Smil tel verden saa smila den telbake!

Nu nerma det se slutten paa oppholdet mett her i den lille landsbyen Samrong. Paa onsdag gaar ferden videre mot Vietnam, og e gleda me tel og kom me videre.

Selv om e nu e ganske rastlaus paa aa kom me her i fraa saa kan e ikkje anna enn aa sei at oppholdet her vil e nok husk resten av livet. E bi aa savn dissan menneskan her som e har bidd saa godt kjennt med. Aa e bi aa savn det enkle livet med ingen bekymringa. Naar e nu snakka om folket her saa vil e nu gje de naan linja i bloggen min fordi e synns de fortjen en liten oppmerksomhet.

Sia forste dagen e kom hit har e ikkje bidd mott med anna en vennlige gesta og smilanes fjaes, man folt se verkelig velkommen fra forste stund. Naar man da faar sjansen tel aa bi kjent med dissan folkan, saa ser man jo at det ligg masse bak dissan smilan. Fra 1975 tel 1997 har menneskan her opplevd krig og elendigheit. Di fleste som e rundt 45 aar har opplevd at nere slektninga har blitt drept, de har maatta jobba i 14 tima om dagen for aa faa litt for lite og spis, familien demmes e blitt splitta, og saa masse masse meir. 30% av folk mellom 40 og 50 slit med alvorlige psykiske problema.
Den siste krigen va altsaa i 1997, daa maat Rode Khmer se se slaatt av det statlige militaeret etter en 3mnd lang kamp. Aa siden den krigen har menneskan her faatt fred. Selv om dettan e 13 aar sia, saa merka man at folk flest lev bare fra dag til dag. Mange sei at de ikkje tor aa tro paa framtida. De lev i nuet og e glad for at det e fred. Paa tross av alt det de har opplevd saa bi vi mott med et smil. E det kanskje saann at vi paa et slags vis symboliser fred? vi hadde jo ikke komma hit hadde det vaert uroligheta her...kem veit..

Det tar lang tid og bygg opp et land etter saa mange aar med urolighet. Ikke har Kambodsja et ordentlig rettsystem, ikke har det et politi man kan stol paa, ikke har man ytringsfriheit, ikke har man system innenfor helse og utdanning som fungera. Aa da kan man skjonn at folk ikke tenk saa masse lenger enn tel neste dag. Kambodsja e fattig og faar masse penga fra andre land,men naar samfunnet e gjennomsyra av korupsjon saa kommer svaert lite av pengan tel de som verkelig treng det. Folket bi taperan. Selvfolgelig forsvinn ikkje alt, men e kan gje et eksempel paa at det e vanskelig med bistand.
"Leger uten grenser" hadde lenge en liten klinikk her i Samrong. I begynnelsen va folk skeptisk, men da de etterkvaert fikk rykte paa seg for aa gjor folk frisk, og det heilt gratis, saa daa stromma folk tel. Klinikken kun behandel 100pas i uka mot det offentlige sykehusets 10. Dettan gjord at det offentlige sykehuset fikk mye faerre pasienta, og selvfolgelig tjente mindre. For to aar siden stengt staten "leger uten grenser" sin klinikk, og saa de ikke fikk arbeid her mer. Behovet for kunnskap og hjelp e stort her, men det e vanskelig aa hjelp uten at man traakka naan paa taerne.

For e dro tenkt e jo at e villt faa et innblikk i kosjn det villa vaer aa jobb som sykepleier i et u-land. Det kun vaer fin aa sjaa vesst e nu en gang sku jobb i en bistandsorganisasjon. Det som e et faktum e at ja e har faatt innblikk i kordan det e aa vaer sykepleier i et u-land, men ikkje kordan det e aa jobb i gjennom en inrenasjonal organisasjon i et u-land. Det e to vidt forsjellige teng. Selv om sykepleieran her e utdanna med 3 aar, saa vil e sei at kunnskapsnivaaet e lavt. Eller e kan egentlig sei at e e usekker paa om det e kunnskap eller holdninga det handla om. Mange ganga verka det som om sykepleieran veit ka som e det beste for pasienten men de gjaer det ikke alikavel. Koffor? har e sport me, e det fordi at di kun kan utfor arbeid som legen har sagt at de ska gjaer, veit di ikkje kordan de ska gjaer det, eller orka de rett og slett ikke aa gjaer teng de ikke har bidd fortalt de ska gjaer? Ikke lett aa sei...Et eksempel her: en gutt som va opperert og hadde inne et kateter 3 dagen paa rad hadde store smerta i blaera. Sykepleieren sa han trodde det endten var tett, eller at han hadde faatt en infeksjon. Jeg stillte sporsmaal om han skulle gjore noe med det, og han saa han maatte vennte til legen kom for han kunne gjore noe. Kan du ikke prove, gutten har veldig vondt? men nei, ingenting ble gjort for dagen etterpaa da legen gikk runden. Kateteret ble fjaernet og gutten ble bedre. Jeg tenker paa at de smertene den gutten hadde det dognet kunne han ha vaert foruten hadde sykepleieren gjort jobben sin. Kanskje handler det om kultur, kanskje holdninger, kanskje kunnskap...Jeg tror ikke jeg kunne arbeidet her saa lenge fordi det er vanskelig for meg og overse alt som skulle vaert gjort. I tillegg er det vanskelig aa komme som nyutdannet sykepleier og stille sporsmaal ved legens vurderinger uten at de foler seg nedverdiget og irriterte. Man maa virkelig gaa forsiktig frem, og man maa vurdere om man skal la dem faa gjore det paa sin maate, eller om man skal prove og si at det kan vaere lurt og gjore det saann. Jobber man gjennom en internasjonal bistandsorganisasjon vil jeg tro man faar bruke sine kunnskaper paa en annen maate, og at det er enklere for samvittigheten fordi man vet man har gjort sitt beste.

Det er en britisk sykepleier som jobber paa sykehuset gjennom en britisk organisasjon.Hennes oppgave er aa prove aa faa sykepleierne til og jobbe med dokumentasjon og observasjon av pasientene. Hun sier at det er en svaert vanskelig oppgave. Sykepleierne vil ikke gjore mer arbeid uten at de faar mer betalt. Aa faa tradisjoner ut av et yrke er ikke lett, heller er det ikke lett og si at dette er en mye bedre maate og gjore det paa...ska ikkje vaer enkelt..

(her bei det go dialektblanding gitt..tante Marit du faar les utn laererbrillan paa)

En teng e nu i allefall sekkert at e har laert her nere, og dae e at e ska aldri klag. Kanskje lett aa sei her aa nu, men e har sedd masse elendigheit og det faar me tel aa tenk paa kor helig e e som har levd et saann liv som e har,og som ogsaa har muligheten tel og opplev det e gjaer nu. Det sett litt perspektiv paa teng. Trur det kunna vor sunnt for mange innafor helsebransjen aa hadd se et lite opphold i et land som dettan. Daa har man kanskje slutta aa soet aa klaga paa alle smaa bagatella og unodvendigheita. Saa kunna man ha vor litt meir fornoydd med tilvaerelsen.
E jo ganske sprott at jo meir man har jo meir klaga man. Folkan her nere klaga ikkje, og de smila masse. Saa e oppfordra alle bloggerlaesera herved tel aa:

SMIL TIL VERDEN, SAA SMILA DEN TELBAKE!

Takk og farvell!