Ho mamma sa dä tel me för e dro tel Alaska: "Ja dæ bi nu fint at du får fer ut i verden å sjå litt,ras av d litt av rastlausheita, så kan du kom heim å slå d tel ro.."
Dettan e snart 6 år sia. Sia den gang har e vært på interrail i Øst-europa, jobba i Kambodsja, reist i sör-öst asia og fløtta tel Svalbard. Å nu ska e på eventyr igjen! Ja så e veit ikkje mamma, e trur kanskje Alaska bare ga meirsmak..
Kofför fer e sånn å farta? Jau dä e et godt spørsmål, men svaret e såre enkelt: Dæ e jo så arti, så spennanes, å så lett! Dæ e så masse fint i dennan verden vi lev i å dæ e så masse flotte menneska som man kan lær så masse fra. E bor i Norge å e priveligert som har muligheten tel å tjen såpass bra at e kan ta me den friheita å utforsk verden, ja så kofför ikkje?
Så e dæ jo også sånn at når man e ute å reis å ser masse fint, så får man øyan opp før plassen man kommer fra. Ja okei e e Steigen-patriot å kommer alltid tel å vær dæ, men det finnes ingen vakrere plass på jorda enn på Engeløya. Sånn e dæ, and thats a fact! Men kanskje treng man nettopp det å reis bort en gang i blandt før å sjå dæ, dæ trur nemmeli e!
Så farvel alle sammen, nu fer e min vei å kommer telbake i Januar. Å dennan gangen går turen så langt unna Norges land du kan kom. New Zealand e øya å Ingebjørg dä e me!
Kjøss!
No comments:
Post a Comment