Lite innblikk.

En liten oppdatering paa det som skjer. Her har vi kjoert ca 200mil som e et godt stoekke, aa befinn oss nu i Queenstown kor vi akkurat har hoppa fallskjerm. Det matt jo proeves aa ja det va goey!
Det har bidd mange tima i bil med fin fin utsikt. Overnattingen har stort sett vor i telt med masse innpaslitanes samboera, nemli knotten! En kveld hadd vi funn oss en idyllisk liten camping med en fin innskjo kor Philip haapa paa aa faa storfesken, men det endt opp med 5 min feske for vi begge klikka mongo, hoppa i vatne aa burna bilen vekk derifra. Tel aa med den heimlaga heksebryggen av et innseksmiddel som vi kjoept hos ei kjerring funka ikkje det spott!

Jaja vi for derifra litt skuffa, men fannt oss en minst like fin camping litt lenger soer, aa ja der fikk jaggu me Philip en liten orret :)

Masse fint ver har det vert, men ikke saa varmt som vi trudd det sku vaer. Godt nok tel aa bi solbrent i allefall :)

Har gott en vandretur i en nationalpark(faktisk rundt fjellet "mordor" fra ringenes herre) Dette va meget vakkert!

Snart gufsa vi videre paa vaar ferd soerover, det neste stopp bi nok vakkre Milford Sound. Fjord og fjell som vi ogsaa har i Norge. Ja New Zealand e svaert likt mitt fedreland! Bilda kommer etterkvert..

Ha det gott!!

Ut på nye eventyr!

Ho mamma sa dä tel me för e dro tel Alaska: "Ja dæ bi nu fint at du får fer ut i verden å sjå litt,ras av d litt av rastlausheita, så kan du kom heim å slå d tel ro.."

Dettan e snart 6 år sia. Sia den gang har e vært på interrail i Øst-europa, jobba i Kambodsja, reist i sör-öst asia og fløtta tel Svalbard. Å nu ska e på eventyr igjen! Ja så e veit ikkje mamma, e trur kanskje Alaska bare ga meirsmak..

Kofför fer e sånn å farta? Jau dä e et godt spørsmål, men svaret e såre enkelt: Dæ e jo så arti, så spennanes, å så lett! Dæ e så masse fint i dennan verden vi lev i å dæ e så masse flotte menneska som man kan lær så masse fra. E bor i Norge å e priveligert som har muligheten tel å tjen såpass bra at e kan ta me den friheita å utforsk verden, ja så kofför ikkje?

Så e dæ jo også sånn at når man e ute å reis å ser masse fint, så får man øyan opp før plassen man kommer fra. Ja okei e e Steigen-patriot å kommer alltid tel å vær dæ, men det finnes ingen vakrere plass på jorda enn på Engeløya. Sånn e dæ, and thats a fact! Men kanskje treng man nettopp det å reis bort en gang i blandt før å sjå dæ, dæ trur nemmeli e!

Så farvel alle sammen, nu fer e min vei å kommer telbake i Januar. Å dennan gangen går turen så langt unna Norges land du kan kom. New Zealand e øya å Ingebjørg dä e me!

Kjøss!

Snart jul, snart heim!

Fåkk å råkk!


I natt søv e i ei grott unner Longyearbreen. Dæ va fint å litt kaldt. I går kraup, eller rettere sagt åla vi oss innigjønna dennan grotta. Dæ va fint og litt trangt. Idag har e gjort svært lite. Dæ e den andre dagen her oppe e har gjort svært lite så dæ egentli vel førtjent. Gikk heim i fra grotta mett på dagen. Dæ va mørkt å kaldt. Fikk litt julstemning.

Førtellt nu kanskje litt lite om dennan grotteopplevelsen, men den va fin.

