Bloggebøgga.

Lite innblikk.

2011-12-06T17:34:00.000-08:00

En liten oppdatering paa det som skjer. Her har vi kjoert ca 200mil som e et godt stoekke, aa befinn oss nu i Queenstown kor vi akkurat har hoppa fallskjerm. Det matt jo proeves aa ja det va goey!
Det har bidd mange tima i bil med fin fin utsikt. Overnattingen har stort sett vor i telt med masse innpaslitanes samboera, nemli knotten! En kveld hadd vi funn oss en idyllisk liten camping med en fin innskjo kor Philip haapa paa aa faa storfesken, men det endt opp med 5 min feske for vi begge klikka mongo, hoppa i vatne aa burna bilen vekk derifra. Tel aa med den heimlaga heksebryggen av et innseksmiddel som vi kjoept hos ei kjerring funka ikkje det spott!

Jaja vi for derifra litt skuffa, men fannt oss en minst like fin camping litt lenger soer, aa ja der fikk jaggu me Philip en liten orret :)

Masse fint ver har det vert, men ikke saa varmt som vi trudd det sku vaer. Godt nok tel aa bi solbrent i allefall :)

Har gott en vandretur i en nationalpark(faktisk rundt fjellet "mordor" fra ringenes herre) Dette va meget vakkert!

Snart gufsa vi videre paa vaar ferd soerover, det neste stopp bi nok vakkre Milford Sound. Fjord og fjell som vi ogsaa har i Norge. Ja New Zealand e svaert likt mitt fedreland! Bilda kommer etterkvert..

Ha det gott!!

Ut på nye eventyr!

2011-11-21T01:10:00.000-08:00

Ho mamma sa dä tel me för e dro tel Alaska: "Ja dæ bi nu fint at du får fer ut i verden å sjå litt,ras av d litt av rastlausheita, så kan du kom heim å slå d tel ro.."

Dettan e snart 6 år sia. Sia den gang har e vært på interrail i Øst-europa, jobba i Kambodsja, reist i sör-öst asia og fløtta tel Svalbard. Å nu ska e på eventyr igjen! Ja så e veit ikkje mamma, e trur kanskje Alaska bare ga meirsmak..

Kofför fer e sånn å farta? Jau dä e et godt spørsmål, men svaret e såre enkelt: Dæ e jo så arti, så spennanes, å så lett! Dæ e så masse fint i dennan verden vi lev i å dæ e så masse flotte menneska som man kan lær så masse fra. E bor i Norge å e priveligert som har muligheten tel å tjen såpass bra at e kan ta me den friheita å utforsk verden, ja så kofför ikkje?

Så e dæ jo også sånn at når man e ute å reis å ser masse fint, så får man øyan opp før plassen man kommer fra. Ja okei e e Steigen-patriot å kommer alltid tel å vær dæ, men det finnes ingen vakrere plass på jorda enn på Engeløya. Sånn e dæ, and thats a fact! Men kanskje treng man nettopp det å reis bort en gang i blandt før å sjå dæ, dæ trur nemmeli e!

Så farvel alle sammen, nu fer e min vei å kommer telbake i Januar. Å dennan gangen går turen så langt unna Norges land du kan kom. New Zealand e øya å Ingebjørg dä e me!

Kjøss!

Snart jul, snart heim!

2010-11-21T10:01:00.000-08:00

Fåkk å råkk!

I natt søv e i ei grott unner Longyearbreen. Dæ va fint å litt kaldt. I går kraup, eller rettere sagt åla vi oss innigjønna dennan grotta. Dæ va fint og litt trangt. Idag har e gjort svært lite. Dæ e den andre dagen her oppe e har gjort svært lite så dæ egentli vel førtjent. Gikk heim i fra grotta mett på dagen. Dæ va mørkt å kaldt. Fikk litt julstemning.

Førtellt nu kanskje litt lite om dennan grotteopplevelsen, men den va fin.

Satt nu nettopp og læst på bloggan tel mine kjære søskenbarn. Ho eine i Tromsø å ho anner i Portugal. Dæ e alltid fint å læs litt om ka folk gjør om dagan. Såg der inne at dæ va 2 måna sia sist e hadd skrev nå, så då fann e ut at dæ kanskje va på tide. Dæ e jo ikkje akkrurat sånn at live mett har vor kjedeli og lite innholdsrikt selv om bloggen har hadd pause. Nei dæ e kankje heller motsatt.
Akkurat ka e har gjort e vel ikkje så enkelt å sei, å e trur muligens dæ ikkje e så interressant å læs heller så deffør droppa e dæ. Men e kan jo nevnes tre S`a som har aktivisert me i dæ siste:
1. Svalbard på langs
2. Skolearbei
3. Sosialisering

Om di to siste pungtan e dæ vel ikkje så masse å utdyp (i å mæ at nermere 2/3 av norges befolkning gjær d samme.) Når dæ gjeld dæ først punkte e jo kanskje dettan nå som bør utdypes litt:
E å to i klassen ska gå Svalbard på langs i April som praksis og fordypningsstudie. Japp der veit dokker dæ. E selvfølgeli masse meir e kan sei om dæ, men e trur det blir det før denne gang.

En liten teng kan jo nevnes å dæ e at mørketid heime e intet, her bi man døgnvill og snodi. Deffør bei dettan innlegge som dæ bei.

Men fint e dæ!

Ingebjörg på svalbard!

2010-09-19T00:40:00.000-07:00

Da va tiden kommet för å start bloggekarieren i fra det kalde nord. Först kan dä nevnes at e bor i lamme to svanska, e låna nu den eine svenskens dator, så det e grunnen tel at det innimellom kommer bokstava som vi normenn hold oss för god för!
Akkurat nu e dä söndag i naustet her på denne öya som ligg fra 74-81 grader nord. (Shit har ikkje tenkt på at det faktisk va så langt)Når e sei söndag så e dä verkeli det. E sett her i ullstilongsen, rundt et lite triveli kjökkenbord, og har akkurat fått i me frokosten som i dag bestod av havregrynsgröt laga av dansk sterilisert og long lasting kumelk. Grunnen tel at e nevn dette faktumet i slutten av förrige setning e för at dä rysta me egentli ganske masse at e som datter av en ekte norsk bonde sett i Norges land å drekk kumelk frå Danmark! Ja e sku skjemmes dä sku e, men dä finnes en grunn. Kalven ingebjörg drekk ca 4liter melk i uka. Her oppe på denne ö kosta en liter Tine lettmelk 27,50,- og heilmelka så masse som 32 Norske kroner!Dä vi sei 110kr i uka, 440kr i måneden og 5280 kr i året! Ja så sånn e dä med den saken. Dä kan jo nevnes at e av og tel slår på stortromma og klaska tel mä ei tinemelk, og at forbruket har gått ned tel kanskje 2l i uka. Lev man på Svalbard e dä dyrt för mat, mens alkohol og tobakk e usakli belli. (5kr för en snusboks vel og merke som e gåt ut på dato då men alikaväl..) Kan vel sei at Ingebjörg ikkje går inn i rekken som hälseapostel etter dettan året..Nok om dä.

Ja her sett e altså i Nauste(som huset e kalla) Ut av vindue ser e rett på di utruli fantastiske fjellan på anner sida av Adventfjorden. Dä ligg sny på di, temperaturstokken ligg på -1 og sola skinn. Sku egentli ha tatt me en tur ut, men vi får sjå om e får lånt me ei rifle först. Ja sånn e reglan. Ska man utaför byen må man ha mä se våpen.

Nu tenkt e e sku gjenngje litt av det som har skjedd her oppe di siste uken. Dettan e faktisk förste helga sia e kom at e ikkje har hadd nå på agendaen.
Vi starta med en 10dagers bretur tel en heilt fantastisk svär bre som heit Nordenskjoldbreen. Her lärt vi om redning på bre. Dä vil sei at vi lärt alle knuta, tau og taljesystema man kan bruk når ei ulykke har skjedd. Vi bei heisa ner i bresprekk för så og kom oss opp igjen sjöl, og vi sku heis anner folk opp. Turen vart avslutta med en redningsaksjonsövelse kor gruppen laga case för kvaranner. Og kem va dä då som va så korttenkt å meldt se frivillig tel å vär en Fransk bevisstlaus turist som hadd fallt ner i ei 7m dyp bresprekk..o yes!Ingebjörg Schröder er hennes navn. Egentlig va dä jo inget problem, men når det vist se at gruppa som sku redd me brukt en tim för di fannt ut kor vi va også en halv time för de fikk me opp så bei den franske turisten ikkje särlig bevisstlaus, kaldt va det! Men men en erfaring det også.

Skoledagan går för det meste i turplanlegging og etterarbeid. Ingen leks, og ingen pröva. Kan dä bi beire? Vi har også hatt fag som geologi, biologi, og glasiologi. Her lär di oss bärre det heilt basic lärdommen som vi treng för å vär guida. Ka heit den blomstern, den vanligste bergarten her i området, derför e isbreen blå osv. Kjempeintressant og artig kunnskap.

Ellers har e värt ei helg på jakt, og ei helg kor e har tatt våttkortet för kayakkpadling(redning, teknikk osv)
Jaktturen va heilt fantastisk. Nydelig ver, flotte folk og 17 ryper. Ska jo seies at dennan rypa ikke e av de klokaste skapningan på planeten jorda. De bärre sett der mä rypauan sine og ser ut som et spörsmålstegn når kameraten ved sida av dett om. ikkje har di vett på å gå, og i allefall ikkje tel å flyg, sprött! E kan vel sei at dä ikkje e heilt dä samme som å jakt heime, lite adrenalin som fossa gjönna kroppen. Men men god middag bei det i allefall!

På fredag kom vi heim i fra en 4dagers zodiak-tur. Zodiak e store gummibåta som går temmeli fort. Dissan sku vi bruk för å kryss Isfjorden som e 3 mil lang! Värgudan va ikkje heilt mä oss, og vi kom oss bärre ca 3km fra Longyearbyen för vi satt opp camp, og der bei vi väranes di neste dagan. Va litt ute å krusa uten bagasje, men bei ikkje heilt vellykket når en båt punktert, en med lekasje og en med en motor som va nokka ustabil..Dä va ingen lärera med på turen, og du kan sei det bei ei utfordring når 23 persona sku sei si meining. Masse snakk og lite action. Sku vel helst ha sett det motsatt.

Ja nu e dä ei vekk med krusing med sysselmannen för det bär ut på tur igjen. Så som dokker skjönna bor Ingebjörg i ullklean, og har ei konstant inn og utpakking av sekken,og trives godt med det. Svalbard e en fin plass og studiet e topp!

E takka herved den Norske stat för at di sponsa så sinsykt flotte opplevelsa!

Over og ut!

Aktivitets dager i Chang Mai.

2010-05-05T06:04:00.000-07:00

Daa va det berre to uka igjen tel e ska vend snuten heim tel moderlandet og i den forbndelse har e venndt snuten ut mot havet.

Foer vi kom ner hit va vi altsaa nord i Thailand i en by som heit Chang Mai. Der satt vi ikkje paa lat raeva men verkelig aktivisert oss med alt byen kunn telby (det foeltes i allefall saann) En dag va vi altsaa aa saag paa tigran, aa e maa sei at det e med blanda foelesa e igjen gaar aa ser paa dyr i fangenskap..men det e vel baerre en gang i livet e har muligheit tel aa ligg aa klapp en tiger paa magen, saa daa maatt det jo proeves.Tigern va svaer(ca 800 kg) lat og veldig vakker.Tuk tuk sjofoeren som kjoert oss meint selvfoelgelig at dettan ikkje va nok, saa det bei baade ape farm og slangefarm foer han osa oss heim. Dettan va foerste gangen tanken slo me om at Thaifolkan e sinnsykt flenk aa hjelp kveranner og tjen penga paa oss turistan. Han tuk-tuk-sjofoeren tjent ikkje ei kron ekstra med aa kjoer oss rundt tel di anner plassan, og valgt frivillig og bruk heile dagen saann at anner kun tjen penga paa oss..en egen klan trur e di e...

Neste paa programmet va litt meir actionfyllt, og foer min del va det haerlig og kjenn adrenalinet bobel litt i kroppen, etter all dennan avslappinga. Vi for i jungeln og slang oss fra tre tel tre 45 m over bakken i 9 tima. Ja det maa kanskje nevnes at det va med hjelp av en vaier,trinse, og en saele..Den lengste vaiern va 300m saa der fikk man god fart..arti arti!

Det siste vi sku aktiviser oss med det va trekking, paa norsk kallt "aa gaa paa tur". Dettan vart kanskje ikkje heilt som vi forvennta, men vi va godt frnoeyd da vi va ferdig.
Dagen begynnt med at vi bei kjoert rundt paa alle dissan farman. Det begynnt jo med nokka saa inspireranes og haerlig som en Orkidefarm. Her va vi inne der akkurat tidsnok tel at kristne marit fikk gaadd paa dass, saa hadd vi sedd nok. Live e nu etter mett syn vitteligen for kort tel aa gaa aa glan paa potteplanta!

Men vi va ikkje ferdig med di obligatoriske turistgjoeremaalan, saa neste stopp va slangefarm. Her tenkt vi jo at vi hadd vor foer, men trur du ikkje di hadd to farma i dennan byen. Saa det bei nok et show kor de kjoessa cobra, drefsa paa pyton og bada med kvaeleslangen..verka som "slangetemmeran" synna det va meir arti og skrem folk enn at de va sykt modig eller imponeranes paa nokka vis. Kristine Marit synns vel livet e foer kort tel og bi skremmt saa ho gikk ganske saa fort der i fraa. Det kan jo ogsaa nevnes at e har sott inni et konge-cobrabur med 5 cobraslanga i og tappa en av de paa nesen med en pinne. Det kan ogsaa nevnes at vesst den hadd bet me hadd e matta komma me paa sykehus i loepet av en halvtim, eller saa hadd det vor takk og farvel. Nu tenk nok du "aaah saa typisk Ingebjoerg ska spell toeff og utfordre skjebnen paa et saann idiotisk teng" Men daa ska dokker vett at det va en av de fjottan som jobba der som foertellt me at e maatt gjae det vesst e sku faa svar paa kosjn slang det va. E fikk jo ikkje svaret foer e akkurat hadd faadd raeva ut derifra aa slangen roeyst se opp og bretta ut de vengan.... huff daa bei e redd ja..10 cm unna en kongecobra..fjott!

