Tut og kjør!

Då va Ingebjørg førlatt Samrong før denne gang og dratt ut på reisefot i lamme han Tore. Vi møttes i Phnom Penh førr å fiks Visum tel både Vietnam og Laos. Akkurat det med visum gikk lett som en lek fordi vår ganske innpåslitende resepsjonsLars fiksa det førr oss. Så altså, vi mått vær i byen i tre daga, og sia verken e eller mitt reisefølge e litt unner middels interessert i typiske turistteng, så bei nok dennan byen ikke det heilt store. Men vi ska ha at vi gjor et hedelig forsøk kor vi besøkt både "killing fields" og museumet "S-21", uten det heilt store wæo-trynet. Så alt i alt vil e sei at dennan byen ikkje e nokka å heng i juletreet.




Fra Phnom penh tok vi først ei lita jolle (på kambodsjapapiret va det et cruiseskip) med en voldsom stemme (døv i øran etter de tre timan) ned Mekongelva og inn i Vietnam. I Vietnam tok vi en ny båt ned ei lita avstekkerelv som va meget idyllisk og fin. Vi merka ganske fort at teng gik i et ganske anna tempo i Vietnam enn i Kambodsja. Ho Guide-Guri osa fram og telbake i båten mens ho sku førtell oss om apebrua, fiks overnatting og ta bilda av oss samtidig. Litt av ei dame! I allefall, ho Guri fiksa oss ombord på bussen som sku frakt oss avgårde tel Saigon.

Når e sei buss, så tenk kanskje du en sånn stor en som han Per kjør, men nei. Dettan va en minibuss som kanskje i Norge villa vor 7seter men som i dissan landan (ja kor de har litt høgar befolkningstettheit) va en 12seter. E og Tore vart selvfølgelig tjuka heilt bakerst. Den første kilometern hadd vi det ganske komfty med 4 seta førr oss sjøl, men så kom han Homo-Helmut og han Kaktus-Kent ombord. Ja det e ikkje uten grunn dissan to har fått sine navn nåkka e ska kom telbake tel. Vi va nemlig fleire merkverdige sjela ombord deriblandt ho Pølse-Pia og ho Gaulegiri som gjor det heile tel en ganske saftig og variert lapskaus.
Vi kan jo begynn med han Homo-Helmut som kanskje e den som førtjen navnet sett best. Som sakt bei vi plassert i baksetet, kor Tore satt innerst med vindue, så e, så H-helmut også han K-Kent. E som då satt atme han Helmut merka at han begynnt å oppfør se litt rart. Han "søvna" etter et halvt min. å handa hannes landa oppå låre mett x anntall ganga. E syns dettan va litt snodig oppførsel, og du tenk kanskje at det va jo ikje så homofilt, men då Tore å e bytta plass (etter hannes nok så kjekke "de kan nu ikke vær så ille") så tok det se opp. Handa landa på Tore sett lår mange ganga, og Tore prøvd på den høfligaste måtn å få den vekk. Når haue hannes også landa pa skuldra såg e at unge Johansen syns at det va nok. Men det fanntes ingen fluktveia og Tore mått fint klar se i 3 tima med Homo-Helmut ved sin side. Bortsett fra han så hadd vi jo ho Gaule-Guri som også satt sett preg på den nokså klamme tilværelsen. 5-6 år gammel stirranes feit jennt med en stemme som kunn ha smekka ho banjo-Kari i bakken. Gneller og gnål, hyling og skrik, eller va det en sang ho prøvd se på? Når då sjåføren peisa opp volumet på radioen, Gauleguri gaula en og en halv tone unner sangen ho hørt på på mobilen, ho Pølsepia spredd en saftig odør av røyka flæsk, og han Homo-Helmut fannt se et nytt bytte (Kaktus-Kent) så va det egentlig ganske festlig og sett og observer. Vi kom oss levende tel Saigon men bei selfølgelig lurt av de to som sku kjør oss tel hotellet. Ikkje lett når man kommer tel en ny valuta og e litt dåli i hauregning.. Men men



Som sakt merka vi fort at teng i dettan landet gikk i et litt større tempo. Saigon va en by med masse folk (7mill), mopeda, og lyd. Men byen hadd sin sjarm og va masse reinar og ryddiar en Phnom Penh. Her va vi berre ei natt før vi heiv oss på en nattbuss tel en plass som heit Nha Trang, kor vi e nu. Som han Tore så fint sa "Det hær e jo helt kult. Koffør har ikke saltensbilruter et sånn herre konsept?". Bellig og komfortabelt men kanskje ikkje heilt etter EU-standard. Vi bei i allefall fenga av nattbusskonsepte, så det e fatøyet vi ska reis videre nord med i morra.



