er blitt alt for dominerende, dermed er den omdannet til sport, og alt som heter sport og rekorder, er ikke av det gode. Istede for å skape sunne uavhenngie menn avler sporten forfengelighet. Idrettens oppgave skulle jo være å utdanne og styrke legeme og sjel, samtidig med at den skulle føre oss ut i naturen. Men mange av våre sportsmenn er jo blitt muskelmaskiner, veddeløpshester, som på store stevner strever med å slå rekorder og nå den ene meteren forran den andre"

Ja han va ikkje dum han derre nansen altå...Å før en fyr! Hærrejemeni han gjor jo alt! Som 26 åring leda han en ekspedisjon som første menn på ski på tværs av Grønnland.5 år seinar va dæ første "Fram" ekspedisjon, som vara i 3 år. Å då gikk han å han Johansen en svepptur innom Polpungtet. Han va skiløer, forfatter, polarforsker, jeger, zoolog, oceanograf, politiker, dilomat, og statsmann..Å før sin mangeårige innsats for menneskeheten , fikk han i 1922 tildelt Nobels fredspris...What a man!

Steike beiken, han e herved min helt...sæll om han va en smule sjølgo, å overlegen..

Koffør veit e dæ her spør dokker kanskje dokker sjøl...Jo!E har nemli kjøpt me boka om "Polarheltene" Der står dæ om ekspedisjonan tel de polare strøk, å e må sei e bi mækti imponert over ka di fikk tel før over 100 år sia...heilt villt!RESPÆKT!

jepp dæ va altså min lille notis for dagen i dag...

HEPP!

Ka e meininga mæ live...?

Ja akkurat dæ e dæ nok mange som spør se en gang i løpet a live...men dæ e store uenigheita om ka svare på dettan filosofiske og nokså ekstensielle spørsmåle. Enkelte e jo overbevist om at vi menneskan e sentrum av dettan universe, anner trur kanskje på at vi lev her på jorda før å en gång kom tel paradis. Men ka så? e dæ nu så steikanes bra i dæ dærre paradise? koffør ska man lengt etter nokka som etter mi meining e umuli...ingen fattidom, ingen sult og nød, ingen urettferdigheit, bærre lykke, lykke og atter hærligheit...Dæ går jo ikkje! Då må dæ nu i allefall skje nokka i haue på alle de som havna i paradise som gjær at di ikkje kan føl anna enn lykke...men bi ikkje dæ kjedeli då?

Vi alle veit jo at vesst vi bærre sku gå rundt å vær lykkeli så får man et kjedeli å lite givende liv. Man treng litt "ups and downs" (førestn navne på norges organisasjon før persona med Downs syndrom, konge:) i livet, utn dæ vil man aldri oppnå ordentli lykke.

Man bi jo så rar utta å tenk på kem man e, å ka man gjær her i live. Lille me, di valgan e tar å dæ e tenk på har jo så utruli lita betydning i den store sammenheng. E jo slettes ikkje vits i å tenk så grådi over di valgan man gjær, i alleall ikkje dæ man har gjort...før dæ har jo så lita betydning i den store sammenheng...MEN i den lille sammenheng, ja i dett liv så kan jo et valg vær avgjæranes før heile restn av live. en e mein alikavæl at man ikke bør tenk så masse på di valgan man har gjort. Di kan ikkje førander se uansett kor masse man vil dæ, å då ødelægg man bærre før se sjøll mæ å gå å tenk på dæ. Nei e sei som ræven i klatremus: gjort e gjort å spist e spist!

Når vi kom tel dennan jorda, så kom alle mæ førskjellige utgangspunkt. Første på lesta e jo de som laga oss, mamma og pappa. De ga oss nån gena, dissan kan vær go eller mindre go. Å dæ treng jo nødvendigvis ikkje vær goe gena fra enten x eller y, men en kombinasjon av dissan, som forma de som et enkelt og unikt individ.Et utgangspunkt. Så etterkvært bi man forma, då kommer jo miljø inn i bilde. Her har vi også alle førskjellige utgangspunkt, og dettan vil jo kanskje i enda større grad form oss....Men dæ e jo et faktum at vi vil jo aldri bi ferdig mæ dennan utviklinga. Vi utvikla oss heilt tel den dagen vi ikkje e meir.