Satt nu nettopp og læst på bloggan tel mine kjære søskenbarn. Ho eine i Tromsø å ho anner i Portugal. Dæ e alltid fint å læs litt om ka folk gjør om dagan. Såg der inne at dæ va 2 måna sia sist e hadd skrev nå, så då fann e ut at dæ kanskje va på tide. Dæ e jo ikkje akkrurat sånn at live mett har vor kjedeli og lite innholdsrikt selv om bloggen har hadd pause. Nei dæ e kankje heller motsatt.
Akkurat ka e har gjort e vel ikkje så enkelt å sei, å e trur muligens dæ ikkje e så interressant å læs heller så deffør droppa e dæ. Men e kan jo nevnes tre S`a som har aktivisert me i dæ siste:
1. Svalbard på langs
2. Skolearbei
3. Sosialisering

Om di to siste pungtan e dæ vel ikkje så masse å utdyp (i å mæ at nermere 2/3 av norges befolkning gjær d samme.) Når dæ gjeld dæ først punkte e jo kanskje dettan nå som bør utdypes litt:
E å to i klassen ska gå Svalbard på langs i April som praksis og fordypningsstudie. Japp der veit dokker dæ. E selvfølgeli masse meir e kan sei om dæ, men e trur det blir det før denne gang.




En liten teng kan jo nevnes å dæ e at mørketid heime e intet, her bi man døgnvill og snodi. Deffør bei dettan innlegge som dæ bei.


Men fint e dæ!

Ingebjörg på svalbard!

Da va tiden kommet för å start bloggekarieren i fra det kalde nord. Först kan dä nevnes at e bor i lamme to svanska, e låna nu den eine svenskens dator, så det e grunnen tel at det innimellom kommer bokstava som vi normenn hold oss för god för!
Akkurat nu e dä söndag i naustet her på denne öya som ligg fra 74-81 grader nord. (Shit har ikkje tenkt på at det faktisk va så langt)Når e sei söndag så e dä verkeli det. E sett her i ullstilongsen, rundt et lite triveli kjökkenbord, og har akkurat fått i me frokosten som i dag bestod av havregrynsgröt laga av dansk sterilisert og long lasting kumelk. Grunnen tel at e nevn dette faktumet i slutten av förrige setning e för at dä rysta me egentli ganske masse at e som datter av en ekte norsk bonde sett i Norges land å drekk kumelk frå Danmark! Ja e sku skjemmes dä sku e, men dä finnes en grunn. Kalven ingebjörg drekk ca 4liter melk i uka. Her oppe på denne ö kosta en liter Tine lettmelk 27,50,- og heilmelka så masse som 32 Norske kroner!Dä vi sei 110kr i uka, 440kr i måneden og 5280 kr i året! Ja så sånn e dä med den saken. Dä kan jo nevnes at e av og tel slår på stortromma og klaska tel mä ei tinemelk, og at forbruket har gått ned tel kanskje 2l i uka. Lev man på Svalbard e dä dyrt för mat, mens alkohol og tobakk e usakli belli. (5kr för en snusboks vel og merke som e gåt ut på dato då men alikaväl..) Kan vel sei at Ingebjörg ikkje går inn i rekken som hälseapostel etter dettan året..Nok om dä.

Ja her sett e altså i Nauste(som huset e kalla) Ut av vindue ser e rett på di utruli fantastiske fjellan på anner sida av Adventfjorden. Dä ligg sny på di, temperaturstokken ligg på -1 og sola skinn. Sku egentli ha tatt me en tur ut, men vi får sjå om e får lånt me ei rifle först. Ja sånn e reglan. Ska man utaför byen må man ha mä se våpen.



Nu tenkt e e sku gjenngje litt av det som har skjedd her oppe di siste uken. Dettan e faktisk förste helga sia e kom at e ikkje har hadd nå på agendaen.
Vi starta med en 10dagers bretur tel en heilt fantastisk svär bre som heit Nordenskjoldbreen. Her lärt vi om redning på bre. Dä vil sei at vi lärt alle knuta, tau og taljesystema man kan bruk når ei ulykke har skjedd. Vi bei heisa ner i bresprekk för så og kom oss opp igjen sjöl, og vi sku heis anner folk opp. Turen vart avslutta med en redningsaksjonsövelse kor gruppen laga case för kvaranner. Og kem va dä då som va så korttenkt å meldt se frivillig tel å vär en Fransk bevisstlaus turist som hadd fallt ner i ei 7m dyp bresprekk..o yes!Ingebjörg Schröder er hennes navn. Egentlig va dä jo inget problem, men når det vist se at gruppa som sku redd me brukt en tim för di fannt ut kor vi va også en halv time för de fikk me opp så bei den franske turisten ikkje särlig bevisstlaus, kaldt va det! Men men en erfaring det også.