Naar vi nu va ferdig med farminga vart det lunch foer vi endelig kunn bynn aa trek, som vi hadd vennta paa. Guiden vorres kalla se Mr Whiskey og va en 38 aar gammel fannt som hadd unga i kver en landsby og en kommende i frankrike..men koselig det va han. Han foertellt oss litt av kvert der vi vandra paa stien opp tel landsbyen paa toppen av fjellet. Kan sei at e merka at man har vor paa feri ei stund, foer e pusta og paesa som om e sku hadd kols i 10 aar. Det va en velsignels daa regne kom og droeppa kalde droppa paa ryggen. Det skjula jo ogsaa de ekstreme svettflekkan under arman og i raeva, ja saa velsegna va det!
Da vi kom opp fikk vi oss ei bambushytt (kor vi sku soev) en dusj og etterkvaert ogsaa middag. Foernoeyd, mett og sliten satt vi ute under stjernan mens Mr. Whiskey spella gitar og jalla i vei. Alt va perfekt foer ei god natts soevn...men saan bei det ikkje. Det begynnt med at e la me uttafoer myggnettingen foerdae det rett og slett ikje va mygg ute. Men daa et eller anna krafsa opp i gjoenna foettern mine bei e soet i stemmen og kroeyp inn under nettet tel Kristine og Reidun. Sa gjekk e og Kristine Marit inn i en svaert filosofisk gate, og diskutert alle de store spoersmaalan her i livet. Ja vi va svaert eni i masse og kunna sekkert ha leoyst alle vaerdensproblema, men det kom et diskret grynnt i fra han briten som va i lamme oss(som e har gloemt og fortell om, men han gjor ikkje masse av se saa ja nu veit dokker at vi va en tel)og vi skjoennt at det va paa tide og soev. Da e nesten va inne i droemmeland, og den intense lyden av sikadan hadd bynnt og fade, saa satt ho reidun i et monsterhyl. Ja hadd e ikkje vessta at ho laag atmae me saa har e trudd at det ha vor hylet tel ei som hadd sedd mannj mae ljaaen og brorn hannes. I allefall saa va ho Reidun og ho Kristine i sittende stiling i loepet av millisekunder, og tre millisekund etter det hadd de begge faadd lommeloektan paa. E for min del laag fortsatt i min fredelige sovestilling, stum og med litt hoegar puls. e trur e e en saann som bi stiv av skrekk...null hyl, null bevegelse. Det vist se at det va et ukjennt levende taslende dyr som hadd tatt ruta over annsiktet hennes. "Vaate tassende, klamme foetter hadde den..naa kan man bare glemme nattesoevnen min.."kom det fra Reidun, som etterkvert balla se inn i diverse klaer og fallt i soevn like foer vi sku staa opp...Ja ja e man i jungeln saa e man vel det..

Dagen etter bei det neroverbakka, fossefall, elefanntridning og rafting. Nedoverbakkan va saker for laaran. Elefanntridning va tregt, hompat og lite underholdene. Rafting va som aa fer ner vassdalselva i gummibaat( en saann man kan kjoep hos han Jhon)med andre ord svaert rolig. De adrenalindraapan faar e spar tel seinar ja..

Vi var alle enige om at det hadde vaert en fin tur!

Nu e vi altsaa soer for Bankok og lev sydenliv, alt vel og alle med godt humoer!

Jau..

2010-04-26T02:15:00.000-07:00

Ja daa va det kanskje paa tide at froeken Schroeder skriv et innlegg igjen. Det har vaert et godt opphold og akkurat det e ikkje min feil, men meir dettan nette i asia som ikkje e saa glad i nettsida. E har jo ogsaa vor en del av det som staar paa Tore sin blogg, saa vest leseren foel at den har gaatt glipp av naa saa kan det anbefales aa sjaa paa nettsida: www.torejazz.blogg.no

Foer oeyeblekke sett e nu i Luang Parabang i Laos. Dettan e en liten idyllisk by som vi kom tel i gaar etter en minnevaerdig busstur!
Som kanskje naan veit har e aa Tore vor en svepptur i Kina (litt artig at e kan sei det, men set va verkelig en svepptur) kor det ikkje bei tur tel tibet, men heller en tur i pandapark. Naan vil kanskje sei at det va en smule skuffende, men neida Tore vart saa begeistra foer de dyran at han meint det va vert heile turen. E foer min del bei meir skuffa over at det va saa kontrollert, dyrt og komlat og kom se te Tibet at pandapark bei meir foer aa ha gjort naa i Kina. Vi va begge enig om at soer-vest kineseran va et svaert lite servicevennlig folk, og teng bei tungvindt naar de ikkje kun et ord engelsk. Saa ka va ikkje beire saa enn aa flyg oss ner i varmen igjen, og moet ho Kristine Marit og ho Reidun i Vientiane i Laos.

Vientiane e hovedstaden i Laos, men det e svaert lite som baer praeg av at dettan e en hovedstad. Lite aa gjaer og generellt liten by. Men vi fikk med en gang foelelsen av ro i kroppen. Kuul stemmning( for aa sei det paa Torevis), og en stor kontrast tel baade Vietnam og Kina kor det kryr av folk, bila, mopeda og ikkje minst tuting...ahh. Naar e og Tore hadd nu "chilla" rundt i naan daga, kom kristine + foelge. Di va noksaa utpeist etter en strabasioes og ikkje minst lang busstur, saa e bei inponert naar de va eni i aa hiv se paa buss igjen dagen etter. Trur Kristine ska skilder bussturen paa sin blogg, saa se :www.kristinemarit.blogspot.com

Ellers saa kan det jo infaarmeres om at reisefoelget mett altsaa Tore, e lei av aa skift hotell, sett knoerva baki bussa og konstant planlegging, saa han foerlat oss og flyg ner tel Thailand. Han ska slapp av paa ei strand inntell vi fer heim den 16 Mai. E fer videre mae de anner tuppen, og vaarres foerste plan e 2 dagers baattur paa Mekongelva inn tel nord i Thailand. Saa faar vi sjaa ka spennanes vi ska nu finnpaa der.

Sku seffern ha lagt ut litt bilda men..har ikkje mae apparate...faar bi neste gang..

Tut og kjør!

2010-03-31T05:13:00.000-07:00

Då va Ingebjørg førlatt Samrong før denne gang og dratt ut på reisefot i lamme han Tore. Vi møttes i Phnom Penh førr å fiks Visum tel både Vietnam og Laos. Akkurat det med visum gikk lett som en lek fordi vår ganske innpåslitende resepsjonsLars fiksa det førr oss. Så altså, vi mått vær i byen i tre daga, og sia verken e eller mitt reisefølge e litt unner middels interessert i typiske turistteng, så bei nok dennan byen ikke det heilt store. Men vi ska ha at vi gjor et hedelig forsøk kor vi besøkt både "killing fields" og museumet "S-21", uten det heilt store wæo-trynet. Så alt i alt vil e sei at dennan byen ikkje e nokka å heng i juletreet.

Fra Phnom penh tok vi først ei lita jolle (på kambodsjapapiret va det et cruiseskip) med en voldsom stemme (døv i øran etter de tre timan) ned Mekongelva og inn i Vietnam. I Vietnam tok vi en ny båt ned ei lita avstekkerelv som va meget idyllisk og fin. Vi merka ganske fort at teng gik i et ganske anna tempo i Vietnam enn i Kambodsja. Ho Guide-Guri osa fram og telbake i båten mens ho sku førtell oss om apebrua, fiks overnatting og ta bilda av oss samtidig. Litt av ei dame! I allefall, ho Guri fiksa oss ombord på bussen som sku frakt oss avgårde tel Saigon.

Når e sei buss, så tenk kanskje du en sånn stor en som han Per kjør, men nei. Dettan va en minibuss som kanskje i Norge villa vor 7seter men som i dissan landan (ja kor de har litt høgar befolkningstettheit) va en 12seter. E og Tore vart selvfølgelig tjuka heilt bakerst. Den første kilometern hadd vi det ganske komfty med 4 seta førr oss sjøl, men så kom han Homo-Helmut og han Kaktus-Kent ombord. Ja det e ikkje uten grunn dissan to har fått sine navn nåkka e ska kom telbake tel. Vi va nemlig fleire merkverdige sjela ombord deriblandt ho Pølse-Pia og ho Gaulegiri som gjor det heile tel en ganske saftig og variert lapskaus.
Vi kan jo begynn med han Homo-Helmut som kanskje e den som førtjen navnet sett best. Som sakt bei vi plassert i baksetet, kor Tore satt innerst med vindue, så e, så H-helmut også han K-Kent. E som då satt atme han Helmut merka at han begynnt å oppfør se litt rart. Han "søvna" etter et halvt min. å handa hannes landa oppå låre mett x anntall ganga. E syns dettan va litt snodig oppførsel, og du tenk kanskje at det va jo ikje så homofilt, men då Tore å e bytta plass (etter hannes nok så kjekke "de kan nu ikke vær så ille") så tok det se opp. Handa landa på Tore sett lår mange ganga, og Tore prøvd på den høfligaste måtn å få den vekk. Når haue hannes også landa pa skuldra såg e at unge Johansen syns at det va nok. Men det fanntes ingen fluktveia og Tore mått fint klar se i 3 tima med Homo-Helmut ved sin side. Bortsett fra han så hadd vi jo ho Gaule-Guri som også satt sett preg på den nokså klamme tilværelsen. 5-6 år gammel stirranes feit jennt med en stemme som kunn ha smekka ho banjo-Kari i bakken. Gneller og gnål, hyling og skrik, eller va det en sang ho prøvd se på? Når då sjåføren peisa opp volumet på radioen, Gauleguri gaula en og en halv tone unner sangen ho hørt på på mobilen, ho Pølsepia spredd en saftig odør av røyka flæsk, og han Homo-Helmut fannt se et nytt bytte (Kaktus-Kent) så va det egentlig ganske festlig og sett og observer. Vi kom oss levende tel Saigon men bei selfølgelig lurt av de to som sku kjør oss tel hotellet. Ikkje lett når man kommer tel en ny valuta og e litt dåli i hauregning.. Men men

Som sakt merka vi fort at teng i dettan landet gikk i et litt større tempo. Saigon va en by med masse folk (7mill), mopeda, og lyd. Men byen hadd sin sjarm og va masse reinar og ryddiar en Phnom Penh. Her va vi berre ei natt før vi heiv oss på en nattbuss tel en plass som heit Nha Trang, kor vi e nu. Som han Tore så fint sa "Det hær e jo helt kult. Koffør har ikke saltensbilruter et sånn herre konsept?". Bellig og komfortabelt men kanskje ikkje heilt etter EU-standard. Vi bei i allefall fenga av nattbusskonsepte, så det e fatøyet vi ska reis videre nord med i morra.

Nha Trang e flott og fint med beach og sol, og store bølga. Godt å ha et hav å kjøl se ner i når magen bi så varm at man kan steik biff på den. E her jo ikkje hadd så masse av den slags. Men badeliv og damer i trekanthatt med frukt tel happy hour pris bi man også lei av, så i morra bær det videre tel en anna by litt lenger nord her. Men først litt snorkling blandt korallrevan her...digg!

Førr fleire bilda, sjekk ut Tore sin blogg!

Ingebjørg og Tore benytta annledninga tell å ønsk alle ei God Påske!
Kjøss og klæm!

Smil tel verden saa smila den telbake!

2010-03-20T18:47:00.000-07:00

Nu nerma det se slutten paa oppholdet mett her i den lille landsbyen Samrong. Paa onsdag gaar ferden videre mot Vietnam, og e gleda me tel og kom me videre.

Selv om e nu e ganske rastlaus paa aa kom me her i fraa saa kan e ikkje anna enn aa sei at oppholdet her vil e nok husk resten av livet. E bi aa savn dissan menneskan her som e har bidd saa godt kjennt med. Aa e bi aa savn det enkle livet med ingen bekymringa. Naar e nu snakka om folket her saa vil e nu gje de naan linja i bloggen min fordi e synns de fortjen en liten oppmerksomhet.

Sia forste dagen e kom hit har e ikkje bidd mott med anna en vennlige gesta og smilanes fjaes, man folt se verkelig velkommen fra forste stund. Naar man da faar sjansen tel aa bi kjent med dissan folkan, saa ser man jo at det ligg masse bak dissan smilan. Fra 1975 tel 1997 har menneskan her opplevd krig og elendigheit. Di fleste som e rundt 45 aar har opplevd at nere slektninga har blitt drept, de har maatta jobba i 14 tima om dagen for aa faa litt for lite og spis, familien demmes e blitt splitta, og saa masse masse meir. 30% av folk mellom 40 og 50 slit med alvorlige psykiske problema.
Den siste krigen va altsaa i 1997, daa maat Rode Khmer se se slaatt av det statlige militaeret etter en 3mnd lang kamp. Aa siden den krigen har menneskan her faatt fred. Selv om dettan e 13 aar sia, saa merka man at folk flest lev bare fra dag til dag. Mange sei at de ikkje tor aa tro paa framtida. De lev i nuet og e glad for at det e fred. Paa tross av alt det de har opplevd saa bi vi mott med et smil. E det kanskje saann at vi paa et slags vis symboliser fred? vi hadde jo ikke komma hit hadde det vaert uroligheta her...kem veit..

