Saann gaar nu dagan..

Japp daa va enda en uke gaatt og det gjennstaar med en oppdatering paa Ing sett liv. Ja först anngaaende navnet ja, e kom jo paa den geniale ideen og kall me för Ing allerede fra förste dag, og det va slettes ikkje dumt. Nu huska nemlig alle navnet mett, og ikke minst klar alle og uttal dae...e tar all aera för det ja!

I matveien e dae fortsatt ris dae gaar i...bortsett fra at familien nu har skjönna at vi e fan av bröd paa morran. Saa her e dae fremskritt. Nu e dae ikkje ris og fesk, men bröd og fesk, evt.egg, aa e ska ikje klag paa dae. Vesst vi nu snakka om dae litt meir udelikate kan e jo berett för de intresserte at magen hadd holdt se stabil heilt tel e skröyt av dae. Daa sku han plutselig slaa se vrang, og Ing tibrakte ei natt paa et noksaa enkelt dass med selskap av mengder med mygg...akkurat dettan annbefales ikke. Dae som va bra va jo at det gikk fort over igjen, og e ber tel alle der oppe(eller nere eller kor de e) om at dae ikkje bi veldig mange runda tel. Liksom litt ubehageli naar man ikkje veit om dae e 1 elle 2...oy kanskje litt langt her nu...ja neste pungt

Ungan her nere e fortasatt ikkje lei av aa rop etter me naar e sykla min daglige tur paa jobb."Hellllooooo!!" Trur e snart har verdensrekord i aa bruk det ordet. I gaar vart e ogsaa stoppa av en munk som kom baeranes paa en kanin, og naa gress. Dae verka som han villa prat,men visst se ganske fort at han va ganske masse beire paa aa smil og sei ""Helo,how are you?,what is your name?"enn akkurat dae aa för en samtal..men men ikkje ofte man möt en smilende munk med en kanin paa armen.

Naar dae gjeld jobben, kan man kanskje sei e har steg litt paa rangstigen, i fra aa skrap og mal senger tel litt meir sykepleierelatert arbeid. E har ved en tiliar annledning nevnt Mr. Kaan. En liten , tykk mann med brilla og et stort smil. Han har denne uka tatt oss villig med paa sine oppgava, og dae har vaert ganske groteske greier dennan uka. Mandag begynnte med ei trafikkulykke kor 20 persona va innvolvert annkom sykehuset. En person döde paa stedet, en annen döede av anafylaktisk sjokk(alergisk)fördi de gav ho antibiootika ho ikke taalte, de andre va hart skadd.Ulykka skjedd da traktorvogna de satt oppi tippa i en nedoverbakke hvor de hadde ganske höyt tempo. Det va 5 barn kor tre bei sendt videre tel Siam Reap, mens de andre som hadd ganske seriöse hodeskada bei vaeranes. Da vi kom paa sykehuset den morran va dae som aa vaer med i en krigsfilm, fulstendig kaos med folk overalt! Det va ikke mange lega som va paa vakt daa de kom( en lege og en sykepleier), og her e dae ingen krisealarm, saa de fikk gjör saa godt de kunne. De hadde lappa sammen som best de kunne, og ikke noe meir enn det. I allefall va dae sterke inntrykk oog gaa rundt der, saerlig naar det er saa lite man kan gjöre. Kan jo berett at baade gutten og jenta ser mye beire ut nu, hevelsan har gaatt ned og de kan aapne öyan sine. Men dae e nok et saar som vil ta mange aar för dae leges og det er traumen, og hendelsen i seg selv...det er mye frykt i öynene deres..

Trafikkulykker er det svaert mye av. Sarte sjeler bör hoppe over dette avsnitt pga. kanskje litt mye detaljer her.. Folk som krasjer med mopedene, folk som kjoerer i fylla, eller de uovervinnelige traktorene.( det er ingen vanlig traktor, men en slik med fryktelig langt styre..vanskelig og forklare) I allefall er det sykepleierne som faar jobben med og lappe sammen disse opprevna kroppene som kommer inn. Jeg har vaert med og hjulpet paa en del av dem, og her er det ingen naade. De er sparsom med lokalbedövelse, og sterkere smertestillende enn 300mg paracetamol maa man se langt etter. En hadde pungtert öyet sitt fordi han hadde saget fliser uten öyebeskyttelse. Han fikk 300mg paracet og ble sendt to timer i bil til Siam reap. ( i tillegg maatte han laane penger av kompisen faar aa faa raad) En hadde brekt en arm og et ben, samt store skrubbsaar paa hele kroppen. De har ikke gips her, og veldig faa skinner, saa bruddene maa lege seg selv.
I dag assisterte jeg da de skulle sy sammen annsiktet til en jente som hadde krasjet med mopeden uten hjelm. Hun fikk haldigvis medisiner slik at hun sov mens det ble gjort.men huden og musklene over det höyre öyet var flerret opp slik at man saa rett inn til skallen. Hun vil nok ikke kunne se normalt med det ene öyet og annsiktet vil bli deformert for resten av livet, fordi hun ikke brukte hjelm. Saa moralen er bruk beskyttelse!

En annen episode var en mor og sönn som kom inn med store brannskader. Og da mener jeg store. Kvinnen hadde brannskader paa over 80% av kroppen, og sönnen paa kanskje 50%. De hadde skulle skjekket om bensinkonteineren deres var tom, og fyrte derfor en fyrstikk inn i aapningen. Den eksploderte og de maatte sitte i en kjerre i en time för de kom til sykehuset. Dette er nok det faeleste jeg har sett. Sykehuset hadde ingenting de kunne gjore og ville sende dem med ambulanse videre til Siam Reap, men de maatte vennte paa de paarörende i et halvt dögn för de kunne dra. Da vi kom laa dama i gangen og skalv, med et lite ullpledd over seg. Helt utrolig at den dama fortsatt var i live da ambulansen dro... Saa groteskt og utrolig det enn höres ut saa er det et faktum det Mr. Kaan sa da de dro, "That's how it is when you are poor". Verden e urettferdig...

Dokker lura kanskje paa kosjen e takla alt dettan som e skriv om. Dae e ikke lett og sei, men e fann i allefall ganske fort ut at e ikkje kan tenk för masse paa at verden e urettferdig, og at menneskan bi behandla langt unner dae man kan taalerer. De har inget valg, og det handla om penga. Ogsaa trur e dae e vektig og tenk paa at en hjelper gjör alltid sett beste, og det gjör de her ogsaa. Det e vektig og sjaa sammenhenga naar man ska finn ut koffer teng e som dae e.