Skoledagan går för det meste i turplanlegging og etterarbeid. Ingen leks, og ingen pröva. Kan dä bi beire? Vi har også hatt fag som geologi, biologi, og glasiologi. Her lär di oss bärre det heilt basic lärdommen som vi treng för å vär guida. Ka heit den blomstern, den vanligste bergarten her i området, derför e isbreen blå osv. Kjempeintressant og artig kunnskap.

Ellers har e värt ei helg på jakt, og ei helg kor e har tatt våttkortet för kayakkpadling(redning, teknikk osv)
Jaktturen va heilt fantastisk. Nydelig ver, flotte folk og 17 ryper. Ska jo seies at dennan rypa ikke e av de klokaste skapningan på planeten jorda. De bärre sett der mä rypauan sine og ser ut som et spörsmålstegn når kameraten ved sida av dett om. ikkje har di vett på å gå, og i allefall ikkje tel å flyg, sprött! E kan vel sei at dä ikkje e heilt dä samme som å jakt heime, lite adrenalin som fossa gjönna kroppen. Men men god middag bei det i allefall!

På fredag kom vi heim i fra en 4dagers zodiak-tur. Zodiak e store gummibåta som går temmeli fort. Dissan sku vi bruk för å kryss Isfjorden som e 3 mil lang! Värgudan va ikkje heilt mä oss, og vi kom oss bärre ca 3km fra Longyearbyen för vi satt opp camp, og der bei vi väranes di neste dagan. Va litt ute å krusa uten bagasje, men bei ikkje heilt vellykket når en båt punktert, en med lekasje og en med en motor som va nokka ustabil..Dä va ingen lärera med på turen, og du kan sei det bei ei utfordring når 23 persona sku sei si meining. Masse snakk og lite action. Sku vel helst ha sett det motsatt.


Ja nu e dä ei vekk med krusing med sysselmannen för det bär ut på tur igjen. Så som dokker skjönna bor Ingebjörg i ullklean, og har ei konstant inn og utpakking av sekken,og trives godt med det. Svalbard e en fin plass og studiet e topp!

E takka herved den Norske stat för at di sponsa så sinsykt flotte opplevelsa!







Over og ut!

Aktivitets dager i Chang Mai.

Daa va det berre to uka igjen tel e ska vend snuten heim tel moderlandet og i den forbndelse har e venndt snuten ut mot havet.

Foer vi kom ner hit va vi altsaa nord i Thailand i en by som heit Chang Mai. Der satt vi ikkje paa lat raeva men verkelig aktivisert oss med alt byen kunn telby (det foeltes i allefall saann) En dag va vi altsaa aa saag paa tigran, aa e maa sei at det e med blanda foelesa e igjen gaar aa ser paa dyr i fangenskap..men det e vel baerre en gang i livet e har muligheit tel aa ligg aa klapp en tiger paa magen, saa daa maatt det jo proeves.Tigern va svaer(ca 800 kg) lat og veldig vakker.Tuk tuk sjofoeren som kjoert oss meint selvfoelgelig at dettan ikkje va nok, saa det bei baade ape farm og slangefarm foer han osa oss heim. Dettan va foerste gangen tanken slo me om at Thaifolkan e sinnsykt flenk aa hjelp kveranner og tjen penga paa oss turistan. Han tuk-tuk-sjofoeren tjent ikkje ei kron ekstra med aa kjoer oss rundt tel di anner plassan, og valgt frivillig og bruk heile dagen saann at anner kun tjen penga paa oss..en egen klan trur e di e...

Neste paa programmet va litt meir actionfyllt, og foer min del va det haerlig og kjenn adrenalinet bobel litt i kroppen, etter all dennan avslappinga. Vi for i jungeln og slang oss fra tre tel tre 45 m over bakken i 9 tima. Ja det maa kanskje nevnes at det va med hjelp av en vaier,trinse, og en saele..Den lengste vaiern va 300m saa der fikk man god fart..arti arti!

Det siste vi sku aktiviser oss med det va trekking, paa norsk kallt "aa gaa paa tur". Dettan vart kanskje ikkje heilt som vi forvennta, men vi va godt frnoeyd da vi va ferdig.
Dagen begynnt med at vi bei kjoert rundt paa alle dissan farman. Det begynnt jo med nokka saa inspireranes og haerlig som en Orkidefarm. Her va vi inne der akkurat tidsnok tel at kristne marit fikk gaadd paa dass, saa hadd vi sedd nok. Live e nu etter mett syn vitteligen for kort tel aa gaa aa glan paa potteplanta!