Det tar lang tid og bygg opp et land etter saa mange aar med urolighet. Ikke har Kambodsja et ordentlig rettsystem, ikke har det et politi man kan stol paa, ikke har man ytringsfriheit, ikke har man system innenfor helse og utdanning som fungera. Aa da kan man skjonn at folk ikke tenk saa masse lenger enn tel neste dag. Kambodsja e fattig og faar masse penga fra andre land,men naar samfunnet e gjennomsyra av korupsjon saa kommer svaert lite av pengan tel de som verkelig treng det. Folket bi taperan. Selvfolgelig forsvinn ikkje alt, men e kan gje et eksempel paa at det e vanskelig med bistand.
"Leger uten grenser" hadde lenge en liten klinikk her i Samrong. I begynnelsen va folk skeptisk, men da de etterkvaert fikk rykte paa seg for aa gjor folk frisk, og det heilt gratis, saa daa stromma folk tel. Klinikken kun behandel 100pas i uka mot det offentlige sykehusets 10. Dettan gjord at det offentlige sykehuset fikk mye faerre pasienta, og selvfolgelig tjente mindre. For to aar siden stengt staten "leger uten grenser" sin klinikk, og saa de ikke fikk arbeid her mer. Behovet for kunnskap og hjelp e stort her, men det e vanskelig aa hjelp uten at man traakka naan paa taerne.

For e dro tenkt e jo at e villt faa et innblikk i kosjn det villa vaer aa jobb som sykepleier i et u-land. Det kun vaer fin aa sjaa vesst e nu en gang sku jobb i en bistandsorganisasjon. Det som e et faktum e at ja e har faatt innblikk i kordan det e aa vaer sykepleier i et u-land, men ikkje kordan det e aa jobb i gjennom en inrenasjonal organisasjon i et u-land. Det e to vidt forsjellige teng. Selv om sykepleieran her e utdanna med 3 aar, saa vil e sei at kunnskapsnivaaet e lavt. Eller e kan egentlig sei at e e usekker paa om det e kunnskap eller holdninga det handla om. Mange ganga verka det som om sykepleieran veit ka som e det beste for pasienten men de gjaer det ikke alikavel. Koffor? har e sport me, e det fordi at di kun kan utfor arbeid som legen har sagt at de ska gjaer, veit di ikkje kordan de ska gjaer det, eller orka de rett og slett ikke aa gjaer teng de ikke har bidd fortalt de ska gjaer? Ikke lett aa sei...Et eksempel her: en gutt som va opperert og hadde inne et kateter 3 dagen paa rad hadde store smerta i blaera. Sykepleieren sa han trodde det endten var tett, eller at han hadde faatt en infeksjon. Jeg stillte sporsmaal om han skulle gjore noe med det, og han saa han maatte vennte til legen kom for han kunne gjore noe. Kan du ikke prove, gutten har veldig vondt? men nei, ingenting ble gjort for dagen etterpaa da legen gikk runden. Kateteret ble fjaernet og gutten ble bedre. Jeg tenker paa at de smertene den gutten hadde det dognet kunne han ha vaert foruten hadde sykepleieren gjort jobben sin. Kanskje handler det om kultur, kanskje holdninger, kanskje kunnskap...Jeg tror ikke jeg kunne arbeidet her saa lenge fordi det er vanskelig for meg og overse alt som skulle vaert gjort. I tillegg er det vanskelig aa komme som nyutdannet sykepleier og stille sporsmaal ved legens vurderinger uten at de foler seg nedverdiget og irriterte. Man maa virkelig gaa forsiktig frem, og man maa vurdere om man skal la dem faa gjore det paa sin maate, eller om man skal prove og si at det kan vaere lurt og gjore det saann. Jobber man gjennom en internasjonal bistandsorganisasjon vil jeg tro man faar bruke sine kunnskaper paa en annen maate, og at det er enklere for samvittigheten fordi man vet man har gjort sitt beste.

Det er en britisk sykepleier som jobber paa sykehuset gjennom en britisk organisasjon.Hennes oppgave er aa prove aa faa sykepleierne til og jobbe med dokumentasjon og observasjon av pasientene. Hun sier at det er en svaert vanskelig oppgave. Sykepleierne vil ikke gjore mer arbeid uten at de faar mer betalt. Aa faa tradisjoner ut av et yrke er ikke lett, heller er det ikke lett og si at dette er en mye bedre maate og gjore det paa...ska ikkje vaer enkelt..

(her bei det go dialektblanding gitt..tante Marit du faar les utn laererbrillan paa)

En teng e nu i allefall sekkert at e har laert her nere, og dae e at e ska aldri klag. Kanskje lett aa sei her aa nu, men e har sedd masse elendigheit og det faar me tel aa tenk paa kor helig e e som har levd et saann liv som e har,og som ogsaa har muligheten tel og opplev det e gjaer nu. Det sett litt perspektiv paa teng. Trur det kunna vor sunnt for mange innafor helsebransjen aa hadd se et lite opphold i et land som dettan. Daa har man kanskje slutta aa soet aa klaga paa alle smaa bagatella og unodvendigheita. Saa kunna man ha vor litt meir fornoydd med tilvaerelsen.
E jo ganske sprott at jo meir man har jo meir klaga man. Folkan her nere klaga ikkje, og de smila masse. Saa e oppfordra alle bloggerlaesera herved tel aa:

SMIL TIL VERDEN, SAA SMILA DEN TELBAKE!

Takk og farvell!

Bilda!

2010-03-13T02:52:00.000-08:00

Stemmningsbilde fra en ettermiddag e sykla fra jobb. Dissan karan henta vatn i fraa "innskjöen" som ligg i byen. E hadd nok faatt all slaks sykdomma hadd e tatt en liten slurk av dettan svaert gromsaate vatne, men vatn maa man ha!

Her e dae bryllupsfest i lunchen, og det gikk ned x anntall enheter, og Mr. Kaan va svaert ivrig med skaalinga..

Her pröva Ing se paa dansegolve paa begravelsesfaest. Tradisjonell Khmerdans e ikke lett..

Monk+kanin

Kinesisk nyaar, og familien faar lykke med seg i det nye aaret gjennom at monken drefsa vattn over de mens han gjalla i vei.

Litt smaa annspennt uttrökk her, men dae e baerre fördae e ikkje kunn laen me paa hennern og sett som en Khmerjennte skal sett framför monkan..uggh!

Her messes dae för fulle lunger!

Her dro to av voulenteeran, og familien ba oss paa restaurant.

Herjing med minstemann Paris. Saa haerlig unge!

Jhanna (8aar) laga middag tel me.

Vasking paa sykehuset. E sport försektig en sykepleier om han ikke va overaska over all driten. "Kosjn kan e bi overaska? Dae ser masse verre ut hjemme hos me.."

OK dettan ser svaert groteskt ut, men e sku berre illustrer kor masse man kan blö av et lite kutt i skolten. Denne damen hadd faatt en parasoll i haue, og blodspruten verkelig sto!

Her vaska pasientan se sjöl og klean sine. Og det förundra me ikkje om de drekk vatne ogsaa.

Dettan e et vanlig syn. At söster gaar aa baer paa lillebrors IV-vaeske med hjelp av en pinne.

En nufödt liten krabat..

Ing skjekka röntken bilde.

Kvaer ettermiddag faar vi besök av kjyr som gaar aa spis og drit paa sykehusomraadet.

Ska e vaer aerli bynn e aa bi drit lei av aa skrap senger!

Barneavdelinga.

Avslapping.

Her e ei utruli kul dame e mött paa en av mine sykkeltura rundt i smaa landsbya. Ho saag ganske skummel ut, men holdt paa aa flir se ihjel da ho saag bilde av se sjöl..arti!

Bading i skjettvattn!

Rismark.

Ei förnöyd jennt i en by langt borte..

Fest og morro!

2010-03-05T01:12:00.000-08:00

E har mang en morran vaakna av den mildt sakt inntense gneldringa av en musikk som gjalles ut av naan gigamikrofona fra kl 5 om morran tel kl 2 paa natta. Ka e dae her? tenkt e i begynnelden, men svaret va ikke vanskelig og finn. Det e bryllupssesong i Samarong og i dag har e deltatt paa mitt andre Kambodsjanske bryllup.

Som sakt för saa e faest og feiring nokka de kan i dettan landet. Naar det kommer tel bryllup e det absolutt inget unntak. Her e det alt fra frukbaering til haarklipp, og heile sulamitten vara tre dager til ende. E veit at min gode tante marit hadde svaert med planlegging tel sine gjesta som kom fra det ganske land da ho gifta bort dattera. Men sorry og maatte sei det, det bi en muselort i en höystakk(veit ikkje om man kan sei det saann men dokker skjönna)i forhold tel dettan.
Her e det snakk om 600 gjesta som ska ha mat og kanskje en plass og bo. Grunnen tel at de ber saa mange e för at de ska grei aa finansier det heile. Alle gjestan betal minst 10dollar til brudeparet, aa det förvenntes at man dukka opp naar man e bedt. De som har store bryllup kommer kostnaden opp i 60 000 dollar, saa mennern som har tenk aa annskaff se ei jennte som e litt höyt paa straa maa pinadö jobb för og ha raad tel aa gift se med ho. För ja det e mannen som ska betal för det heile.

I gaar va vi med og bar frukt heim tel huset tel brura. Vi starta kl 7 om morran, og för di dom synes dettan va tidlig saa kan de berre tenk paa brura som staar opp kl 03 paa natta för aa start og smink se. Naar det gjeld fruktbaeringa va det om aa pass paa aa ikkje möst fruktfatet för det betydde evig ulykke. E greid fint aa balanser mine dragefrukt i land saa e ska ikkje ha paa me skjyld vesst dettan giftemaalet gaar i vasken.

Paa kvelden va vi invitert paa fest paa sykehuset. Det va personale som sku feire kvinnedagen. Her la vi ut pressenninga paa bakken uttaför kvinneklinikken, ogsaa fikk vi laer aa lage Khmermat. Kan vel ikkje sei e vart like dreven som kvinnfolkan her paa aa lag vaarrulla, men mine vaa nu spiselig i allfall.Mens kvinnan laga mat spella mannfolkan volleyball, og pasientan saag paa. E kan vel egentlig sei at e merka svaert lite av ka vi feira, men god mat og drikka va det i alle fall! Utrulig trivelig sammenkommst som gjor at e blei enda mer kjennt med personalet paa sykehuset. Og för de som lura saa kan e o förtell at de verkelig e omsorgsfull her og sörga för at e kom me trykt hjem.

I dag fikk vi tre voulenteeran som e igjen her laan oss ordentlige Khemer-kjola för vi gikk paa dagens bryllupsfest.Dennan festen starta kl 11 paa formiddagen og vara tel ca kl 2. Man fölt se verkelig stasa opp, og det sku ikkje staa paa oppmerksomheit. E trur alle 1200 öyan va retta mot oss da vi annkom.. De hadde aldrig för sett Barangs i tradisjonelle khmer klaer för, derför va vi litt av en atraksjon.( sku igjen önska at opplasting av bilda hadde funka saa kunna dokker faatt sett, men faar bi tel seinar) Tradisjonell Khmermat og mengder med öl hör ogsaa heime her. Selv om jentn ikke drekk nokka serlig her, saa va det veldig vektig at vi gjor det. Högt drekkepress og mengder med skaaling..hoho heilt utrulig altsaa.

Saa det ska ikkje staa paa fest og morro för min del. E merka at man vekelig faar ta del i deres hverdag, og det e göy at man bynn aa kjenn annsikta og menneska.
Resten av helga bi nok mest avslapping, saa faar e sats paa at snörre i nesen og trökke i skolten vil demp se litt.

Livet i Samrong

2010-02-27T21:17:00.000-08:00

Kl er 5 om morgenen, hanen galer og lyset beggynner og fylle rommet. Det er en ny dag i Samrong og mens Ingebjörg fortsatt sover begynner Jhanna paa 8 og skrangle med kaseroller og kar. Hun skal lage frokost slik hun alltid gjör mens resten av familien gjör seg klar til en ny dag. Ingebjörg vaakner halv 7 som regel för vekkerklokken. Hun reiser seg opp, er selvfölgelig ogsaa denne morgenen klam paa hele kroppen av temperaturen som ogsaa om natten er betydelig höyere enn hjemme i Norge. Hun staar opp gaar inn paa badet og kaster vann i fjeset for aa vaakne mer. Frokosten staar klar paa bordet og som alle andre dager er det en fin baguette og stekt egg. I starten var det mye ris, men familien har faat beskjed om at vestlige spiser mye bröd og faaretrekker dette til frokost. Jeg vet ikke helt, hadde det bare vaert mors hjemmebakte bröd saa. Man blir ganske fort lei av finbröd og egg.

I allefall naar Ingebjörg er ferdig med frokosten sier hun "lieh hai" til mor og minstemann i huset. De er allerede godt i gang med klesvasken ute paa tunet, og smiler og vinker tilbake. Sykkelturen til sykehuset tar ca 20 minutter og denne turen liker ingebjörg veldig godt. Folk i byen er i full gang med dagens gjöremaal, og smiler naar "barrang" kommer syklende forbi. Den svale vinden stryker over armer og ben mens Ingebjörg traakker avgaarde. Solen har ikke rokket og före temperaturen paa 30 tallet saa dette er kanskje den eneste tiden paa döynet hvor hun ikke er vaat av svette.

