Livet i Samrong

Kl er 5 om morgenen, hanen galer og lyset beggynner og fylle rommet. Det er en ny dag i Samrong og mens Ingebjörg fortsatt sover begynner Jhanna paa 8 og skrangle med kaseroller og kar. Hun skal lage frokost slik hun alltid gjör mens resten av familien gjör seg klar til en ny dag. Ingebjörg vaakner halv 7 som regel för vekkerklokken. Hun reiser seg opp, er selvfölgelig ogsaa denne morgenen klam paa hele kroppen av temperaturen som ogsaa om natten er betydelig höyere enn hjemme i Norge. Hun staar opp gaar inn paa badet og kaster vann i fjeset for aa vaakne mer. Frokosten staar klar paa bordet og som alle andre dager er det en fin baguette og stekt egg. I starten var det mye ris, men familien har faat beskjed om at vestlige spiser mye bröd og faaretrekker dette til frokost. Jeg vet ikke helt, hadde det bare vaert mors hjemmebakte bröd saa. Man blir ganske fort lei av finbröd og egg.

I allefall naar Ingebjörg er ferdig med frokosten sier hun "lieh hai" til mor og minstemann i huset. De er allerede godt i gang med klesvasken ute paa tunet, og smiler og vinker tilbake. Sykkelturen til sykehuset tar ca 20 minutter og denne turen liker ingebjörg veldig godt. Folk i byen er i full gang med dagens gjöremaal, og smiler naar "barrang" kommer syklende forbi. Den svale vinden stryker over armer og ben mens Ingebjörg traakker avgaarde. Solen har ikke rokket og före temperaturen paa 30 tallet saa dette er kanskje den eneste tiden paa döynet hvor hun ikke er vaat av svette.

Hun er absolutt ikke alene paa veien paa denne tiden, for det er nemlig veldig mange barn som skal til skolen. "Hello!!" gauler de etter henne, og hun svarer höflig tilbake. Hun möter mange som har lastet mopeden saa full av grönnsaker at ser man det bakenfra ser det ut som et kjörende marked. Mopedene er pakket med mennesker, og rekorden i anntall mennesker paa smamme moped er kommet opp i 5. Paa sykehuset blir hun hilset velkommen av den blide damen som eier en liten shappe paa sykehusomraadet. "suisidai"(god dag) sier Ingebjörg naar hun gaar forbi. Til svar er det alltid et knis og en liten sjenert haand som vinker tilbake. Inne paa sykehusomraadet er det alltid masse folk, og det vil si at ingebjörg faar svaert mange stirrende öyne som undrer litt paa hva hun gjör her. Etter hun har gaatt runde med legene er det "dressing" med Mr. Kaan. Mr. Kaan er alltid blid og smiler fra öre til öre naar han ser Ingebjörg. "sok saabai te?"(hvordan gaar det?) spör han, "sok saabai"(fint) svarer ingebjörg. Dressing er i hovedsaak rensing av saar og bandasjeskift. Noen ganger kommer det inn folk som er skadet og trengs og lappes sammen. Ingebjörg synes arbeidet er spennende og laererikt, og er glad for at Mr. Kaan gjerne forteller og forklarer mens han arbeider.
För det blir lunch rekker Ingebjörg aa brette en del kompresser sammen med vaskedama. Dette arbeidet synes ingebjörg er litt möysommelkig og tregt. Men naar hun vet at det trengs klager hun ikke. Mange lurer nok paa hva det er aa brette kompresser, og det skal jeg forklare. Paa dette sykehuset er det daarlig med ressurser og penger, og utsyr som vi i Norge tar som en selvfölgelighet finnes ikke her. bla. maa vi klippe og brette gasbind som personalet kan bruke som kompresser. Faar og faa disse steril maa de i en maskin som etter boken skal gjöre dem sterile. Problemet naa for tiden er at di mangler en del til maskinen (som er umulig aa faa tak i siden disse er saa gammle at de er ute av produksjon) Slik at det er usikkert hvor sterile kompressene egentlig blir, men har man inget valg saa har man ikke det.

I allefall fra 11 til kl 14 har ingebjörg lunch, da ligger hun mest i hengeköya og slapper av etter at maten er inntatt. Saa baerer det til bake til sykehuset paa ettermiddagen. Da er Ingebjörg endten med paa opperasjoner, eller saa gjör hun faarefallende arbeid som aa reparere vifter, vaske rom, male senger. Ingebjörg synes det er litt tungt og arbeide ute i varmen. i allefall mellom 2og 4 for da er sola midt paa himmelen og selv i skyggen sildrer svetten. Det er bare aa drikke nok vann saa man ikke svimer av.
Ca klokken 5 er det tid for volleyball. Da spiller alle i personalet volleyball midt paa sykehusplassen, men alle paarörende som publikum. Som regel spiller di om penger og da faar ikke ingebjörg vaere med, for det er ikke passende for en jente og gamble med penger. Men noen ganger faar hun vaere med og selv om hun ikke legger penger i potten saa gjör de andre det. Ingebjörg faar ganske mye oppmerksomhet siden hun har spillt volleyball för og greier fint og henge med. Dette synes hun er veldig göy! Helt gjennomsvett sykler hun hjem og kjenner det svir i öynene av den stramme lukten av brendt söppel som sprer seg gjennom byen. Beboerne brenner alt av söppel rett utenfor huset, og naar mange tusen gjör dette samtidig, legges det en dis av röyk som et lokk over hele byen.

Klokken 7 er det middag, og etter det er det en dusj. Eller det vil si at ingebjörg staar midt paa badgulvet og skuffler vann over seg. Hun begynner og synns det er ganske saa deilig at det ikke er noe varmt vann. Det kalde vannet er forfriskende, men alle fluene, myggene, biller og edderkopper kunne hun ha vaert foruten. Da klokken er slaat 8 er som regel Ingebjörg kröpet under myggnettingen,og paa vei inn i drömmeland. För hun sovner tenker hun litt paa alle der hjemme, og kjenner i noen sekund at det hadde vaert veldig godt med et snöbad. Men aller mest tenker hun at hun er utrolig heldig som faar oppleve allt dette.