Då va dæ vel på tide mæ et lite innlægg igjen...
Nu sett e i min lille(eller nok så store) leiligheit, e gjær egentli ingenteng. Sett å ser ut av vindue kor snyen bærre lava ner i store mængder, e vældi flott dæ bærre han kunna vor her ei stund...eller nei nu ska e jo bort heile dennan uka, så då kan dæ jo vær dæ samme...Å kor ska då dennan frøken Schrøder. Jo, ho skal nordover, til ladet med de mange reinsdyr....nei ikkje nordpolen å julenissen, men tel vidda. Ja den o`store vakre finnmarksvidda. Der ska e på tur å på jakt, blandt busker å kratt...kanskej mæst kratt...men om vi får rypa e jo et anna spørsmål...ja før i dean tia så bynn jo steggen å bi nkså vårkåt, å då tar di ikkje så lætt tel vengan, men de spreng som om dæ sto om liv...ja å dæ gjær dæ jo førsåvidt....
Så etter nån dagers jakt, så ska e inn tel Alta sentrum, før då e dæ klar før starten på nord europas lengste hundekjøringsløp: Finnmarksløpet!
Ja dæ e ikkje dæ at e e så oppdatert i dennan hundekjørerværden, men Ida Karlstrøm frå Langfjordbodtn ska kjæmp se i gjønna 100mila. 8 daga mæ slit, kulde å gjennomsnittlig 2 tima søvn i døgne...ja ho e steinhard! Dæ e rart at vi menneska e sånn, kjæmpa å laga store utfordring før oss sjøll, laga en konkuranse av dæ...
Han Nansen sa dæ at:
" Idretten har mistet en del av sitt verd ved at kappestriden er blitt alt for dominerende, dermed er den omdannet til sport, og alt som heter sport og rekorder, er ikke av det gode. Istede for å skape sunne uavhenngie menn avler sporten forfengelighet. Idrettens oppgave skulle jo være å utdanne og styrke legeme og sjel, samtidig med at den skulle føre oss ut i naturen. Men mange av våre sportsmenn er jo blitt muskelmaskiner, veddeløpshester, som på store stevner strever med å slå rekorder og nå den ene meteren forran den andre"
Ja han va ikkje dum han derre nansen altå...Å før en fyr! Hærrejemeni han gjor jo alt! Som 26 åring leda han en ekspedisjon som første menn på ski på tværs av Grønnland.5 år seinar va dæ første "Fram" ekspedisjon, som vara i 3 år. Å då gikk han å han Johansen en svepptur innom Polpungtet. Han va skiløer, forfatter, polarforsker, jeger, zoolog, oceanograf, politiker, dilomat, og statsmann..Å før sin mangeårige innsats for menneskeheten , fikk han i 1922 tildelt Nobels fredspris...What a man!
Steike beiken, han e herved min helt...sæll om han va en smule sjølgo, å overlegen..
Koffør veit e dæ her spør dokker kanskje dokker sjøl...Jo!E har nemli kjøpt me boka om "Polarheltene" Der står dæ om ekspedisjonan tel de polare strøk, å e må sei e bi mækti imponert over ka di fikk tel før over 100 år sia...heilt villt!RESPÆKT!
jepp dæ va altså min lille notis for dagen i dag...
HEPP!