Hun er absolutt ikke alene paa veien paa denne tiden, for det er nemlig veldig mange barn som skal til skolen. "Hello!!" gauler de etter henne, og hun svarer höflig tilbake. Hun möter mange som har lastet mopeden saa full av grönnsaker at ser man det bakenfra ser det ut som et kjörende marked. Mopedene er pakket med mennesker, og rekorden i anntall mennesker paa smamme moped er kommet opp i 5. Paa sykehuset blir hun hilset velkommen av den blide damen som eier en liten shappe paa sykehusomraadet. "suisidai"(god dag) sier Ingebjörg naar hun gaar forbi. Til svar er det alltid et knis og en liten sjenert haand som vinker tilbake. Inne paa sykehusomraadet er det alltid masse folk, og det vil si at ingebjörg faar svaert mange stirrende öyne som undrer litt paa hva hun gjör her. Etter hun har gaatt runde med legene er det "dressing" med Mr. Kaan. Mr. Kaan er alltid blid og smiler fra öre til öre naar han ser Ingebjörg. "sok saabai te?"(hvordan gaar det?) spör han, "sok saabai"(fint) svarer ingebjörg. Dressing er i hovedsaak rensing av saar og bandasjeskift. Noen ganger kommer det inn folk som er skadet og trengs og lappes sammen. Ingebjörg synes arbeidet er spennende og laererikt, og er glad for at Mr. Kaan gjerne forteller og forklarer mens han arbeider.
För det blir lunch rekker Ingebjörg aa brette en del kompresser sammen med vaskedama. Dette arbeidet synes ingebjörg er litt möysommelkig og tregt. Men naar hun vet at det trengs klager hun ikke. Mange lurer nok paa hva det er aa brette kompresser, og det skal jeg forklare. Paa dette sykehuset er det daarlig med ressurser og penger, og utsyr som vi i Norge tar som en selvfölgelighet finnes ikke her. bla. maa vi klippe og brette gasbind som personalet kan bruke som kompresser. Faar og faa disse steril maa de i en maskin som etter boken skal gjöre dem sterile. Problemet naa for tiden er at di mangler en del til maskinen (som er umulig aa faa tak i siden disse er saa gammle at de er ute av produksjon) Slik at det er usikkert hvor sterile kompressene egentlig blir, men har man inget valg saa har man ikke det.

I allefall fra 11 til kl 14 har ingebjörg lunch, da ligger hun mest i hengeköya og slapper av etter at maten er inntatt. Saa baerer det til bake til sykehuset paa ettermiddagen. Da er Ingebjörg endten med paa opperasjoner, eller saa gjör hun faarefallende arbeid som aa reparere vifter, vaske rom, male senger. Ingebjörg synes det er litt tungt og arbeide ute i varmen. i allefall mellom 2og 4 for da er sola midt paa himmelen og selv i skyggen sildrer svetten. Det er bare aa drikke nok vann saa man ikke svimer av.
Ca klokken 5 er det tid for volleyball. Da spiller alle i personalet volleyball midt paa sykehusplassen, men alle paarörende som publikum. Som regel spiller di om penger og da faar ikke ingebjörg vaere med, for det er ikke passende for en jente og gamble med penger. Men noen ganger faar hun vaere med og selv om hun ikke legger penger i potten saa gjör de andre det. Ingebjörg faar ganske mye oppmerksomhet siden hun har spillt volleyball för og greier fint og henge med. Dette synes hun er veldig göy! Helt gjennomsvett sykler hun hjem og kjenner det svir i öynene av den stramme lukten av brendt söppel som sprer seg gjennom byen. Beboerne brenner alt av söppel rett utenfor huset, og naar mange tusen gjör dette samtidig, legges det en dis av röyk som et lokk over hele byen.

Klokken 7 er det middag, og etter det er det en dusj. Eller det vil si at ingebjörg staar midt paa badgulvet og skuffler vann over seg. Hun begynner og synns det er ganske saa deilig at det ikke er noe varmt vann. Det kalde vannet er forfriskende, men alle fluene, myggene, biller og edderkopper kunne hun ha vaert foruten. Da klokken er slaat 8 er som regel Ingebjörg kröpet under myggnettingen,og paa vei inn i drömmeland. För hun sovner tenker hun litt paa alle der hjemme, og kjenner i noen sekund at det hadde vaert veldig godt med et snöbad. Men aller mest tenker hun at hun er utrolig heldig som faar oppleve allt dette.

Saann gaar nu dagan..

2010-02-18T23:58:00.000-08:00

Japp daa va enda en uke gaatt og det gjennstaar med en oppdatering paa Ing sett liv. Ja först anngaaende navnet ja, e kom jo paa den geniale ideen og kall me för Ing allerede fra förste dag, og det va slettes ikkje dumt. Nu huska nemlig alle navnet mett, og ikke minst klar alle og uttal dae...e tar all aera för det ja!

I matveien e dae fortsatt ris dae gaar i...bortsett fra at familien nu har skjönna at vi e fan av bröd paa morran. Saa her e dae fremskritt. Nu e dae ikkje ris og fesk, men bröd og fesk, evt.egg, aa e ska ikje klag paa dae. Vesst vi nu snakka om dae litt meir udelikate kan e jo berett för de intresserte at magen hadd holdt se stabil heilt tel e skröyt av dae. Daa sku han plutselig slaa se vrang, og Ing tibrakte ei natt paa et noksaa enkelt dass med selskap av mengder med mygg...akkurat dettan annbefales ikke. Dae som va bra va jo at det gikk fort over igjen, og e ber tel alle der oppe(eller nere eller kor de e) om at dae ikkje bi veldig mange runda tel. Liksom litt ubehageli naar man ikkje veit om dae e 1 elle 2...oy kanskje litt langt her nu...ja neste pungt

Ungan her nere e fortasatt ikkje lei av aa rop etter me naar e sykla min daglige tur paa jobb."Hellllooooo!!" Trur e snart har verdensrekord i aa bruk det ordet. I gaar vart e ogsaa stoppa av en munk som kom baeranes paa en kanin, og naa gress. Dae verka som han villa prat,men visst se ganske fort at han va ganske masse beire paa aa smil og sei ""Helo,how are you?,what is your name?"enn akkurat dae aa för en samtal..men men ikkje ofte man möt en smilende munk med en kanin paa armen.

Naar dae gjeld jobben, kan man kanskje sei e har steg litt paa rangstigen, i fra aa skrap og mal senger tel litt meir sykepleierelatert arbeid. E har ved en tiliar annledning nevnt Mr. Kaan. En liten , tykk mann med brilla og et stort smil. Han har denne uka tatt oss villig med paa sine oppgava, og dae har vaert ganske groteske greier dennan uka. Mandag begynnte med ei trafikkulykke kor 20 persona va innvolvert annkom sykehuset. En person döde paa stedet, en annen döede av anafylaktisk sjokk(alergisk)fördi de gav ho antibiootika ho ikke taalte, de andre va hart skadd.Ulykka skjedd da traktorvogna de satt oppi tippa i en nedoverbakke hvor de hadde ganske höyt tempo. Det va 5 barn kor tre bei sendt videre tel Siam Reap, mens de andre som hadd ganske seriöse hodeskada bei vaeranes. Da vi kom paa sykehuset den morran va dae som aa vaer med i en krigsfilm, fulstendig kaos med folk overalt! Det va ikke mange lega som va paa vakt daa de kom( en lege og en sykepleier), og her e dae ingen krisealarm, saa de fikk gjör saa godt de kunne. De hadde lappa sammen som best de kunne, og ikke noe meir enn det. I allefall va dae sterke inntrykk oog gaa rundt der, saerlig naar det er saa lite man kan gjöre. Kan jo berett at baade gutten og jenta ser mye beire ut nu, hevelsan har gaatt ned og de kan aapne öyan sine. Men dae e nok et saar som vil ta mange aar för dae leges og det er traumen, og hendelsen i seg selv...det er mye frykt i öynene deres..

Trafikkulykker er det svaert mye av. Sarte sjeler bör hoppe over dette avsnitt pga. kanskje litt mye detaljer her.. Folk som krasjer med mopedene, folk som kjoerer i fylla, eller de uovervinnelige traktorene.( det er ingen vanlig traktor, men en slik med fryktelig langt styre..vanskelig og forklare) I allefall er det sykepleierne som faar jobben med og lappe sammen disse opprevna kroppene som kommer inn. Jeg har vaert med og hjulpet paa en del av dem, og her er det ingen naade. De er sparsom med lokalbedövelse, og sterkere smertestillende enn 300mg paracetamol maa man se langt etter. En hadde pungtert öyet sitt fordi han hadde saget fliser uten öyebeskyttelse. Han fikk 300mg paracet og ble sendt to timer i bil til Siam reap. ( i tillegg maatte han laane penger av kompisen faar aa faa raad) En hadde brekt en arm og et ben, samt store skrubbsaar paa hele kroppen. De har ikke gips her, og veldig faa skinner, saa bruddene maa lege seg selv.
I dag assisterte jeg da de skulle sy sammen annsiktet til en jente som hadde krasjet med mopeden uten hjelm. Hun fikk haldigvis medisiner slik at hun sov mens det ble gjort.men huden og musklene over det höyre öyet var flerret opp slik at man saa rett inn til skallen. Hun vil nok ikke kunne se normalt med det ene öyet og annsiktet vil bli deformert for resten av livet, fordi hun ikke brukte hjelm. Saa moralen er bruk beskyttelse!

En annen episode var en mor og sönn som kom inn med store brannskader. Og da mener jeg store. Kvinnen hadde brannskader paa over 80% av kroppen, og sönnen paa kanskje 50%. De hadde skulle skjekket om bensinkonteineren deres var tom, og fyrte derfor en fyrstikk inn i aapningen. Den eksploderte og de maatte sitte i en kjerre i en time för de kom til sykehuset. Dette er nok det faeleste jeg har sett. Sykehuset hadde ingenting de kunne gjore og ville sende dem med ambulanse videre til Siam Reap, men de maatte vennte paa de paarörende i et halvt dögn för de kunne dra. Da vi kom laa dama i gangen og skalv, med et lite ullpledd over seg. Helt utrolig at den dama fortsatt var i live da ambulansen dro... Saa groteskt og utrolig det enn höres ut saa er det et faktum det Mr. Kaan sa da de dro, "That's how it is when you are poor". Verden e urettferdig...

Dokker lura kanskje paa kosjen e takla alt dettan som e skriv om. Dae e ikke lett og sei, men e fann i allefall ganske fort ut at e ikkje kan tenk för masse paa at verden e urettferdig, og at menneskan bi behandla langt unner dae man kan taalerer. De har inget valg, og det handla om penga. Ogsaa trur e dae e vektig og tenk paa at en hjelper gjör alltid sett beste, og det gjör de her ogsaa. Det e vektig og sjaa sammenhenga naar man ska finn ut koffer teng e som dae e.

Tel aere for d Mamma!

2010-02-17T22:38:00.000-08:00

Hoho i dag har e foer andre gang dennan uka vaert med paa et keisersnitt. Aa nu maa e baerre skriv et lite innlegg her, saa faar dokker meir utbrodering i helga. I allefall e har faatt me en god venn i mr. Kaan, som e sykepleier paa sykehuset her. Om han e bidd min venn fordae e snakka engelsk eller fordae e e svaert hyggeli e foreloepig uvisst, men han e i allefall svaert gira paa aa laer se engelsk, saa vi faar meir enn gjawerne vaer med naar han utfor sine smaakirurgiske inngrep osv. I allefall saa fortalt e i morrest at ho mamma e jordmor, og det synes Mr. Kaan va stor stas. Saa da vi sto inne paa operasjonssalen, og kirurgen akkurat gjord se klar tel og snitt livmora, kom Mr. Kaan sprenganes mae I-poden min. "you have to film to your mama!"saa han og langa inn videokamera(eller I-poden som man kan film med). Og e saa gjord...saa for alle de som vil se en kambodsjansk baby kom tel verden faar gje me et vink, hi hi...
Fraesstn en fantastisk opplevelse!...og mamma e skjoenna koffoer du har valgt det yrket ja ;)

Halvgale haner, kruttfyllte kinaputter, messende munker og grillede griser...Velkommen inn i Tigerens aar!

2010-02-13T22:39:00.000-08:00

Denne helgen har altsaa de kinesiske kambodsjanere oensket det nye kinesiske aaret velkommen. Det er altsaa ikke noe de fleste her i kambodsja feirer, men har du en anelse kinesisk gen inni deg, vil du ikke unngaa en unnskyldning for en god fest. Vi vaaknet paa morgenen av hanen som galte, dette er ikke noe nytt for den galer hvert 5min fra kl 5 om morgenen...i allefall etter aa ha inntatt dagens frokost som denne dagen ikke bestod av ris men faktisk baguett, ble vi invitert opp i huset. Her satt vi paa gulvet og ventet i spenning og ante lite om hva som skulle skje. Plutselig strenet det inn 7 munker i sin lekre orange munkehabbit. Sammen med oss paa gulvet satt, gamlemor og gamlefar som tidligere hadde vaert nonner( i allefall det jeg kunne skjoenne), og paa gulvet var det ordnet masse mat og drikke som sto stablet opp foran buddastatuen. Hus har de i dette landet, husene har rom men ikke saa mye mer. Det finnes ikke en moebel. Her sover man paa gulvet, og maten spises ogsa der.

I allefall satt vi naa der i den prektige stillingen vi har laert at man skal sitte. Bena boeyd paa siden og haandflatende sammen.Stillingen er helt forjaevlig aa sitte i lengre enn 5 min. Saerlig for noen sarte vestlige rumper som er vannt til stresslessene hjemme i Norge. Etter en stund begynnte gamlefar og gjalle ut en slags konstant messelignende sang, og resten av familien hang seg paa etterhvert. Da de var ferdig etter ett kvarters tid, var det munkenes tur, og her snakker vi noen som har gjort leksa. Munkesangen klinget i orene, roekelsen fylte lungene og hemmet all luktesans, og jeg proevde febrilskt diskret aa skifte stilling fordi begge bena sov..Da munkesangen stillnet, og vi fikk en mulighet til og stoette oss paa hendene, tenkte jeg at naa var det nok ferdig, men neida...Naa satte alle i gang for full hals, mens en av dem surret en sytraad rundt maten og til alle munkene. Sjefsmunken tok opp en kvist og begynnte og sprute vann ut over oss mens han messet i vei..morsommt og se ulike tradisjoner og ting man gjoer i sermonielle sammenhenger.

