VÅR!

VÅR!




Nu såg e at dæ e akkurat en måned sia sist e skribla ner nån av mine tanka, så e tenkt at dæ e vel på tide å la tankan som flyt få en plass på denne vakre bloggesiden...





Dæ bynn å bi vår i Trondheim by...Fuglan søng, e treng ikkje ha på den tjukke jakken, hestehoven væks i de eksosførgifta grøftn, knoppan på trean vises, å så e dæ den lukta. Ja i går når e va nok så lei av å læs om primær arteriosklerose, prostaglandiner,atelektase, å chushing syndrom, då fann e ut at e trengt en pause å fresk luft. E tok kamera mæ me å gikk ut, å dæ va då e kjennt den lukta, den heilt spesielle lukta av vår...dæ e rart å dæ høres jo væl filosofisk ut, men dæ e sannt, dæ lukta vår...å Ingebjørg kjennt humøre stig..





E traska avgåre å smila, ikkje bærre av lukta, men også førdæ dæ va så varmt, e gikk i bærre gensern å bynnt å legg merke tel alt, alle di små tengan som e vanligvis ikkje legg merke tel når e stressa avgåre...Dæ e spennanes å finnt å sjå kor masse rart som finnes bærre man ser gått nok.





Dæ flottaste mæ turen va nok då e kom tel et hus. Ja et hus som e ei stund sto å lurt på om dæ gikk ann å bo i..vesst dokker ha sedd episoden mæ norges hærligste,når di e på Jæren å di snakka mæ en gammel mann som samla på alt muli skrot, så e dæ akkurat dettan syne som møtt me..


E gikk ei stund å luska rundt huse, tok litt bilda, å konkludert at vesst dæ sku bo nån der, så snakka vi narkomane...Plutseli fikk e øye på et tel hus bærre 100 meter lengre bort. Dæ huse her va akkurat som dæ e nettopp hadd utforska, om ikkje enda værre...men i motsetning tel dettan så satt dæ to herremenn uttafør. E sto stille ei stund og tenkt på ka e sku gjær, e hadd jo tross alt vor å luska på eiendommen tel (mest sannsynlig) en av di to. E fann fort ut at dæ luraste va nok å gå bort å beklag me. Så e gikk bort å slo ann en prat.





Dissan to, som e fortsatt trur va narkomane, (eller i allefall et støkke nere på den sosiale rangstigen,) satt å tok ut kobber av førskjelli skrot( i all hovedsak ledning).


" De e pæng i allt, æ får 134 kr kiloen.." kunn han eine førtæll. E fikk ikkje ta bilda av di, før han eine meint dæ va unødvendig å bruk opp bildan på to sletne kara...


Dæ høres kanskje trasi å trist ut, men når di satt der ute i sola å skravla, så såg dæ ut som di trivdes, smila å flirt. Då e gikk der i fra så tenkt e over dettan møte..å e vart a en eller anna grunn litt gla. Gla før at dæ va fint ver å at dissan mannan kun sett der ute i finvere å gjennvinn kobber, å trives mæ dæ. E sei ikkje at e trur di hadd et strålende liv, men di hadd dæ bra der å då, å e vart minna på enda en gang kor vekti dettan e. Kos de mens du kan!


E sa dæ va muli e stakk innom en anna gang, å dæ ska di ikkje sjå bort frå at e gjær :) Man kan lær så masse av menneska....

"Live e kort, så husk å lev!"