Men vi va ikkje ferdig med di obligatoriske turistgjoeremaalan, saa neste stopp va slangefarm. Her tenkt vi jo at vi hadd vor foer, men trur du ikkje di hadd to farma i dennan byen. Saa det bei nok et show kor de kjoessa cobra, drefsa paa pyton og bada med kvaeleslangen..verka som "slangetemmeran" synna det va meir arti og skrem folk enn at de va sykt modig eller imponeranes paa nokka vis. Kristine Marit synns vel livet e foer kort tel og bi skremmt saa ho gikk ganske saa fort der i fraa. Det kan jo ogsaa nevnes at e har sott inni et konge-cobrabur med 5 cobraslanga i og tappa en av de paa nesen med en pinne. Det kan ogsaa nevnes at vesst den hadd bet me hadd e matta komma me paa sykehus i loepet av en halvtim, eller saa hadd det vor takk og farvel. Nu tenk nok du "aaah saa typisk Ingebjoerg ska spell toeff og utfordre skjebnen paa et saann idiotisk teng" Men daa ska dokker vett at det va en av de fjottan som jobba der som foertellt me at e maatt gjae det vesst e sku faa svar paa kosjn slang det va. E fikk jo ikkje svaret foer e akkurat hadd faadd raeva ut derifra aa slangen roeyst se opp og bretta ut de vengan.... huff daa bei e redd ja..10 cm unna en kongecobra..fjott!

Naar vi nu va ferdig med farminga vart det lunch foer vi endelig kunn bynn aa trek, som vi hadd vennta paa. Guiden vorres kalla se Mr Whiskey og va en 38 aar gammel fannt som hadd unga i kver en landsby og en kommende i frankrike..men koselig det va han. Han foertellt oss litt av kvert der vi vandra paa stien opp tel landsbyen paa toppen av fjellet. Kan sei at e merka at man har vor paa feri ei stund, foer e pusta og paesa som om e sku hadd kols i 10 aar. Det va en velsignels daa regne kom og droeppa kalde droppa paa ryggen. Det skjula jo ogsaa de ekstreme svettflekkan under arman og i raeva, ja saa velsegna va det!
Da vi kom opp fikk vi oss ei bambushytt (kor vi sku soev) en dusj og etterkvaert ogsaa middag. Foernoeyd, mett og sliten satt vi ute under stjernan mens Mr. Whiskey spella gitar og jalla i vei. Alt va perfekt foer ei god natts soevn...men saan bei det ikkje. Det begynnt med at e la me uttafoer myggnettingen foerdae det rett og slett ikje va mygg ute. Men daa et eller anna krafsa opp i gjoenna foettern mine bei e soet i stemmen og kroeyp inn under nettet tel Kristine og Reidun. Sa gjekk e og Kristine Marit inn i en svaert filosofisk gate, og diskutert alle de store spoersmaalan her i livet. Ja vi va svaert eni i masse og kunna sekkert ha leoyst alle vaerdensproblema, men det kom et diskret grynnt i fra han briten som va i lamme oss(som e har gloemt og fortell om, men han gjor ikkje masse av se saa ja nu veit dokker at vi va en tel)og vi skjoennt at det va paa tide og soev. Da e nesten va inne i droemmeland, og den intense lyden av sikadan hadd bynnt og fade, saa satt ho reidun i et monsterhyl. Ja hadd e ikkje vessta at ho laag atmae me saa har e trudd at det ha vor hylet tel ei som hadd sedd mannj mae ljaaen og brorn hannes. I allefall saa va ho Reidun og ho Kristine i sittende stiling i loepet av millisekunder, og tre millisekund etter det hadd de begge faadd lommeloektan paa. E for min del laag fortsatt i min fredelige sovestilling, stum og med litt hoegar puls. e trur e e en saann som bi stiv av skrekk...null hyl, null bevegelse. Det vist se at det va et ukjennt levende taslende dyr som hadd tatt ruta over annsiktet hennes. "Vaate tassende, klamme foetter hadde den..naa kan man bare glemme nattesoevnen min.."kom det fra Reidun, som etterkvert balla se inn i diverse klaer og fallt i soevn like foer vi sku staa opp...Ja ja e man i jungeln saa e man vel det..