Da det hele var over og mukene glade oste avgaarde paa motorsyklene sine, var tiden inne for aa se paa hanekamp. Hanekamp er egentlig forbudt her i Kambodsja, men er alikevel noksaa vanlig. Man maa bare betaler en sum penger til politiet og saa er det greit. Hanekampen faaregaar som foelger:

Kampen faaregaar i en ring som kanskje er 5m i diameter. De to hanene som skal ut i kamp maa vaere i samme vektklasse, og de maa vaere tapet over hovedkloa slik at de ikke skader hverandre betydelig. Eieren av hanen blir enig med motstanderen om hvor mye de skal satse, dette kan feks vaere 250 dollar. Den ene hanen taper hvis han er skadet i begge oeynene, brekt en fot, eller det som oftest skjer at den gir seg og springer unna motstanderen. Kampen bestaar av 5 runder, med 10 min. pause mellom hver runde. Hvis ingen av hanene har vunnet etter dette, vil ingen vinne..

Naar hanene er klare til kamp, det vil si dynket litt i varmvann, stellt og pjusket med, slippes de inn i ringen. De hanene vi saa hadde vaert ute en vinterdag for, hadde ikke akkurat vunnet premie i sjoennhetskonkuranse gitt...Det var ingen kjaere mor da kampen startet. De flakset i hverandre, sparket og hakket saa fjerene foyk! Helt syykt og se pa de dumme dumme hanene som helt uprovosert kastet seg inn i hverandre. Forsavidt ganske morro og samtidig se paa mannfolkene omkring som var saa syykt engasjert...en viss likhet?
I pausen var det tid for eieren og stelle og fikse opp hanen sin, akkurat som og se naar treneren fikser opp bokseren sin mellom rundene. en klut med varmtvann paa vinger og taer, samt og stikke hull paa blodutredelsene, det saa til og med ut som hanen noyt det! Kampen endte med at den ene underkastet seg etter aa ha faatt rikelig med juling.

Paa kvelden var det tid for mat og ol. All maten spises fra felles boller, og alle sitter paa gulvet, ungene synes imidlertidig at kinaputtene og fyrverkeriet var det mest morsomme. Etter en del ol var festen over og vi gikk til sengs langt over leggetid. Klokken var faktisk halv tolv, noe som var tre timer senere enn normalen..Ja for saann er det. Folk gaar til sengs kl 8, hele familien unge som gamle, og saa staar de opp naar hanen begynner aa gale kl 5. Jeg skal aldrig skaffe meg en hane...

En er bedre enn ingen..

2010-02-11T21:21:00.000-08:00

Naa har det gaatt en uke til , aa hei som tiden gaar! Denne uken har jeg jobbet paa sykehuset. Vakten er fra kl halv 8 til 11 saa har vi lunch til kl 14, saa jobber vi til kl 17.

Sykehuset her er det eneste i denne provinsen. De har flere helsesentre men ingen flr skehus. Det er inndelt i flere "ävdelinger", kirurgisk, medisinsk, pediatri, tuberkulose og HIV, foeden og gyn. Til sammen kan det vaere opp tl 200 pasienter, men det er ikke nok senger til alle saa noen faar sove paa gulvet. Naar jeg sier avdeing vil det si et rom med 12 senger i. Rommene er paa bakkeplan med aapne vinduer og doerer,ingen madrasser, ingen aircondition, ingen vask eller vann inne, ingen toalett inne, men masse fluer. Utenfor rommene ute paa plenen sitter paaroerende. De maa lage mat til pasienten eller slektningen her, og sitter ellers bare aa ser paa hva vi holder paa med. Det er fire toaletter men tror to av dem er tette, og det er en plass ute hvor man kan vaske seg.

Tilsammen er det 6 leger og 10-15 sykepleiere som jobber her. Men denne uken har det bare vaert to leger fordi de andre har vaert paa kurs. Rutinene er som foelger. Om morgenen har legene et moete hvor de snakker om pasientene, etter dette gaar de runde og ser til pas. Det er ganske stor forsjell paa legene i hvor mye de gjoer paa disse rundene. Noen spor ikke pas. et eneste sporsmaal eller undersoker dem, mens andre er flinkere. Naar de er ferdige med runden, drar de til mottagelsen eller til private klinikker. Sykepeierne gjor ingenting annet en det de faar beskjed om fra legen. De gjor ingen observasjoner som blodtrykk, puls, temp, ikke en gang paa nyopererte. Etter de har hengt opp vaeske og gitt antibiotika, noe som absolutt alle faar, setter de seg og ser pa tv.

Malaria, luftveisproblemer, og diare er de vanligste diagnosene. I tillegg kommer ganske mange trafikkskadde inn. I dag hade vi en som hadde blitt slengt av traktoren sin og faat ganske heftig e kutt og brannsaar. Han ble foert inn paa en sal hvor de behandler smaaskader. Gutten var kanskje 15 aar og hadde fatt foten bandasjert paa et helsesenter dagen foer. Naa kom han inn og sykepleieren reiv av bandasjen som satt temmelig godt fast i saaret, gutten hylte av smerte, mens broren proevde og holde han nede. Da jeg spurte hvorfor de ikke brukte vann slik at kompressene losnet enklere saa han at det var bra og rive det av for da kom skitten i lamme. Etterpaa da han skulle rengjore var det absolutt ingen kjaere mor, han gnikket og gnudde, forst med vann, deretter tok han jod over hele saaret, igjen MYE skrik...Etterpaa skulle han til og legge paa bandasje rett paa saaret. Da jeg spurte om de ikke hadde noe viste det seg at joda det hadde de. "var det dette du mente?"sa han og dro frem en eske Jelonet(en saarbeskytter som hindrer bandasjen i aa feste seg i saaret.) Puh tenkte jeg, da blir det i allefall litt mindre smertefullt i morgen. Men hvem vet om de vil bruke det da? De har lite ressurser, og enkelte lite kunnskap.

Da jeg var med paa blindtarmsopperasjonen foltes det som om jeg var mad i en Bollywoodfilm. Midt under opperasjonen, gikk anestesi spl ut for aa royke, det kom en annen inn som tok bilde av opperasjonsaaret(mens de oppererte) og viste det til pasienten( en 15aar gammel jente)som var vaaken. De noterer ingenting under operasjonen, og ar blodtrykket bare en gang i blandt. I allefall da han som hadde vaert og royket kom tilbake satt han paa musikk fra mobilen paa full guffe. Kirurgen og sykepleieren brydde seg lite, bare fortsatte som om dette var helt normalt...helt syyk opplevelse.

Siden rutinene er som de er er det ikke mye sykepleieoppgaver jeg faar gjoere, men jeg hadde erlig talt ikke hvisst hva jeg skulle gjort. Ordet "pleie" finnes ikke her. Man maa klare seg selv med mat, hygiene osv. Naar ogsaa spraaket er vanskelig, ingen snakker godt engelsk, blir det madisiner igjen...og det tror jeg spl. her kan bedre enn meg.
Saa det vi har gjort denne uken har vaert og fikse senger. Skrapet, vasket og malt dem blaa...aa de ble fine gitt! Vi har vasket en opperasjonssal, hvor noe av moeblene aldri hadde vaert vasket..denne ble ogsaa veldig fin! Ogsaa har vi gaatt runden med legen hver morgen, og hvert med paa operasjoer.

Jeg skal legge ut bilder her senere naar jeg kommer til mer siviliserte strok, dette nettet gaar alt for tregt. Ja foressten saa glemte jeg at jeg lovet jo og fortelle deg mamma hvordan det gikk med den dama som hadde preeklamsi. Legen her paa sykehuset torte ikke aa ta keisersnitt saa han ville sende henne til et storre sykehus. Dama hadde egentlig ikke raad og betale de 50dollar det kostet med ambulansen, men hun fikk hjelp fra en frivillig organisasjon hvor pasienter som henne kan soke om penger. Saa hun dro og det tror jeg var siste liten.

Jeg kan bli frustrert over tilstanden her paa sykehuset, men disse menneskene klager aldri! Ingen pasienter har et vondt ord og si om hvordan de blir behandlet. Kanskje er det fordi de ikke vet bedre, kanskje har de en mye hoyere toleranse enn oss, og kanskje de har opplevd saa mye vondt i livet at dette ikke er noe man kan klage over?....ikke vet jeg, men jeg blir i allefall paamindt hvert minutt hvor heldig jeg var som ble foett i Norge. Maa jo ogsaa tilfoye at jeg til tider blir imponert over hva legene faar til her paa tross av utrolig lite ressurser. De hjelper tross alt noen fra elendigheten selv om tallet kunne vaert mye hoeyere med litt mer kunnskap. For en er jo bedre enn ingen!

AA her kommer litt bilda :)

2010-02-06T21:41:00.001-08:00

Inntrykk og svingende foelelser.

2010-02-05T02:02:00.000-08:00

Japp da va foerste uka over og e har tatt meg en bytur til Siam Reap. Det er fryktelig mange inntrykk som skal fordoyes og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Skriver fressten bokmaal for enkelte bokstver finns ikke paa dette tastaturet. I alle fall, har hatt en helt utrolig fin uke i Samarong. Denne uken var introduksjonsuke saa vi har blitt kjent med Kambodsjas kultur og samfunn.

For aa starte paa starten kan jeg jo fortelle at flyturen gikk prikkfritt, ingen problem aa finne frem paa den gigantiske flyplassen i bankok. Var en smule nervoes da jeg satt paa flyet til kambodsja og skulle fylle ut visum-papirene, men det viste seg fort at de brydde seg fint lite i hva som stod paa papiret bare de fikk pengene. Ya(en av koordinatorene) og kona hans motte meg paa flyplassen,etter jeg hadde snakket litt med dem dro vi for aa mote de andre frivillige, tre svensker og to normenn. Vi ble stappet inn i to biler saa bar det avgaarde til Samraong. Denne bilturen er minnesverdig i og med at veien var syykt hompete og sjaaforen kjorte FORT!I tillegg var det saa mye aa se, litt uforstaaelig aa vaere her..

Litt oppsummering av livet:
Jeg sover naa hos en familie med to av svenaskene. Familien snakker daarlig engelsk, saa kommunikasjonen gaar mye paa kroppspraak. Dette er en noksaa velstaaende familie til aa bo i denne byen som er sveart fattig. De fleste er boenner og har en liten lapp jord hvor de dyrker ris. Soeppel er et stikkord i denne byen, det flyter over av soeppel. Folk kaster i fra seg alt, finnes ingen soeppelbotter, hoener,griser , barn og stoev i et evig sammensurium...et eventyr!Det er utrolig varmt 37 grader i skyggen, saa dusjing er faanyttes, etter 5min er du endten like svett igjen eller full av sand fra gaten. Kostholdet bestaar av ris. Ris til frokost, ris til lunch, ris til middag, faar somregel hoene, gris, eller fisk til og spiser vi ikke opp er restene til neste maaltid.

Denne uken har vi:
Reist til grensen mot Thailand hvor vi besoekte den siste landsbyen Roede Khmer kontrollertehelt frem til 1998. Her var Pol Pots grav, og Ta Moks villa, samt en utkikkspost hvor vi kunne ha sett hele Kambodsja om det ikke hadde vaert taake..Den ene av koordinatorene som heter Ear var frem til 1997 medlem av roede Khmer. Han fortalte sitt syn paa Kambodsjas historie, og dette gjode virkelig inntrykk. Gaar ikke mer inn paa dette naa for da blir jeg sittende til i morgen tidlig...I allefall faar jeg enda mer medlidenhet med det Kambodsjanske folket som lever i et land gjennomsyret med korrupsjon, hvor man ikke kan si sin mening og hvor pengen kontrollerer alt. Han sier at han selv ikke ser noen fremtid for landet sitt, og folket lever bare dag for dag..Jeg blir svaert takknemmelig naar jeg bor i et land som Norge.

Elers har vi besoekt skolene hvor de frivillige skal arbeide og sykehuset hvor jag skal jobbe. Dette gjorde ogsaa veldig inntrykk. Pasientene ligger paa straamatter, alle faar antibiotika og de kan skifte type ab hver dag alt etter hvilken lege som gaar runden. Legene trenger ikke og vaere utdannet, de kan ha kjoept seg legediplom uten aa ha noen erfaring. Dette gjelder ikke alle men det skjer. Fluer og soeppel er inget unntak her, og operasjonssalen finnes ikke steril ++ er saa mye negativt jeg kan si om dette,men vi faar se om inntrykkene kan forandre seg etter hvert som jeg begynner og jobbe.

Noe som derimot er svaert positivt er menneskene i dette landet. De er svaert hyggelige og hjelpsomme. Gir man et smil kan man vaere sikker paa aa faa et tilbake. Det er ikke mange utlendinger som besoeker byen saa vi blir GODT lagt merke til. Barang barang (betyr utlending, hvit, eller langnese) blir ropt etter oss i gatene, alle stirrer, kniser og peker. Vi har laert noen enkle fraser paa Khmer og folk blir veldig glade naar vi forsoeker og snakke. Er forovrig svaert vanskelig spraak fordi de har helt andre lyder enn oss. Kulturen her er ganske forskjellig fra det jeg er vennt til. Man maa passe paa hvordan man sitter, hvordan man kler seg, og hvordan man viser respekt til eldre, munker, eller personer som har hoeyere status. Kvinner kan for eksempel ikke ta paa menn, og man boer helst gi ting til en annen med to hender. Mange slike regler er det, og jeg har nok allerede gjort flere tabber.

I gaar natt var vi i tempelet sammen med munkene. Dette var ogsaa en veldig speaiell opplevelse. Mukene var svaert villige med aa snakke med oss for aa faa oevd paa engelsk. De fortalte om budismen, og om deres liv i pagoden. Om morgenen kl 06.00 var vi med og gikk rundt i landsbyen for aa faa almisse. Helt fantastisk og se hvordan de praktiserte sin religion.