Nha Trang e flott og fint med beach og sol, og store bølga. Godt å ha et hav å kjøl se ner i når magen bi så varm at man kan steik biff på den. E her jo ikkje hadd så masse av den slags. Men badeliv og damer i trekanthatt med frukt tel happy hour pris bi man også lei av, så i morra bær det videre tel en anna by litt lenger nord her. Men først litt snorkling blandt korallrevan her...digg!

Førr fleire bilda, sjekk ut Tore sin blogg!



Ingebjørg og Tore benytta annledninga tell å ønsk alle ei God Påske!
Kjøss og klæm!

Smil tel verden saa smila den telbake!

Nu nerma det se slutten paa oppholdet mett her i den lille landsbyen Samrong. Paa onsdag gaar ferden videre mot Vietnam, og e gleda me tel og kom me videre.

Selv om e nu e ganske rastlaus paa aa kom me her i fraa saa kan e ikkje anna enn aa sei at oppholdet her vil e nok husk resten av livet. E bi aa savn dissan menneskan her som e har bidd saa godt kjennt med. Aa e bi aa savn det enkle livet med ingen bekymringa. Naar e nu snakka om folket her saa vil e nu gje de naan linja i bloggen min fordi e synns de fortjen en liten oppmerksomhet.

Sia forste dagen e kom hit har e ikkje bidd mott med anna en vennlige gesta og smilanes fjaes, man folt se verkelig velkommen fra forste stund. Naar man da faar sjansen tel aa bi kjent med dissan folkan, saa ser man jo at det ligg masse bak dissan smilan. Fra 1975 tel 1997 har menneskan her opplevd krig og elendigheit. Di fleste som e rundt 45 aar har opplevd at nere slektninga har blitt drept, de har maatta jobba i 14 tima om dagen for aa faa litt for lite og spis, familien demmes e blitt splitta, og saa masse masse meir. 30% av folk mellom 40 og 50 slit med alvorlige psykiske problema.
Den siste krigen va altsaa i 1997, daa maat Rode Khmer se se slaatt av det statlige militaeret etter en 3mnd lang kamp. Aa siden den krigen har menneskan her faatt fred. Selv om dettan e 13 aar sia, saa merka man at folk flest lev bare fra dag til dag. Mange sei at de ikkje tor aa tro paa framtida. De lev i nuet og e glad for at det e fred. Paa tross av alt det de har opplevd saa bi vi mott med et smil. E det kanskje saann at vi paa et slags vis symboliser fred? vi hadde jo ikke komma hit hadde det vaert uroligheta her...kem veit..

Det tar lang tid og bygg opp et land etter saa mange aar med urolighet. Ikke har Kambodsja et ordentlig rettsystem, ikke har det et politi man kan stol paa, ikke har man ytringsfriheit, ikke har man system innenfor helse og utdanning som fungera. Aa da kan man skjonn at folk ikke tenk saa masse lenger enn tel neste dag. Kambodsja e fattig og faar masse penga fra andre land,men naar samfunnet e gjennomsyra av korupsjon saa kommer svaert lite av pengan tel de som verkelig treng det. Folket bi taperan. Selvfolgelig forsvinn ikkje alt, men e kan gje et eksempel paa at det e vanskelig med bistand.
"Leger uten grenser" hadde lenge en liten klinikk her i Samrong. I begynnelsen va folk skeptisk, men da de etterkvaert fikk rykte paa seg for aa gjor folk frisk, og det heilt gratis, saa daa stromma folk tel. Klinikken kun behandel 100pas i uka mot det offentlige sykehusets 10. Dettan gjord at det offentlige sykehuset fikk mye faerre pasienta, og selvfolgelig tjente mindre. For to aar siden stengt staten "leger uten grenser" sin klinikk, og saa de ikke fikk arbeid her mer. Behovet for kunnskap og hjelp e stort her, men det e vanskelig aa hjelp uten at man traakka naan paa taerne.