Dagen etter bei det neroverbakka, fossefall, elefanntridning og rafting. Nedoverbakkan va saker for laaran. Elefanntridning va tregt, hompat og lite underholdene. Rafting va som aa fer ner vassdalselva i gummibaat( en saann man kan kjoep hos han Jhon)med andre ord svaert rolig. De adrenalindraapan faar e spar tel seinar ja..

Vi var alle enige om at det hadde vaert en fin tur!


Nu e vi altsaa soer for Bankok og lev sydenliv, alt vel og alle med godt humoer!

Jau..

Ja daa va det kanskje paa tide at froeken Schroeder skriv et innlegg igjen. Det har vaert et godt opphold og akkurat det e ikkje min feil, men meir dettan nette i asia som ikkje e saa glad i nettsida. E har jo ogsaa vor en del av det som staar paa Tore sin blogg, saa vest leseren foel at den har gaatt glipp av naa saa kan det anbefales aa sjaa paa nettsida: www.torejazz.blogg.no

Foer oeyeblekke sett e nu i Luang Parabang i Laos. Dettan e en liten idyllisk by som vi kom tel i gaar etter en minnevaerdig busstur!
Som kanskje naan veit har e aa Tore vor en svepptur i Kina (litt artig at e kan sei det, men set va verkelig en svepptur) kor det ikkje bei tur tel tibet, men heller en tur i pandapark. Naan vil kanskje sei at det va en smule skuffende, men neida Tore vart saa begeistra foer de dyran at han meint det va vert heile turen. E foer min del bei meir skuffa over at det va saa kontrollert, dyrt og komlat og kom se te Tibet at pandapark bei meir foer aa ha gjort naa i Kina. Vi va begge enig om at soer-vest kineseran va et svaert lite servicevennlig folk, og teng bei tungvindt naar de ikkje kun et ord engelsk. Saa ka va ikkje beire saa enn aa flyg oss ner i varmen igjen, og moet ho Kristine Marit og ho Reidun i Vientiane i Laos.

Vientiane e hovedstaden i Laos, men det e svaert lite som baer praeg av at dettan e en hovedstad. Lite aa gjaer og generellt liten by. Men vi fikk med en gang foelelsen av ro i kroppen. Kuul stemmning( for aa sei det paa Torevis), og en stor kontrast tel baade Vietnam og Kina kor det kryr av folk, bila, mopeda og ikkje minst tuting...ahh. Naar e og Tore hadd nu "chilla" rundt i naan daga, kom kristine + foelge. Di va noksaa utpeist etter en strabasioes og ikkje minst lang busstur, saa e bei inponert naar de va eni i aa hiv se paa buss igjen dagen etter. Trur Kristine ska skilder bussturen paa sin blogg, saa se :www.kristinemarit.blogspot.com

Ellers saa kan det jo infaarmeres om at reisefoelget mett altsaa Tore, e lei av aa skift hotell, sett knoerva baki bussa og konstant planlegging, saa han foerlat oss og flyg ner tel Thailand. Han ska slapp av paa ei strand inntell vi fer heim den 16 Mai. E fer videre mae de anner tuppen, og vaarres foerste plan e 2 dagers baattur paa Mekongelva inn tel nord i Thailand. Saa faar vi sjaa ka spennanes vi ska nu finnpaa der.

Sku seffern ha lagt ut litt bilda men..har ikkje mae apparate...faar bi neste gang..

Tut og kjør!

Då va Ingebjørg førlatt Samrong før denne gang og dratt ut på reisefot i lamme han Tore. Vi møttes i Phnom Penh førr å fiks Visum tel både Vietnam og Laos. Akkurat det med visum gikk lett som en lek fordi vår ganske innpåslitende resepsjonsLars fiksa det førr oss. Så altså, vi mått vær i byen i tre daga, og sia verken e eller mitt reisefølge e litt unner middels interessert i typiske turistteng, så bei nok dennan byen ikke det heilt store. Men vi ska ha at vi gjor et hedelig forsøk kor vi besøkt både "killing fields" og museumet "S-21", uten det heilt store wæo-trynet. Så alt i alt vil e sei at dennan byen ikkje e nokka å heng i juletreet.