Her i Siem Reap er ting ganske annerledes. Det baeres stor preg av at denne byen er lagd for turisme, det er turister overalt. Det er som aa vaere i syden i europa bare litt heftigere trafikk med tuk tuk og mopeder overalt. kulturen er mer utvasket og mer vestlig. (Har nettopp faatt fiskemasage paa bena noe som virkelig annbefales. Fiskene spiser all doed hud, og man faar baby foetter. ;)

Dette blir bare en oppramsing, det er store kontraster og svingende foeleser. Men jeg kan i allefall si at denne uken har vaert helt topp, jeg bare suger til meg alle inntrykk! Haaper alle der hjemme har det bra, og til Kristine Marit saa faar jeg bare si at du maa bare glede deg, dette er topp!

Kan jeg noen gang forstå Kambodsja?

2010-01-19T06:26:00.000-08:00

Kambodsja, et land hvor forskjellen mellom fattig og rik er stor, et land med en grusom historie, et land hvor størstedelen av befolkningen er bønder, et land med "det smilende folket", et land jeg skal jobbe og oppholde meg i over to måneder.

Mange har hørt om diktatoren Pol pot og Røde Khmer, som sørget for en rekke folkemord i Kambodjsa på 70tallet, men å forstå historien til dette landet var mer avansert enn jeg hadde trodd. Jeg har nå tenkt å skrive litt om det jeg har lest..

Kambodsja ligger sør-øst for Thailand, sør for Laos og vest for Vietnam, og har ca 14,5 mill. innbyggere. Phnom Penh er hovedstaden, men størstparten av befolkningen bor på landsbygda og er risbønder.

Kambodsja var en gang i fortiden et mektig rike i sør-øst Asia ( vi snakker mange hundre år tilbake..) Byen Ankor med tempelkomplekset Ankor-Wat var en gang verdens største by. Store konger styrte khmerriket(Bla.Kambodsja, Thailand, Laos, Vietnam) fra nettopp denne byen, og landet hadde store rikdommer. Etter århundrer med forfall og kriger ble Kambodsja Fransk protektorat i 1863 som del av det franske Indokina. Som fransk koloni hadde folk flest det bra i Kambodsja. Det ble stor vekst i byene, og utdannelse under fransk disiplin ble mer og mer vanlig.

I 1953 fikk endelig Kambodsja sin selvstendighet. Det var prins Sihanouk som var Konge under denne tiden, og det er vel diskusjon om han kan ta all æren for selvstendigheten. På tross av mye korupsjon i denne tiden ble Prins Shianouk respektert som en god konge og landsfader. Han var dyktig, smart og populær både i Kambodsja og internasjonalt. Folket hadde nok mat til å fø seg og sine, de fleste hadde jobber. Med hjelp fra USA og andre store nasjoner ble infrastrukturen bedre med gode veier, og kommunikasjons mulighetene bedre. Røde Khmer var et lite venstrevridd parti i denne tiden, og hadde lite innflytelse på styre i landet. Men i hemmelighet begynte partiet og bygge opp en liten elite med bla. Pol Pot (eller hans egentlige navn som var Saloth Sar)

I 1959 startet Vietnamkrigen som del av "den kalde krigen", hvor Nord-Vietnam anngrep sør-Vietnam. USA støttet Sørvietnam i frykt for at kommunismen skulle spre seg til hele Sør-øst Asia. Kambodsja var en nøytral stat, men i 1969 startet USA massive bombeanngrep mot Kambodsja. Det var president Nixon og utenriksminister Henry Kissinger som tok beslutningen. Bombeanngrepene ble holdt hemmelig for den amerikanske befolkningen og kongressen, og målet var vietnamesiske geriljabaser og transportruter gjennom Kambodsja. På mindre enn et år ble 3630 bombeangrep gjennomført. Bortsett fra mange sivile dødsofre ble konskvensen at den vietnamesiske griljaen trakk lengre inn i kambodsjas jungel. USAs bobefly og de Vietnamesiske styrkene krenket Kambodsjas grenser, arbeidsledigheten var enorm og økonomien var elendig. Kambodsja hadde ingen hær å stille opp med og var avhengi av hjelp fra de store landene. Folket på landsbygda følte seg nå truet, ikke bare av bombene men også av den vietnamesiske geriljaen som var kjennt for sin brutalitet. Mange flyktet mot de store byene, og krevde at staten måtte gjøre noe. Prins Shinanouk var i Paris, og han truet ministerne med hennrettelse siden de ikke greide og holde volden i sjakk.

18 Mars i 1970 kuppet general Non Lol makten i Kambodsja, og dømte prins Sihanouk til døden. Stridsvogner og soldater inntok Phnom Penh, telefonforbindelsen ble brutt, flyplassene stengt, og portforbud ble innført. Det nye regime, Khmer-republikken, søkte hjelp fra USA og Sør-vietnam og viste seg for å være svært brutale i sin fremgangsmåte.

Etter overtalelse fra Kina går prins Sihanouk motvillig med på å alliere seg med kommunistpartiet Røde-Khmer. Nord-vietnam stod for militære og støttegrupper, mens penger å våpen kom fra Kina. Denne enhetsfronten hadde som mål og styrte Non Lols republikk, og brukte prins Shianouks popularitet og internasjonale renomè for å nå folket på landsbygda. Da hadde folket valget, støtter du Non Lol og USA, eller prins Shianouk og Røde-Khmer?Majoriteten støttet heller Røde-Khmer enn den brutale Non Lol.

Selv om de fleste støttet Røde-Khmer visste de lite om hva de egentlig stod for og hvilke tanker de hadde om Kambodsjas fremtid. Eliten av partiet hadde store planer om en kommunistisk revulosjon for landet og opererte i all hemmelighet i jungeln.

17 april 1975 gjør Røde Khmer innmars i Phnom Penh, Pol pot tar makten og kaller landet Demokratiske Kampuchea. Folkemassene samler seg i boulevardene for å hylle sine befriere, men forvirrelsen blir enorm da de nye herskerne tvinger alle til å forlate byene. Gamle, unge, og syke, uansett hvem, må de dra.
Folk fikk ikke ta med seg noe, bare ta med deg det du har i hendene å begynn å gå. De får beskjed om å gå til landsbygda de kommer fra. Mange har ingen steder eller landsbyer og dra til, men de må gå uansett. Tømmingen av byen er dålig organisert, tusner på tusnes skal komme seg ut av byen med soldater på alle kanter som skyter og roper at folk skal gå. Mange dør langs veiene i den vanvittige heten. Ikke er det vann og ikke mat. På en dag hadde folk ikke kommet lengre enn et par kilometer. Evakueringen skal skje hurtig og brutalt, men hvorfor spør mange seg?

Argumentet som blir brukt er at det nye regime er at de er redd for at USA skal bombe byene, men fra revulosjonærenes side var evakueringen ideologisk. De så på byene som undertrykkelsens sentrum. Levde ikke folk i byene på bøndenes arbeid? Nå skulle de starte i år 0 og Kambodsja og innbyggerne skulle forandres helt grunnleggende. Alle skulle ut på landsbygda å arbeide, de skulle bygge opp landet. Alle skulle ha like vilkår, like klær, likemye mat. Ingen skulle eie noe, ingenting var personlig, for alle var en del av organisasjonen og skulle arbeide for revulosjonen. Den som ikke hadde tro på revulosjonen hadde ingen fremtid.

Folket ble samlet i store jordbrukskolektiver hvor de måtte arbeide på rismarkene fra morgen til kveld. De bygde hus av palmeblader og bambus. Kvinner, menn og barn ble separert for familie fantes ikke, organinsasjonen var din familie. Barna ble hjernevasket og ble småspioner for organisasjonen, så man måtte passe hva man snakket om når barne var tilstede. Det var dårlig stillt med mat. 250g ris fordelt på 5 personer var matrasjonen for en dag i et område, andre steder var det enda verre. Generalene som hadde ansvar for de ulike områdene var redde for sine overherrer. Selv om de ikke greide å produsere nok ris av det som krevdes fra de som styrte, løy de på papiret. De tok fra matrasjonene for å dekke hullene i regnskapet. Det førte til at de som styrte krevde enda større produksjon nestegang . Dermed ble det enda mindre mat igjen til folket. Folk sultet i hjel mens Kambodsja eksporterte ris til Kina.

De som tidligere hadde vært respektert, prinser, ministre, munker og lærere ble nå dypest foraktede, mens bønder hadde høystatus. Men makten satt hos soldatene som i blandt førte bort mennesker om natten. Hvor de ble av visste ingen. Det fantes ingen lover, men i praksis var alt forbudt. Ikke be til Buddah, ikke spørre for mye, ikke lov å snakke utenlands språk, plukke frukt i hagen eller tenke på den gamle tiden. Folk visste ikke hvem de kunne stole på, og mange ledere ble henrettet fordi de var mistenksomme.."du plukket opp blader for å spe ut rissuppen din, hvorfor? er du ikke en del av orgenisasjonen? er du en fiende?" pang!.. du er død...

Et av revulosjonens kjennetegn er hemmelighetskremmeriet. Ingen visste hvem som egentlig styrte landet. De var fanget i sitt eget land og måtte gjøre det de fikk beskjed om ellers risikerte de døden. Radioen var alt av kommunikasjon noen hadde tilgang til, men på den var det kun propaganda. Det ble opprettet flere fengsler som var være enn mange av konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. Folk som tidligere hadde jobbet i grupper mot kommunismen ble hentet inn, torturert for at de skulle anngi andre personer, deretter ble de drept. Hvis tre personer annga samme navn, ble den hentet inn og drept. Slik fortsatte det, hvor også mange av Røde Khmers egne menn ble henrettet. Torturen ble utført med tenger, pisker, kniver, elektrosjokk, vann eller medisinske ekspirimenter.Ingen utenfor Pol Pots innerste krets var fri for mistanker.

Disse grusomhetene varte fra 1975-79 og ingen vet hvor mange som egentlig ble drept. En, to, tre millioner..kanskje enda fler?

Men 7 jan. 1979 fører Vietnam en lynkrig mot Røde Khmer og Kambodsja. De inntar Kambodsja uten særlig motstand. Røde Khmer løses opp og flykter inn i jungelen, men det utføres geriljakriger mot det nye regime. Røde Khmer får støtte fra blandt andre Kina og USA for og bekjempe Sovjet og Vietnam. På nytt dør mange mennesker, og de lever i konstant frykt. Da den kalde krigen er over i 1989 trekker de Vietnamesiske troppene seg ut av landet, prins Sihanouk blir igjen kronet til konge.

I 1993 avholdes det første frie valget (mer eller mindre). I 1998 dør Pol Pot og Røde Khmer går i oppløsning.

Jeg kunne skrevet mye mye mer, men nå er jeg trett...men en ting sitter jeg igjen med etter å ha lest alt dette. Jeg undrer meg hvorfor vi har hør så lite om denne historien? Det er ikke lenge siden disse grusomhetene fannt sted, folk på mine foreldres alder kjennte all fortvilelsen og smerten..Kanskje er det bare jeg som ikke fulgte med i timene...vennt litt jeg hadde aldri nyere historie jeg..men er det en unnskyldning god nok?

Jeg kommer til å møte mange mennesker som har opplevd dette...vil jeg noen gang forstå hva de har gått gjennom?...aldri..

VÅR!

2008-04-03T09:12:00.000-07:00

VÅR!

Nu såg e at dæ e akkurat en måned sia sist e skribla ner nån av mine tanka, så e tenkt at dæ e vel på tide å la tankan som flyt få en plass på denne vakre bloggesiden...

Dæ bynn å bi vår i Trondheim by...Fuglan søng, e treng ikkje ha på den tjukke jakken, hestehoven væks i de eksosførgifta grøftn, knoppan på trean vises, å så e dæ den lukta. Ja i går når e va nok så lei av å læs om primær arteriosklerose, prostaglandiner,atelektase, å chushing syndrom, då fann e ut at e trengt en pause å fresk luft. E tok kamera mæ me å gikk ut, å dæ va då e kjennt den lukta, den heilt spesielle lukta av vår...dæ e rart å dæ høres jo væl filosofisk ut, men dæ e sannt, dæ lukta vår...å Ingebjørg kjennt humøre stig..

E traska avgåre å smila, ikkje bærre av lukta, men også førdæ dæ va så varmt, e gikk i bærre gensern å bynnt å legg merke tel alt, alle di små tengan som e vanligvis ikkje legg merke tel når e stressa avgåre...Dæ e spennanes å finnt å sjå kor masse rart som finnes bærre man ser gått nok.

Dæ flottaste mæ turen va nok då e kom tel et hus. Ja et hus som e ei stund sto å lurt på om dæ gikk ann å bo i..vesst dokker ha sedd episoden mæ norges hærligste,når di e på Jæren å di snakka mæ en gammel mann som samla på alt muli skrot, så e dæ akkurat dettan syne som møtt me..

E gikk ei stund å luska rundt huse, tok litt bilda, å konkludert at vesst dæ sku bo nån der, så snakka vi narkomane...Plutseli fikk e øye på et tel hus bærre 100 meter lengre bort. Dæ huse her va akkurat som dæ e nettopp hadd utforska, om ikkje enda værre...men i motsetning tel dettan så satt dæ to herremenn uttafør. E sto stille ei stund og tenkt på ka e sku gjær, e hadd jo tross alt vor å luska på eiendommen tel (mest sannsynlig) en av di to. E fann fort ut at dæ luraste va nok å gå bort å beklag me. Så e gikk bort å slo ann en prat.

Dissan to, som e fortsatt trur va narkomane, (eller i allefall et støkke nere på den sosiale rangstigen,) satt å tok ut kobber av førskjelli skrot( i all hovedsak ledning).

" De e pæng i allt, æ får 134 kr kiloen.." kunn han eine førtæll. E fikk ikkje ta bilda av di, før han eine meint dæ va unødvendig å bruk opp bildan på to sletne kara...