Ikkje e meir ja...Akkurat dæ e dæ ikkje mange som vil godta. Dæ e jo selve grobunnen tel mange religiona. Koffør kan man ikkje bærre aksepter at den dagen man dør, så bi man borte, man råtna opp akkurat som den daue elgen man ser ute i skogen? La oss nu sei at dæ ikkje bei svart når vi dør, nei la oss sei at man kom tel paradis, bei ei flu, eller hadd vor så flenk i livet at du neste gang kom tel nirvana!! Ka då...ka ska man då gjær, ka ska man fyll dagan,( eller ka dæ nu e) mæ...nokka må man jo gjær..Man kan ikkje bærre vær, nei takk då fåretrækk e heller å ligg unner marka på kjerkegårdn i lamme alle di anner skjelættan!

Nei koffer ska vi menneska vær så spesiell i forhåll tel alt anna levvanes på dennan jorda. Men sånn e vi menneska vi sett oss sjøll framfør alt, vi e født egoistisk.

Egentli så kan man sei at alt man gjær her i live, e før at du sjøll ska ha dæ beire, en egoistisk tankegang. Du gjer gava tel anner før at DU sjøll ska føl de beire, gleden av å gi. Man utdanna se tel sykepleiera før å hjelp anner manneska, sånn at DU skjøll ska føl at du gjær nokka nyttig her i verden. Man starta kriga før å ta vare på sett eget folk, at verden ska bi beire, og før at de ska få meir tru på de, og gje DE meir makt...ja sånn kunna e ha fortsatt i evigheita. Men ja dæ e en forskjell mellom dissan egoisman. Dæ e nokka som før tel gode teng, å anner som før tel onde teng.

Men sia vi e så mange førskjellige individa, vil vi jo også ha førskjellige grada av dissan "gode", og "onde" egoistiske tankemåtan. Kan man då sei at vi har gode og onde menneska bærre ut i frå kor egoistisk de e? Nei dæ går jo ikkje...alle menneska har nå godt i se, og alle har nå ont i se. Men det e dær vi har dæ mæ arv og miljø som kommer inn og forma oss.

Ja dæ forma oss, og vi utvekla oss, men ka så? Ka e vitsn vesst vi alikevel ska råttn unner jorda?

Jo e trur vitsn mæ å lev e at du ska ha dæ bra. Men koffer ikkje då håp på et paradis mæ evi lykke? Nei før då bi dæ ikkje lykke, man får dæ ikkje bra mæ et liv utn svegninga. Å di svegningan e dæ menneskets egoisme som skapa. Etn din egen eller andres. E trur jo at di som ikkje har dæ bra pga. andres egoisme og ondheit, di har nok mæ dæ, å treng ikje å la sin egen egoisme gjær at live ikke e 100% Men di som verkeli har alt, di klar fint å bruk sin egen egoisme tel å få en down periode. E sei ikkje dæ at alle nedturan man har her i livet e man sjøll skyld i, nei før sånn e dæ ikkje...men man har behov før upp og nedtura. Å vesst ikkje miljøe og omgivelsan laga dæ, så gjær man dæ sjøll. Før då kan man opplev lykke!

Så konklusjonn min her bi liksom at vesst man såm gammel, (då mein e kanskje 79 år vesst man e heldi å bi så gammel) kan sett se ner i en stol å tenk; åj så bra et liv e ha levd, e e verkeli førnøyd! Då har man gjort dæ stort. Nu ska e jo vær realistisk( å ikkje så naiv som mange vil sei e e) å sei at dæ e meget få som vil vær så heldi, meget få...Kankje grunnen tel nettopp dæ e at dæ e meget få som våkna opp om morran å tenk; å så fint, en ny dag! som e kan fyll mæ ka som helst!..Men man må lev etter forholdan, man kan i allefall prøv å gjær dagen så bra som muli. Å prøv meir å tenk over dæ når man e i godt humør, og teng som gjær en glad. Positiv tankegang bygg d opp som person, destruktiv tankegang sjær dæ motsatte.

Man må vær flenk å lev i NU`e. Dæ e her å nu som gjeld... ikkje tenk på morradagens bekymring, ikkje på dæ du sku ha gjort eller valgt annerledes..Tenk nu, dæ e nu e lev, å dæ e nu e har muliheita tel å gjær mett liv vært å lev!

Så alle sammen gå ut å lev!!

(hærremin e høres jo ut som en eller anna predikant.....jaja..)