Fra Phnom penh tok vi først ei lita jolle (på kambodsjapapiret va det et cruiseskip) med en voldsom stemme (døv i øran etter de tre timan) ned Mekongelva og inn i Vietnam. I Vietnam tok vi en ny båt ned ei lita avstekkerelv som va meget idyllisk og fin. Vi merka ganske fort at teng gik i et ganske anna tempo i Vietnam enn i Kambodsja. Ho Guide-Guri osa fram og telbake i båten mens ho sku førtell oss om apebrua, fiks overnatting og ta bilda av oss samtidig. Litt av ei dame! I allefall, ho Guri fiksa oss ombord på bussen som sku frakt oss avgårde tel Saigon.

Når e sei buss, så tenk kanskje du en sånn stor en som han Per kjør, men nei. Dettan va en minibuss som kanskje i Norge villa vor 7seter men som i dissan landan (ja kor de har litt høgar befolkningstettheit) va en 12seter. E og Tore vart selvfølgelig tjuka heilt bakerst. Den første kilometern hadd vi det ganske komfty med 4 seta førr oss sjøl, men så kom han Homo-Helmut og han Kaktus-Kent ombord. Ja det e ikkje uten grunn dissan to har fått sine navn nåkka e ska kom telbake tel. Vi va nemlig fleire merkverdige sjela ombord deriblandt ho Pølse-Pia og ho Gaulegiri som gjor det heile tel en ganske saftig og variert lapskaus.
Vi kan jo begynn med han Homo-Helmut som kanskje e den som førtjen navnet sett best. Som sakt bei vi plassert i baksetet, kor Tore satt innerst med vindue, så e, så H-helmut også han K-Kent. E som då satt atme han Helmut merka at han begynnt å oppfør se litt rart. Han "søvna" etter et halvt min. å handa hannes landa oppå låre mett x anntall ganga. E syns dettan va litt snodig oppførsel, og du tenk kanskje at det va jo ikje så homofilt, men då Tore å e bytta plass (etter hannes nok så kjekke "de kan nu ikke vær så ille") så tok det se opp. Handa landa på Tore sett lår mange ganga, og Tore prøvd på den høfligaste måtn å få den vekk. Når haue hannes også landa pa skuldra såg e at unge Johansen syns at det va nok. Men det fanntes ingen fluktveia og Tore mått fint klar se i 3 tima med Homo-Helmut ved sin side. Bortsett fra han så hadd vi jo ho Gaule-Guri som også satt sett preg på den nokså klamme tilværelsen. 5-6 år gammel stirranes feit jennt med en stemme som kunn ha smekka ho banjo-Kari i bakken. Gneller og gnål, hyling og skrik, eller va det en sang ho prøvd se på? Når då sjåføren peisa opp volumet på radioen, Gauleguri gaula en og en halv tone unner sangen ho hørt på på mobilen, ho Pølsepia spredd en saftig odør av røyka flæsk, og han Homo-Helmut fannt se et nytt bytte (Kaktus-Kent) så va det egentlig ganske festlig og sett og observer. Vi kom oss levende tel Saigon men bei selfølgelig lurt av de to som sku kjør oss tel hotellet. Ikkje lett når man kommer tel en ny valuta og e litt dåli i hauregning.. Men men



Som sakt merka vi fort at teng i dettan landet gikk i et litt større tempo. Saigon va en by med masse folk (7mill), mopeda, og lyd. Men byen hadd sin sjarm og va masse reinar og ryddiar en Phnom Penh. Her va vi berre ei natt før vi heiv oss på en nattbuss tel en plass som heit Nha Trang, kor vi e nu. Som han Tore så fint sa "Det hær e jo helt kult. Koffør har ikke saltensbilruter et sånn herre konsept?". Bellig og komfortabelt men kanskje ikkje heilt etter EU-standard. Vi bei i allefall fenga av nattbusskonsepte, så det e fatøyet vi ska reis videre nord med i morra.



Nha Trang e flott og fint med beach og sol, og store bølga. Godt å ha et hav å kjøl se ner i når magen bi så varm at man kan steik biff på den. E her jo ikkje hadd så masse av den slags. Men badeliv og damer i trekanthatt med frukt tel happy hour pris bi man også lei av, så i morra bær det videre tel en anna by litt lenger nord her. Men først litt snorkling blandt korallrevan her...digg!

Førr fleire bilda, sjekk ut Tore sin blogg!



Ingebjørg og Tore benytta annledninga tell å ønsk alle ei God Påske!
Kjøss og klæm!