Dæ høres kanskje trasi å trist ut, men når di satt der ute i sola å skravla, så såg dæ ut som di trivdes, smila å flirt. Då e gikk der i fra så tenkt e over dettan møte..å e vart a en eller anna grunn litt gla. Gla før at dæ va fint ver å at dissan mannan kun sett der ute i finvere å gjennvinn kobber, å trives mæ dæ. E sei ikkje at e trur di hadd et strålende liv, men di hadd dæ bra der å då, å e vart minna på enda en gang kor vekti dettan e. Kos de mens du kan!

E sa dæ va muli e stakk innom en anna gang, å dæ ska di ikkje sjå bort frå at e gjær :) Man kan lær så masse av menneska....

"Live e kort, så husk å lev!"

En helt!

2008-03-03T03:29:00.001-08:00

Då va dæ vel på tide mæ et lite innlægg igjen...

Nu sett e i min lille(eller nok så store) leiligheit, e gjær egentli ingenteng. Sett å ser ut av vindue kor snyen bærre lava ner i store mængder, e vældi flott dæ bærre han kunna vor her ei stund...eller nei nu ska e jo bort heile dennan uka, så då kan dæ jo vær dæ samme...Å kor ska då dennan frøken Schrøder. Jo, ho skal nordover, til ladet med de mange reinsdyr....nei ikkje nordpolen å julenissen, men tel vidda. Ja den o`store vakre finnmarksvidda. Der ska e på tur å på jakt, blandt busker å kratt...kanskej mæst kratt...men om vi får rypa e jo et anna spørsmål...ja før i dean tia så bynn jo steggen å bi nkså vårkåt, å då tar di ikkje så lætt tel vengan, men de spreng som om dæ sto om liv...ja å dæ gjær dæ jo førsåvidt....

Så etter nån dagers jakt, så ska e inn tel Alta sentrum, før då e dæ klar før starten på nord europas lengste hundekjøringsløp: Finnmarksløpet!

Ja dæ e ikkje dæ at e e så oppdatert i dennan hundekjørerværden, men Ida Karlstrøm frå Langfjordbodtn ska kjæmp se i gjønna 100mila. 8 daga mæ slit, kulde å gjennomsnittlig 2 tima søvn i døgne...ja ho e steinhard! Dæ e rart at vi menneska e sånn, kjæmpa å laga store utfordring før oss sjøll, laga en konkuranse av dæ...

Han Nansen sa dæ at:

" Idretten har mistet en del av sitt verd ved at kappestriden er blitt alt for dominerende, dermed er den omdannet til sport, og alt som heter sport og rekorder, er ikke av det gode. Istede for å skape sunne uavhenngie menn avler sporten forfengelighet. Idrettens oppgave skulle jo være å utdanne og styrke legeme og sjel, samtidig med at den skulle føre oss ut i naturen. Men mange av våre sportsmenn er jo blitt muskelmaskiner, veddeløpshester, som på store stevner strever med å slå rekorder og nå den ene meteren forran den andre"

Ja han va ikkje dum han derre nansen altå...Å før en fyr! Hærrejemeni han gjor jo alt! Som 26 åring leda han en ekspedisjon som første menn på ski på tværs av Grønnland.5 år seinar va dæ første "Fram" ekspedisjon, som vara i 3 år. Å då gikk han å han Johansen en svepptur innom Polpungtet. Han va skiløer, forfatter, polarforsker, jeger, zoolog, oceanograf, politiker, dilomat, og statsmann..Å før sin mangeårige innsats for menneskeheten , fikk han i 1922 tildelt Nobels fredspris...What a man!

Steike beiken, han e herved min helt...sæll om han va en smule sjølgo, å overlegen..

Koffør veit e dæ her spør dokker kanskje dokker sjøl...Jo!E har nemli kjøpt me boka om "Polarheltene" Der står dæ om ekspedisjonan tel de polare strøk, å e må sei e bi mækti imponert over ka di fikk tel før over 100 år sia...heilt villt!RESPÆKT!

jepp dæ va altså min lille notis for dagen i dag...

HEPP!

Ka e meininga mæ live...?

2008-01-15T07:41:00.000-08:00

Ja akkurat dæ e dæ nok mange som spør se en gang i løpet a live...men dæ e store uenigheita om ka svare på dettan filosofiske og nokså ekstensielle spørsmåle. Enkelte e jo overbevist om at vi menneskan e sentrum av dettan universe, anner trur kanskje på at vi lev her på jorda før å en gång kom tel paradis. Men ka så? e dæ nu så steikanes bra i dæ dærre paradise? koffør ska man lengt etter nokka som etter mi meining e umuli...ingen fattidom, ingen sult og nød, ingen urettferdigheit, bærre lykke, lykke og atter hærligheit...Dæ går jo ikkje! Då må dæ nu i allefall skje nokka i haue på alle de som havna i paradise som gjær at di ikkje kan føl anna enn lykke...men bi ikkje dæ kjedeli då?

Vi alle veit jo at vesst vi bærre sku gå rundt å vær lykkeli så får man et kjedeli å lite givende liv. Man treng litt "ups and downs" (førestn navne på norges organisasjon før persona med Downs syndrom, konge:) i livet, utn dæ vil man aldri oppnå ordentli lykke.

Man bi jo så rar utta å tenk på kem man e, å ka man gjær her i live. Lille me, di valgan e tar å dæ e tenk på har jo så utruli lita betydning i den store sammenheng. E jo slettes ikkje vits i å tenk så grådi over di valgan man gjær, i alleall ikkje dæ man har gjort...før dæ har jo så lita betydning i den store sammenheng...MEN i den lille sammenheng, ja i dett liv så kan jo et valg vær avgjæranes før heile restn av live. en e mein alikavæl at man ikke bør tenk så masse på di valgan man har gjort. Di kan ikkje førander se uansett kor masse man vil dæ, å då ødelægg man bærre før se sjøll mæ å gå å tenk på dæ. Nei e sei som ræven i klatremus: gjort e gjort å spist e spist!

Når vi kom tel dennan jorda, så kom alle mæ førskjellige utgangspunkt. Første på lesta e jo de som laga oss, mamma og pappa. De ga oss nån gena, dissan kan vær go eller mindre go. Å dæ treng jo nødvendigvis ikkje vær goe gena fra enten x eller y, men en kombinasjon av dissan, som forma de som et enkelt og unikt individ.Et utgangspunkt. Så etterkvært bi man forma, då kommer jo miljø inn i bilde. Her har vi også alle førskjellige utgangspunkt, og dettan vil jo kanskje i enda større grad form oss....Men dæ e jo et faktum at vi vil jo aldri bi ferdig mæ dennan utviklinga. Vi utvikla oss heilt tel den dagen vi ikkje e meir.

Ikkje e meir ja...Akkurat dæ e dæ ikkje mange som vil godta. Dæ e jo selve grobunnen tel mange religiona. Koffør kan man ikkje bærre aksepter at den dagen man dør, så bi man borte, man råtna opp akkurat som den daue elgen man ser ute i skogen? La oss nu sei at dæ ikkje bei svart når vi dør, nei la oss sei at man kom tel paradis, bei ei flu, eller hadd vor så flenk i livet at du neste gang kom tel nirvana!! Ka då...ka ska man då gjær, ka ska man fyll dagan,( eller ka dæ nu e) mæ...nokka må man jo gjær..Man kan ikkje bærre vær, nei takk då fåretrækk e heller å ligg unner marka på kjerkegårdn i lamme alle di anner skjelættan!

Nei koffer ska vi menneska vær så spesiell i forhåll tel alt anna levvanes på dennan jorda. Men sånn e vi menneska vi sett oss sjøll framfør alt, vi e født egoistisk.

Egentli så kan man sei at alt man gjær her i live, e før at du sjøll ska ha dæ beire, en egoistisk tankegang. Du gjer gava tel anner før at DU sjøll ska føl de beire, gleden av å gi. Man utdanna se tel sykepleiera før å hjelp anner manneska, sånn at DU skjøll ska føl at du gjær nokka nyttig her i verden. Man starta kriga før å ta vare på sett eget folk, at verden ska bi beire, og før at de ska få meir tru på de, og gje DE meir makt...ja sånn kunna e ha fortsatt i evigheita. Men ja dæ e en forskjell mellom dissan egoisman. Dæ e nokka som før tel gode teng, å anner som før tel onde teng.

Men sia vi e så mange førskjellige individa, vil vi jo også ha førskjellige grada av dissan "gode", og "onde" egoistiske tankemåtan. Kan man då sei at vi har gode og onde menneska bærre ut i frå kor egoistisk de e? Nei dæ går jo ikkje...alle menneska har nå godt i se, og alle har nå ont i se. Men det e dær vi har dæ mæ arv og miljø som kommer inn og forma oss.

Ja dæ forma oss, og vi utvekla oss, men ka så? Ka e vitsn vesst vi alikevel ska råttn unner jorda?

Jo e trur vitsn mæ å lev e at du ska ha dæ bra. Men koffer ikkje då håp på et paradis mæ evi lykke? Nei før då bi dæ ikkje lykke, man får dæ ikkje bra mæ et liv utn svegninga. Å di svegningan e dæ menneskets egoisme som skapa. Etn din egen eller andres. E trur jo at di som ikkje har dæ bra pga. andres egoisme og ondheit, di har nok mæ dæ, å treng ikje å la sin egen egoisme gjær at live ikke e 100% Men di som verkeli har alt, di klar fint å bruk sin egen egoisme tel å få en down periode. E sei ikkje dæ at alle nedturan man har her i livet e man sjøll skyld i, nei før sånn e dæ ikkje...men man har behov før upp og nedtura. Å vesst ikkje miljøe og omgivelsan laga dæ, så gjær man dæ sjøll. Før då kan man opplev lykke!

Så konklusjonn min her bi liksom at vesst man såm gammel, (då mein e kanskje 79 år vesst man e heldi å bi så gammel) kan sett se ner i en stol å tenk; åj så bra et liv e ha levd, e e verkeli førnøyd! Då har man gjort dæ stort. Nu ska e jo vær realistisk( å ikkje så naiv som mange vil sei e e) å sei at dæ e meget få som vil vær så heldi, meget få...Kankje grunnen tel nettopp dæ e at dæ e meget få som våkna opp om morran å tenk; å så fint, en ny dag! som e kan fyll mæ ka som helst!..Men man må lev etter forholdan, man kan i allefall prøv å gjær dagen så bra som muli. Å prøv meir å tenk over dæ når man e i godt humør, og teng som gjær en glad. Positiv tankegang bygg d opp som person, destruktiv tankegang sjær dæ motsatte.

Man må vær flenk å lev i NU`e. Dæ e her å nu som gjeld... ikkje tenk på morradagens bekymring, ikkje på dæ du sku ha gjort eller valgt annerledes..Tenk nu, dæ e nu e lev, å dæ e nu e har muliheita tel å gjær mett liv vært å lev!

Så alle sammen gå ut å lev!!

(hærremin e høres jo ut som en eller anna predikant.....jaja..)

Jau!

2007-10-15T14:01:00.000-07:00

eTTER OPPFORDRING FRA MIN KJÆRE TANTE MARIT (oysann...) ska e nu skriv litt her inne på dennan bloggen her. Ja dæ e længe sia sist, å ka ska e sei..? nei e veit ikkje ka du vil vett tante. Ja e skriv tel d, før e regna mæ du e den einaste som kommer tel å læs her inne på sien mine. Akkurat nu sku e e egentli ha lagt me, før e e ustyrteli trøtt. For i frå bergen i morrest kl hall 5, så bar dæ rett på skola. Ska egentli sei at e ha vor ganske så flitti i dag, e har vaska å rødda romme, baka brø, å vor å jogga..ikkje værst...kan ikkje sei dæ e kvær dag.

E e nu vældi eventyrløstn før tia, å prøva å pønsk ut et skikkeli eventyr..om dæ bi høge toppa, eskimoa, sæter, eller kanskje alt, får vi sjå på, men nokka bi dæ i værtfall! e litt travelt før tia, mæ masse reising mæ volleyballn...va i førde førrige hælg å tapt, ska tel stavanger neste hælg å vinn:)

Straks e dæ ut i praksis før min del, e havna på st. Olav på kirurgisk avd. mage,tarm, gastro avdelinga.Dæ kan bi spennanes. Kanskje litt masse bæsj, men overlev nok dæ ;)

Ellers så ja nei nu trur e e går tel sengs.....natta!

Hitra.."The island of adventures!"

2007-04-22T11:00:00.000-07:00

Je je nu sett e då her, på Hitra, dennan mæktie øya ute i Trondheimsfjordn..

Å før di som lura så bor e då ikkje i telt, vi fann ei dam som førbarma se over oss, så vi fekk oss en litn hybel i kjellarn hennes, å her trives vi gått når snystormen herja uttafør..ja då e e litt gla før at e ikkje ligg å hutra ute i et telt..nei nån gånga e dæ gått mæ sivilisasjonens goder...

Ja appropo goder, dennan øya her ho har alt! Då mein e alt! dæ bor knape 4000 menneska på dennan øya som e den 7 største i vårres utstrakte land. Å dokker ana ikkje ka dissan usle menneskan har her..e nævn i mengder: To kjøpesenter( e gjæntar TO) Svømmebaseng, idrettshall, treningsstudio, kino, museum, klatrevægg, å bowling...Ja heilt utruli e dæ! E veit då svartn kosjn di skaffa alle pengan tel å driv alle dissan butikkan. Før ja e har nu i mi fritid( Når e ikkje e i praksis på dæ heilt nyoppussa sykehjemme) gådd å tusla i sentrum..å dæ e jo ikkje en sjel å sjå, heilt folketomt! Kor e menneskan, kor e folkan som ska støtt opp om di 4 dagligvarenbutikkan, to sportsbutikkan ja osv...Ikkje en sjel å sjå..