For e dro tenkt e jo at e villt faa et innblikk i kosjn det villa vaer aa jobb som sykepleier i et u-land. Det kun vaer fin aa sjaa vesst e nu en gang sku jobb i en bistandsorganisasjon. Det som e et faktum e at ja e har faatt innblikk i kordan det e aa vaer sykepleier i et u-land, men ikkje kordan det e aa jobb i gjennom en inrenasjonal organisasjon i et u-land. Det e to vidt forsjellige teng. Selv om sykepleieran her e utdanna med 3 aar, saa vil e sei at kunnskapsnivaaet e lavt. Eller e kan egentlig sei at e e usekker paa om det e kunnskap eller holdninga det handla om. Mange ganga verka det som om sykepleieran veit ka som e det beste for pasienten men de gjaer det ikke alikavel. Koffor? har e sport me, e det fordi at di kun kan utfor arbeid som legen har sagt at de ska gjaer, veit di ikkje kordan de ska gjaer det, eller orka de rett og slett ikke aa gjaer teng de ikke har bidd fortalt de ska gjaer? Ikke lett aa sei...Et eksempel her: en gutt som va opperert og hadde inne et kateter 3 dagen paa rad hadde store smerta i blaera. Sykepleieren sa han trodde det endten var tett, eller at han hadde faatt en infeksjon. Jeg stillte sporsmaal om han skulle gjore noe med det, og han saa han maatte vennte til legen kom for han kunne gjore noe. Kan du ikke prove, gutten har veldig vondt? men nei, ingenting ble gjort for dagen etterpaa da legen gikk runden. Kateteret ble fjaernet og gutten ble bedre. Jeg tenker paa at de smertene den gutten hadde det dognet kunne han ha vaert foruten hadde sykepleieren gjort jobben sin. Kanskje handler det om kultur, kanskje holdninger, kanskje kunnskap...Jeg tror ikke jeg kunne arbeidet her saa lenge fordi det er vanskelig for meg og overse alt som skulle vaert gjort. I tillegg er det vanskelig aa komme som nyutdannet sykepleier og stille sporsmaal ved legens vurderinger uten at de foler seg nedverdiget og irriterte. Man maa virkelig gaa forsiktig frem, og man maa vurdere om man skal la dem faa gjore det paa sin maate, eller om man skal prove og si at det kan vaere lurt og gjore det saann. Jobber man gjennom en internasjonal bistandsorganisasjon vil jeg tro man faar bruke sine kunnskaper paa en annen maate, og at det er enklere for samvittigheten fordi man vet man har gjort sitt beste.

Det er en britisk sykepleier som jobber paa sykehuset gjennom en britisk organisasjon.Hennes oppgave er aa prove aa faa sykepleierne til og jobbe med dokumentasjon og observasjon av pasientene. Hun sier at det er en svaert vanskelig oppgave. Sykepleierne vil ikke gjore mer arbeid uten at de faar mer betalt. Aa faa tradisjoner ut av et yrke er ikke lett, heller er det ikke lett og si at dette er en mye bedre maate og gjore det paa...ska ikkje vaer enkelt..

(her bei det go dialektblanding gitt..tante Marit du faar les utn laererbrillan paa)

En teng e nu i allefall sekkert at e har laert her nere, og dae e at e ska aldri klag. Kanskje lett aa sei her aa nu, men e har sedd masse elendigheit og det faar me tel aa tenk paa kor helig e e som har levd et saann liv som e har,og som ogsaa har muligheten tel og opplev det e gjaer nu. Det sett litt perspektiv paa teng. Trur det kunna vor sunnt for mange innafor helsebransjen aa hadd se et lite opphold i et land som dettan. Daa har man kanskje slutta aa soet aa klaga paa alle smaa bagatella og unodvendigheita. Saa kunna man ha vor litt meir fornoydd med tilvaerelsen.
E jo ganske sprott at jo meir man har jo meir klaga man. Folkan her nere klaga ikkje, og de smila masse. Saa e oppfordra alle bloggerlaesera herved tel aa:

SMIL TIL VERDEN, SAA SMILA DEN TELBAKE!

Takk og farvell!

Bilda!

Stemmningsbilde fra en ettermiddag e sykla fra jobb. Dissan karan henta vatn i fraa "innskjöen" som ligg i byen. E hadd nok faatt all slaks sykdomma hadd e tatt en liten slurk av dettan svaert gromsaate vatne, men vatn maa man ha!


Her e dae bryllupsfest i lunchen, og det gikk ned x anntall enheter, og Mr. Kaan va svaert ivrig med skaalinga..


Her pröva Ing se paa dansegolve paa begravelsesfaest. Tradisjonell Khmerdans e ikke lett..


Monk+kanin


Kinesisk nyaar, og familien faar lykke med seg i det nye aaret gjennom at monken drefsa vattn over de mens han gjalla i vei.


Litt smaa annspennt uttrökk her, men dae e baerre fördae e ikkje kunn laen me paa hennern og sett som en Khmerjennte skal sett framför monkan..uggh!


Her messes dae för fulle lunger!


Her dro to av voulenteeran, og familien ba oss paa restaurant.


Herjing med minstemann Paris. Saa haerlig unge!


Jhanna (8aar) laga middag tel me.


Vasking paa sykehuset. E sport försektig en sykepleier om han ikke va overaska over all driten. "Kosjn kan e bi overaska? Dae ser masse verre ut hjemme hos me.."


OK dettan ser svaert groteskt ut, men e sku berre illustrer kor masse man kan blö av et lite kutt i skolten. Denne damen hadd faatt en parasoll i haue, og blodspruten verkelig sto!