Man merka jo at dæ her ikkje e en så stor plass, ikkje veit e men når dæ kjæm nån nye tel engeløya stirra e då så sinnsykt på dennan persoon som om dæ sku vær et væsn frå en anna planet...hmm..dæ e i allefall sånn vi føl oss her. Planlægg å kjøp oss en caps mæ norskt flagg, å gå å sei : Ja Norsk ja, vi også..:)

Kor e dæ folk hæng?, her testa vi ut kystmuseet...

Ja alle dissan fasilitetan ha jo vor heilt i blenken å benøtta se a vesst man bærre har pæng, men når man betal to hybla så sei dæ se skjøll at dæ e skrallt mæ sånnt...så då går dagan i å skravvel mæ gamlingan på heimen...Ja dæ e ikkje nå å klag på der heller, kan jo ikkje akkurat sei e e overarbeid. Her før en dag så satt e å søngt salma så skjela resta i sekkert 3 tima! Vesst ikkje e kjæm tel himmels så veit ikkje e ka han der oppe e ute etter!

Ganske arti dæ dær egentli, at folk bi så gla i å søng når di bi gammel, ja å då gjær dæ jo ingenteng om man e døv å ikkje hør hverken kosjn toneleie eller kosjnt tempo di anner søng, nei alt har liksom sin sjarm....festli!

Ja nu byn dettan innlegge å bi så langt at ingen gidd å læs dæ, så dæ e bæst at e avslutta..ikkje førdæ dæ rennj jo ikkje inn a komentara her då...Skjærp dokker!!!

Skyt de en hjort å fræs den gått, vi høres!!

Oppdatering i mett givende liv!

2007-04-01T09:16:00.000-07:00

Ja då va dæ vael påtide mæ ei oppdatering i ka som sjker i Ingebjørg sett liv.. Jo grunn tel at dæ har vor litn aktivitet her inne e vel før at e føl at dæ har skjedd lite intressange teng i min kværdag. Om dæ stæmm bi vel opp tel dokker å bestæmm, å bi dettan ei ultragørr læsning så e dæ jo bærre å slutt å læs å sur videre.. I værtfall, di siste månan har nu rast agåre, dæ har gådd frå vinter tel et meir vårli utseende her i Trondheim by. Dettan e e både og førnøyd mæ. Dæ e jo allti litt deili å slæpp å kle på se en heil haug mæ klea før å gå ut, så når du kjæm inn på bussn bi dæ skiitvarmt sånn at mann må kle a se igjen, så ut i kulda igjen...men dæ e jo trist før e sku gjærna ha stådd litt meire på di herre plankan som seila nerover i puddere..Kan ikkje sei at førrige helgs topptur akkurat va sørfing i pudder, dæ va vel meir staking i lim,alt før mildt...1800 høydemeter før den nerturn va ikkje heilt sinnsyk, men en fin tur dæ va dæ:)

Så har e nu fådd praksisplass på entn Hitra eller Frøya over påsk..der ska e vær i 7 uk! Ikkje veit e ka e ska e ska gjær derute, men nokka finn e nok på. Har ikkje funn plass å bo enda så e ser før me 7 uka i telt..ja e kødda ikkje har seriøst vurdert dæ, trur dæ unn ha vor spennanes, ja vest dæ e ingen som trur e grei dæ så e e villi tel å inngå et veddemål, her å nu...E dæ nån som trur e ikkje grei å hold ut i telt på Hitra i 7 uk??

Nu gleda e me heilt sykt tel å kom heim tel påsk!! Bi dritbra!Koffør e gleda me tel å kom heim tel den øde lille øya mæ nestn ingen innbyggera, en butikk, å ingen kino spør du kanskje d..men dæ ska e sei d at ja dæ e digg å kom heim tel ho mamma..I allefall når man sett i Trondheim å ingen anner e her, då bi dæ bra!

Kjøss me i ræva nu e e lei a å skriv, så dæ e bærre å kommenter om dokker syns dæ her e strengt unødvendi, altså at e pjatta om mett givende liv....jeje
fred ut!

Kan man vær arveli belasta av distrèheit??

2007-01-31T04:00:00.000-08:00

E e overbevist om at dæ går ann!

Dæ har længe vor kjennt at familien Aalstad ikke har vor av di mæst strukturerte og påpasselie folkan på dennan kloden(beklager vest nån føl se støtt) Ofte hørt i slekta: "har du sedd...kor e den derre...e hadd den jo her nettopp!..."

Å dæ e vel en grunn før at vi kødda litt mæ kvaranner .Vi alle huska når vi va på skitur i Sverige, å søskenbarnen mine hadd tadd alle slalomskien å alt utstyre frå biln tel ho mamma mens ho va inne på butikken...då ho kom ut vart ho tæmmeli oppgjedd å utbraut: alt e borte, alt e borte!!

E som hadd ei vess tru å håp om at e sku ha komma me unna den værste distrèheita, men nu har e bevist at e tok feil..

Dæ skjer fort å utn at e skjønna nåkka. Først va d bankkorte, d e sporlaust førsvunn. E kan leksom ikkje lenger skyll på han tyven som va her i høst å stjælt pc`n min i høst. Dæ begynnt mæ pc`n så etterkvært fann e ut at dæ va masse teng som stadi førsvann, lader tel videokamera, lader tel fotoapparat, i pod, huv, ullskjort, ja you name it! Va egentli ganske greitt å ha nån å skyll på...

Men den ti e åver, nu må e innsjå dæ en gang før alle, e e ei sotpungmus! E skjønna d ikkje, å dæ e litt urettfærrdi at dæ ska vær sånn at nån leksom bærre har kontroll. Di ana ikkje kor lætt di har dæ..slæpp å gå inn å ut a romm 15 ganga før di kan fer ut, førdæ di kommer på at di glømt busskort, så pengbok, så glømt di å lås, så va d vinndue, ja åsså mobiln...d e hart!

Å dæ hjælp jo ikkje særli at e e heilt gullfesk!

Dæ va ikkje nok mæ at bankkorte e borte å bankkjerringa ikkje vil send me et nytt før dæ har vor spærra ei uk, før" dæ kan jo vær du finn dæ!" Ta d ei pøls å gnafs den godt, sei bærre e, dæ dokka ikkje opp! Nei e fann også ut at sertifikate mett e borte..

E sku kjør tel Lier på volleyball cup, men d ser dåli ut! Å et imidlertidi sertifikat kan e sjå langt etter når e ikkje har nå legitimasjon! Dæ e hart å vær ingebjørg, å telhør Aalstadslækta..E bærre spør, e dæ nån som har nån hete tips??ja, så e tia inne før å førtæll, kom mæ di, e venta..!!

Allways loock on the bright side of life!

Jauda, sånn går nu dagan...

2007-01-30T16:58:00.000-08:00

Nu e d jo ei stunnd sia sist e va her inne å gjo nå førnufti på dennan sia mi, så i dag tenk e e sku gjær nokka. Plann va å legg tel et usselt lite bilde, men mine nerdekunnskapa strækk se atter en gang ikkje så langt, så vesst d e nån som har nån hete tips, så taes di i mot mæ takk:)

Ellers veit e ikkje om e har nokka interessant å berrætt, men e kan jo førtæll at e va i Åre å sto ski i førrige hælg, d gikk nu sånn passe etter førventningan.. E hadd jo invalidisert me sånn hallveis etter d tryne e hadd i oppdal før nu ..ja d bi vel over 14 daga sia, så e kan vel ikkje akkurat skryt av ferdiheitan mine..Men d kom se, å på søndagen så susa dæ gått runjt øyran! E hadd sykt løst å hopp, men e va ansvali å ikkje gjor d, e ska spæll rankingturnering i Lier nu tel helga så då va lage avhenngi a en funksjonell legger...ofrer alt sei e bærre!

E d ellers nå skiit å berrætt, ja! Steigen e en gång før alle satt på karte! Før en patriot som me, kom dettan mæ strømbrudde som en gave frå himmeln. Finnes d nå beire reklame før den stakkars lille kommun vårres? nei, e rur ikkje d! TV2 , nrk, vg, natoinen, p1,p2,p3,p4, og kanal 24, ja d einaste di snakka om va dennan kommun i nord som i 6 døgn har vor utn strøm! Væl å mærke kan d diskuteres om d va go reklame når di intervjua di mæst innjgarva gammlingan di kunn finn, men alle monner drar e d jo nå som heit. E huska fræssn en gng stømmen va borte i 4 daga, e synns d va kanonkoseli, stearinlys, mat på vedovn, å heilt mørt. d e nok ikkje så koseli før han pappa som mått hiv masse melk rætt i møkkerkjellern...men får sjå om d ikkje bi nå erstatning der ja,.. En teng e i allefall bra, nu kann i værtfall sei at e kjæm i frå Steigen utn at nån spør kor dæ e!!

Længe leve Steigen!

Sukk...

2007-01-15T10:26:00.000-08:00

Live e hart..! E har længe venta på den første dagen mæ skien på føttern, snyen som lava, kulda beit i annsekte, å telemarksvengan satt spikra i føttern..den dagen trudd e sku kom i går, men bei ikkje heilt som e førventa me...
E va på Oppdal å hadd gleda me heile hælga, røktan gikk om at nu va d åpna mange heisa, å snyførholdan va ok..Så dettan sku bi bra!
Våkna på morran mæ gått mot, då e kjika ut vindue lava snyen ner.Når vi nerma oss Oppdal kribla d gått i føttern, endeli sku e få kjør ski! Så bynnt probleman..Vi prøvd først Vangslia, men vi kom oss ikkje opp.Biln tel bærumskompisen tel han Morten sku vesstnok vær vældi bra, men den vist se ikkje å håll mål., vi kom oss ikkje opp i Hovden heller. Å når vi hadd problemer mæ siste bakke tel stølen, såg dæ mørt ut, Morten bynnt å bannes...(å d ska litt tel..)å e frøkta at d va den dagen.Men vi e jo tross alt Nordlænninga å fann ut at vi ikkje kunn gje oss så lætt, så vi (e å Morten) la oss på panstre, mens Bærumdud`n osa oppigjønna bakken, å vi klart d akkurat!!!Flaks!
Men du må ikkje tru historia e færdi , nei langt i fra..fredag den trettne kanj gå å lægg se! D vi hadd kommen fram, bynnt d å bløs, ikkje reint lite heller, d va ikkje fleir en en heis som vart åpna... Men en heis e beir en ingen, tenkte severinsuveren..Hustri å kallt va d, å di to første turan bar præg a at d va ei stunnd sia e har stådd ski.....litt tryning her å der, snykov å lite sekt..Men d va på tredje turn d skjedd..E satt utfør mæ gått mot, som allti, men dennan gangen bløst d litt ekstra, whiteout, e såg ikkje en drit..men forsatt ltt tel.En venstresveng, en høyre, en vens..då va d gjort! Dæ uungåelie hadd skjedd, å skadn va et faktum..E kjørt fra skara og mett i svengen kom laussnyen, skia å fotn skjært ut å bak ,mens knee å e for anner veien..Ankeln va tvista, å e mått karr me ner bakken.Men e villt ikkje innsjå at dagen va ødelagt, så etter en halv timers pause, va mote tebake, å e for opp heisn...angra krafti når e sto på toppen, å d dundra i fotn...Så den turn va bærre å drit langt i, nu mått e bærre kom me ner den bakken! Etter masse komling, å rutsjing på ræva va e nere..., ja temmeli langt nere..

Dæ va en dag som sku bi så fin, såm vart så fæl...ja ja nu bi d hybelsetting i allefall dennan uka. Næste hælg ska e tel Åre å stå på ski, å e har bestæmt at e ska vær bra tel då, så gudan har bærre mæ å hør etter, eller så bryt hælvette laus!!

Takk for me..

Ventetia e over!

2006-12-17T10:48:00.000-08:00

Længe har e mæ frykt gådd hørt på dissan vise menn som har snakka om at polan smelta, d bi ingen kvit jul, å ingen sny..ja om nån år så får vi bærre tre årsti, vinter ka e d??E bedd tel gudan utallie ganga om at dissan kvite fillan må rammel ner frå himmeln, kulda må kom, å påskeliljen må dø! Men ingen har hørt mine bønner, inntill i morrest.
E våkna ganske tili, slo opp øyan, romme snurra, ja d va akkurat som e frykta. Dæ såg ut som om d sku bi en hard dag,etter gårsdagens utskjeielsa. Hadd vor på juleøltest som va meget vællykket:) ingen uggen mage, ingen spying, å masse gått øl! Men sku dagenderpå kom å ødelægg alt? Eksamens læsing mæ han Tor mæ hammern i haue, ja e frykta dæ værste i morrest, men der tok e feil...Sia e ikkje har vindua som går ann å sjå gjennom gikk d ei stund før e mærka dennan vælsigna kvite massn som låg ute.
Men når e va komma me opp,(dæ va her han Tor verkeli hammra laus) og våkna litt gikk e ut på kjøkkene, kor vi har store vindua, å der kunnj e ikkje unngå å oppdag dæ; sny!!
Halleluja!!Mærka at formen steig betrakteli, følt faktisk at e kunnj finn fram skien mæ en gång! Global warming du leksom, han kom, han bi, å han tillfredstilla me!

ja så får vi før alles del håp at snyen ligg æ heime på den vakre øya mi også, før i morra tar e farvæll mæ sivilisasjon å fer heim tel ho mamma å jula, bi digg!

Her kommer vinter`n, her kommer den lange fine tia...

2006-12-13T16:19:00.000-08:00

Her kjæm dæ første lille utsnette av dennj vakre øya!

bloggebøgga

2006-12-13T15:06:00.001-08:00

Ingebjørg har blitt en blogger! Hurra. Vel og merke er det hennes behjelpelige søskenbarn, signe den erfarene blogger som skriver disse ord. Må bare hjelpe stakkars bøgga litt igang, men la oss håpe hun blir flittig og beriker oss med sine livserfariner og dype tanker på denne blogg.

Lenge leve bloggbøgg