Her vaska pasientan se sjöl og klean sine. Og det förundra me ikkje om de drekk vatne ogsaa.


Dettan e et vanlig syn. At söster gaar aa baer paa lillebrors IV-vaeske med hjelp av en pinne.


En nufödt liten krabat..


Ing skjekka röntken bilde.


Kvaer ettermiddag faar vi besök av kjyr som gaar aa spis og drit paa sykehusomraadet.


Ska e vaer aerli bynn e aa bi drit lei av aa skrap senger!


Barneavdelinga.


Avslapping.


Her e ei utruli kul dame e mött paa en av mine sykkeltura rundt i smaa landsbya. Ho saag ganske skummel ut, men holdt paa aa flir se ihjel da ho saag bilde av se sjöl..arti!


Bading i skjettvattn!


Rismark.







Ei förnöyd jennt i en by langt borte..

Fest og morro!

E har mang en morran vaakna av den mildt sakt inntense gneldringa av en musikk som gjalles ut av naan gigamikrofona fra kl 5 om morran tel kl 2 paa natta. Ka e dae her? tenkt e i begynnelden, men svaret va ikke vanskelig og finn. Det e bryllupssesong i Samarong og i dag har e deltatt paa mitt andre Kambodsjanske bryllup.

Som sakt för saa e faest og feiring nokka de kan i dettan landet. Naar det kommer tel bryllup e det absolutt inget unntak. Her e det alt fra frukbaering til haarklipp, og heile sulamitten vara tre dager til ende. E veit at min gode tante marit hadde svaert med planlegging tel sine gjesta som kom fra det ganske land da ho gifta bort dattera. Men sorry og maatte sei det, det bi en muselort i en höystakk(veit ikkje om man kan sei det saann men dokker skjönna)i forhold tel dettan.
Her e det snakk om 600 gjesta som ska ha mat og kanskje en plass og bo. Grunnen tel at de ber saa mange e för at de ska grei aa finansier det heile. Alle gjestan betal minst 10dollar til brudeparet, aa det förvenntes at man dukka opp naar man e bedt. De som har store bryllup kommer kostnaden opp i 60 000 dollar, saa mennern som har tenk aa annskaff se ei jennte som e litt höyt paa straa maa pinadö jobb för og ha raad tel aa gift se med ho. För ja det e mannen som ska betal för det heile.

I gaar va vi med og bar frukt heim tel huset tel brura. Vi starta kl 7 om morran, og för di dom synes dettan va tidlig saa kan de berre tenk paa brura som staar opp kl 03 paa natta för aa start og smink se. Naar det gjeld fruktbaeringa va det om aa pass paa aa ikkje möst fruktfatet för det betydde evig ulykke. E greid fint aa balanser mine dragefrukt i land saa e ska ikkje ha paa me skjyld vesst dettan giftemaalet gaar i vasken.

Paa kvelden va vi invitert paa fest paa sykehuset. Det va personale som sku feire kvinnedagen. Her la vi ut pressenninga paa bakken uttaför kvinneklinikken, ogsaa fikk vi laer aa lage Khmermat. Kan vel ikkje sei e vart like dreven som kvinnfolkan her paa aa lag vaarrulla, men mine vaa nu spiselig i allfall.Mens kvinnan laga mat spella mannfolkan volleyball, og pasientan saag paa. E kan vel egentlig sei at e merka svaert lite av ka vi feira, men god mat og drikka va det i alle fall! Utrulig trivelig sammenkommst som gjor at e blei enda mer kjennt med personalet paa sykehuset. Og för de som lura saa kan e o förtell at de verkelig e omsorgsfull her og sörga för at e kom me trykt hjem.

I dag fikk vi tre voulenteeran som e igjen her laan oss ordentlige Khemer-kjola för vi gikk paa dagens bryllupsfest.Dennan festen starta kl 11 paa formiddagen og vara tel ca kl 2. Man fölt se verkelig stasa opp, og det sku ikkje staa paa oppmerksomheit. E trur alle 1200 öyan va retta mot oss da vi annkom.. De hadde aldrig för sett Barangs i tradisjonelle khmer klaer för, derför va vi litt av en atraksjon.( sku igjen önska at opplasting av bilda hadde funka saa kunna dokker faatt sett, men faar bi tel seinar) Tradisjonell Khmermat og mengder med öl hör ogsaa heime her. Selv om jentn ikke drekk nokka serlig her, saa va det veldig vektig at vi gjor det. Högt drekkepress og mengder med skaaling..hoho heilt utrulig altsaa.

Saa det ska ikkje staa paa fest og morro för min del. E merka at man vekelig faar ta del i deres hverdag, og det e göy at man bynn aa kjenn annsikta og menneska.
Resten av helga bi nok mest avslapping, saa faar e sats paa at snörre i nesen og trökke i skolten vil demp se litt.